Universitetene vil redde klimaet. Samtidig strømmer pengene inn fra oljeselskapene

«Kode rød» for planeten, konkluderte FNs generalsekretær, António Guterres, etter at FNs klimapanel la fram sin foreløpig siste rapport. Det er allerede to år og utallige flommer og skogbranner siden.

I mellomtiden har pengene fra oljeindustrien strømmet inn til norske kunnskapsinstitusjoner. Det viser en fersk kartlegging Khrono har gjort av bidragene fra olje- og gassindustrien til universitetene.

Mest omtalt er Equinors sponsoravtale med sektoren. Den såkalte Akademiaavtalen sørget for at NTNU alene noterte rundt 50 millioner ekstra i regnskapet for 2022. 

Siden avtalen først ble signert i 2014, har det statlige oljeselskapet pumpet oppunder 700 millioner kroner inn i universitetene. I tillegg kommer bidrag utenom avtalen.

Men listen over selskaper som betaler for forskning ved norske universiteter er mye lengre.

Aker, Shell, Exxon

BP, Aker, DNO, Okea, ConocoPhillips, Shell, Total, ExxonMobil. Dette er bare noen av selskapene som opererer på norsk sokkel, og som årlig sender penger til de fem universitetene som er størst på petroleumsforskning i Norge: NTNU, Universitetet i Bergen, universitetene i Tromsø og i Stavanger og Universitetet i Oslo.

I 2022 betalte olje- og gassnæringen cirka 200 millioner kroner i direkte bidrag til disse. I løpet av de siste fem årene har de fem universitetene ifølge Khronos anslag samlet mottatt oppunder en milliard kroner (se faktaboks).

De samme universitetene har alle tunge bærekraftssatsinger i porteføljen og profilerer seg som krumtapper i kampen for å løse klimakrisen.

— Nå må vel snart alle forstå at forskning for framtiden ikke er smart å styre mot olje og gass, sier fagdirektør på Havforskningsinstituttet og professor ved Universitetet i Bergen, Peter M. Haugan.

Haugan har i mange år kritisert koplingene mellom olje- og gassnæringen og universitetene. Han har tidligere vært sentral i UiBs bærekraftssatsing og har vært leder av FNs havforskningskommisjon.

— Et institusjonelt samarbeid har en politisk virkning. Det gir samarbeidspartner en «social license to operate». Universiteter kan ikke neglisjere dette eller løpe fra sitt samfunnsansvar under henvisning til akademisk frihet, sier Haugan.

Se hva rektorene ved to av universitetene svarer på kritikken.

Figuren under viser hvordan tilskuddene fordeler seg på de fem universitetene i 2022.

Smøring fra Borten Moe

Mest penger får det største universitetet, NTNU.

I 2022 mottok universitetet totalt 73 millioner kroner fra mer enn 20 forskjellige selskaper med tilknytning til oljesektoren. 50 av disse millionene kom fra Akademiaavtalen med Equinor. 23 millioner kroner kom til NTNU fra andre selskaper i fjor.

Mest ga Neptune Energy med 4,5 millioner. I tillegg til å pumpe og lete etter olje og gass i Nordsjøen og i Barentshavet, opererer selskapet i Afrika og Sørøst-Asia.

Dernest følger oljeselskapet Okea, som betalte NTNU ca. 3,6 millioner kroner i 2022. På det tidspunktet var en av selskapets grunnleggere, Ola Borten Moe, fortsatt forsknings- og høyere utdanningsminister. Han var dessuten Okeas tiende største aksjonær.

De neste selskapene på listen er oljeserviceselskapet Petricore (3,3 millioner) og Total E & P, den norske avleggeren av den franske oljegiganten Total (3 millioner).

PAkkurat nå forhandler Equinor og universitetene om en tredje avtaleperiode for Akademiaavtalen som skal gjelde fra 2024.

Den første avtalen med Equinor ble inngått i 2014 og sørget for at det som den gang het Statoil, plusset 360 millioner kroner på universitetenes budsjetter fram til 2019. Det året ble en ny avtale signert som sikret nye 300 millioner til forskning fordelt på fem år.

Også Norges Handelshøyskole (NHH) er del av denne avtalen og får 35 millioner kroner.

Røkke-olje i Bergen

Equinor er også største enkeltstående bidragsyter ved Universitetet i Bergen (UiB). Men der kom vel 60 prosent av pengene fra andre selskaper i 2022. 

Samlet fikk universitetet 48 millioner.

På listen over de største bidragsytere som er knyttet til olje- og gassindustrien, står Wintershall (4,6 mill.), Neptune (2,6 millioner) og Total (1,5 millioner). Den største gaven, etter Equinor, ga Aker BP. 9,3 millioner var bidraget fra Kjell Inge Røkkes oljeselskap i 2022.

Ifølge UiB har universitetet regnskapsført om lag 132 millioner kroner i tilskudd i løpet av fem år fra 2018 til 2022. Litt over halvparten kom gjennom Akademiaavtalen, resten fra andre selskaper og prosjekter. 

Equinor-millioner i Stavanger

Universitetet i Stavanger (UiS) oppgir å ha mottatt omtrent 23 millioner kroner i 2022. 10 millioner av dette kommer fra Equinor, resten fra andre selskaper. Den største sponsoren i Stavanger utenom Equinor er Aker BP, som betalte universitetet nær 4 millioner i 2022.

UiS opplyser til Khrono at tilskuddene er del av større prosjektsamarbeid, der perioden kan strekke seg over flere år. Summene kan dermed variere fra år til år. I praksis kan dermed det totale bidraget frå olje- og gassnæringen i 2022 være noe høyere — eller lavere — enn det som kommer fram av oversikten.

… og i Tromsø

UiT Norges arktiske universitet oppgir å ha mottatt knappe 9 millioner totalt fra olje- og gasselskapene i 2022. Nesten 7 millioner kom fra Equinor. Også i Tromsø kan tallene variere betydelig fra år til år, ettersom prosjekter kan strekke seg over lengre tid. 

Utenom Equinor mottok UiT de største beløpene fra Aker BP og ConocoPhillips.

UiT mottok 70 millioner kroner samlet fra 2018—2022.

190 millioner til Oslo

Universitetet i Oslo oppgir å ha mottatt nesten 27 millioner i 2022. 

I femårsperioden har UiO mottatt 190 millioner kroner fra selskaper knyttet til olje- og gassnæringen, ifølge uttrekk de selv har gjort fra sine regnskaper.

UiO opplyser til Khrono at listen de har levert «kan ha enkelte mangler, f eks for tilfeller der det er indirekte bidrag/inntekter som kommer via tredjepart».

Samtidig er selskaper som ikke faller inn under kategorien «direkte eller indirekte knyttet til olje- og energibransjen», med på listen.

På listen universitetet har sendt Khrono, står Equinor og Shell, men også Statkraft, Norsk romsenter og gjødsel- og kjemikalieprodusenten Yara.

Generelt går deler av pengene som selskapene gir til universitetene til grønne prosjekter, som utvikling av grunnforskning knyttet til fornybar energi. Andre deler går til forskning som bidrar til leting og ekspansjon av oljeproduksjonen.

Ifølge Equinor går i underkant av 40 prosent av de 315 millioner kronene de overfører gjennom Akademiaavtalen i perioden 2019—2023, til «grunnforskning knyttet til det grønne skiftet og fornybar energi».

Like mye går til petroleumsforskning, mens 20 prosent ikke er definert.

Ifølge en ny rapport fra Norsk klimastiftelse gikk 86 prosent av Equinors investeringsbudsjett på 10 milliarder dollar til olje og gass i 2022.

Fortsatt fossilt

Utfasing av olje- og gass til fordel for satsing på fornybar energi er — blant annet ifølge FNs generalsekretær — prekært for å kunne unngå eller begrense en global klimakatastrofe.

Fossile brensler står for omtrent 75 prosent av verdens utslipp av klimagasser.

Derfor er det også blitt lagt politisk press på oljeselskapene for å vri virksomheten mot utvikling av ny og grønn energi. Flere av prosjektene selskapene betaler for på universitetene er nettopp slike prosjekter som skal bidra til det grønne skiftet. De fleste av de store selskapene har ambisiøse planer om å utvikle fornybar energiproduksjon. Samtidig har de sluttet å kalle seg nettopp det, oljeselskaper. Statoil byttet navn til Equinor i 2017.

Men fortsatt er oljeselskapenes energiproduksjon i all hovedsak fossil: I 2022 var 0,4 prosent av energien Equinor produserte fornybar. 

Det siste årene har miljøorganisasjonene oftere gått til rettsapparatet for å få fart på omstillingen. Stadig flere søksmål blitt rett både mot selskaper og stater (blant annet i Norge). Mellom 2017 og 2022 økte antallet klimasøksmål i verden fra 884 til 2180.

Tidligere i høst gikk rekke miljøorganisasjoner i Frankrike og USA sammen om et klimasøksmål mot Total, en av de årvisse bidragsyterne til norske universiteter.

Protestene mot koblingene til oljeindustrien kommer også fra innsiden av universitetene. Før sommeren okkuperte klimaaktivister universiteter i en rekke europeisk land.

I 2022 signerte 500 akademikerne et opprop for å få britiske og amerikanske universiteter til å kutte båndene til oljeindustrien. Oppropet sammenlignet finansiering av klimaforskning, (som foregår ved de samme universitetene) med å la tobakksindustrien finansiere helseforskning.

Også i Norge har akademikere stilt seg i spissen for protester mot blant annet Equinor de siste årene, og kampanjer fra studenter og ansatte har vært med på presse fram mer ambisiøse klimamål for driften av institusjonene selv.

Grønne rektorer

I all hovedsak er det de fem «gamle» forskningsuniversitetene, i tillegg til Universitetet i Stavanger og NHH, som mottar penger fra olje- og gassrelatert industri. Men enkelte bidrag går også andre steder.

Høgskulen på Vestlandet har fått penger fra Faroe Petroleum (nå DNO), Universitetet i Sørøst-Norge har ført opp en knapp million fra oljeserviceselskapet PGS Geophysical.

Khrono undersøkte også i 2019 omfanget av eksterne bidrag fra olje- og energiselskapene til akademia i 2019. Den gang gikk 215 millioner kroner fra oljebransjen til universitetene. Equinor var, som i dag, største bidragsyter og NTNU største mottaker. Aker BP var da som nå nest største sponsor.

Samtidig som pengene renner inn fra olje- og gasselskapene — mange de siste årene omdøpt til energiselskaper — har det grønne skiftet funnet seg til rette i universitetenes strategidokumenter:

• Universitetet i Bergen skal bli «klimanøytralt» om seks år og har i flere år profilert seg som «bærekraftsuniversitet». 
• Universitetet i Stavanger, ledet av petroleumsøkonomen Klaus Mohn, har lansert en «grønn strategi» og skal gå fra «oljeuniversitet» til «omstillingsuniversitet». 
• NTNU har erklært bærekraft som et av satsingsområdene de kommende årene. «Klimakrisen står fram som vår tids største utfordring», heter det på nettsidene.
•  UiO skal ta ansvar (…), heter det i Universitet i Oslos strategi.

Mohn er også medlem i det statlige Klimautvalet som nylig la fram sin rapport, blant annet med en anbefaling om stans i letingen etter ny olje. 

Rektorene har til nå forsvart pengegavene fra olje- og gassindustrien og argumentert for at de er nødvendige for å sikre penger til grønne satsinger.

Lite tyder på at FNs generalsekretær følger argumentasjonen.

— Tretti sølvpenger

«Alarmklokkene er øredøvende og bevisene ugjendrivelige», sa António Guterres, generalsekretæren, da FNs klimapanel for to år siden la fram sin sjette og foreløpig siste rapport.

«Det er kode rød».

På en pressekonferanse i juni i år pekte han direkte på den globale oljeindustrien, som i fjor hadde et samlet overskudd på fire billioner (fire tusen milliarder) dollar. For hver dollar går bare fire cent til fornybar energi og karbonfangst.

— Å bytte bort framtiden for tretti sølvpenger er umoralsk, sa han.

Peter M. Haugan mener tiden er overmoden for at norske universiteter kvitter seg med «oljeporteføljen». 

— Universitetenes rolle er ikke å perfeksjonere moden teknologi i veletablerte næringer, men å være kreative og nyskapende. Universiteter som legger inn «svarte» oljeprosjekter i samarbeid med selskapene bidrar til å legitimere den norske oljefortellingen om at dette varer evig.