Rektor: — Ikke verre å samarbeide med olje­næringen enn med andre

— Jeg tror det går an å ha flere tanker i hodet samtidig. Skal vi nå målene i Parisavtalen, må olje og gass fases ut i Norge og internasjonalt, over tid. Men inntil videre er dette en viktig og legitim næring. Vi bidrar gjerne med kunnskap om hvordan næringen kan omstilles. Det er det vårt arbeid retter seg inn på, sier rektor ved Universitetet i Stavanger (UiS), Klaus Mohn.

Rektoren, som selv har bakgrunn som sjeføkonom i Equinor, mener Stavanger ikke lenger fortjener stempelet «oljebyen», og universitetet er etter hans syn ikke et «oljeuniversitet».

— Vi prøver å vri bort disse begrepene. Vi tenker på oss selv som et omstillingsuniversitet. Det er svakt belegg for å kalle oss et oljeuniversitet. Per i dag er under tre prosent av våre studenter på et oljerelatert studium.

— Ikke motsetning

Tall Khrono har hentet inn viser at fem universiteter ble sponset med omtrent en milliard kroner i løpet av de fem siste årene. Universitetet i Stavanger er ett av dem. Mest gikk til NTNU.

Klaus Mohn mener pengene fra oljeselskapene ikke er noe problem for universitetets uavhengige stilling som forskningsinstitusjon.

— Omstilling vil ta tid. Jeg klarer ikke å se at det ikke skulle være greit å samarbeide med denne næringen. Tilskuddene det er snakk om her, utgjør dessuten en veldig liten del av vårt totale budsjett, sier UiS-rektoren.

Han mener det heller ikke er noen motsetning i å skulle være foregangsuniversitet for klima og grønn omstilling – og samtidig motta pengestøtte fra oljeselskapene.

— Dette er ikke en motsetning. Vi er opptatt av å samarbeide med næringslivet for å møte vår strategi. De pengene vi får fra næringslivet, inkludert olje og gass, er i hovedsak i tråd med dette, sier Mohn og legger til:

— For å tøye det litt: 20 prosent av din og min lønn er oljepenger. Slik sett har jeg vansker med å se at det skal være verre å samarbeide med denne næringen enn andre, så lenge det støtter opp om vår strategi for grønn omstilling.

NTNU: Ansvar og muligheter

Khrono har også kontaktet NTNU og bedt om kommentarer fra Anne Borg og har mottatt svar på e-post:

— NTNU har et langvarig samarbeid med petroleumsnæringen. Vi var med på å utvikle den, og vi utdanner kandidater til den. NTNU er den største samarbeidspartneren Equinor har blant universitetene. Det gir et ansvar, men også muligheter, skriver hun.

Hun forteller at universitetet høsten 2021 inngikk en ny samarbeidsavtale med Equinor: «Bærekraftssamarbeid mot 2050». 

— Vi tenkte oss grundig om før vi gikk inn i denne avtalen, men den omfatter nye og bærekraftige energisystemer, økologi og samfunnsvirkningene av energiomstilling. Omstilling krever forskningsbaserte løsninger og samarbeid mellom industri og universitet. Det handler også om mer enn teknologi, det handler om tema som naturmangfold, økologi og sosiale virkninger. Samarbeidet er en viktig mulighet for NTNU til å bidra til det grønne skiftet. Vi skal være en bidragsyter til bærekraftig omstilling, også innenfor energiområdet, skriver Anne Borg.

Klima

Universitetene vil redde klimaet. Samtidig strømmer pengene inn fra oljeselskapene