Universitetene sier nei til å utlevere forskernes faglige diskusjoner

Tirsdag skrev Khrono om ME-forskere som mottar store innsynsbegjæringer. Anonyme avsendere ber om å få innsyn i alle dokumentene i forskningsprosjekter de jobber med.

Forskerne etterlyste en klargjøring av hva som er offentlig og hva de må levere ut. Gjelder offentlighetsloven også faglig korrespondanse om forskning mellom forskere i et forskningsprosjekt, for eksempel artikkelutkast, faglige diskusjoner eller utveksling av forskningsdata?

Nå sier tre av de største universitetene i Norge klart og tydelig nei til at intern kommunikasjon i en forskergruppe er offentlig.

— Dette er kjempeviktig. Dette handler jo om den akademisk friheten, sier rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo (UiO).

— Kommunikasjon internt i en forskningsgruppe – mellom en veileder og stipendiat, mellom en forsker i Trondheim og én i Oslo – er en del av forskningsprosessen. Og det er ekstremt viktig at man kan ha en dialog som en del av forskningsprosessen. Det må være soleklart at dette ikke er noe som kan være utsatt for innsyn, mener han.

Stølen sier at det er denne måten UiO praktiserer regelverket på. Men UiO-ansatte Khrono intervjuet, etterlyste en klargjøring av regelverket.

— Da må vi gjøre det, sier Stølen.

— Jeg kan ikke se bort ifra at det er noen avvik. Og det er mitt ansvar å få tydeliggjort dette på universitetet.

UiB-rektor: — Ikke er saksdokumenter

Rektor Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen er på linje med Stølen. I en skriftlig kommentar sier hun:

— Universitetet i Bergen mener at dokumenter som blir til som del av en forskningsprosess, ikke er saksdokumenter i offentlighetslovens forstand.

Hun presiserer at universitetet skal sikre åpenhet om resultatene av forskningen.

— Det er et grunnleggende prinsipp at resultater av forskningen skal være åpent tilgjengelig og at metodene skal være kjent og etterprøvbare. Dette følger av normer for god vitenskapelig praksis, ikke som følge av bestemmelser i offentlighetsloven.

Forskningsdirektør Yngve Foss ved OsloMet istemmer:

— Man kan ikke med hjemmel i offentlighetsloven kreve innsyn i for eksempel e-post til en forsker innenfor samme gruppe, med for eksempel et artikkelutkast, noe som er del av en faglig diskusjon, utveksling av data med mer, fordi dette ikke faller inn under lovens dokumentbegrep.

Han understreker at de skiller mellom pågående og ferdigstilte forskningsprosjekter. Universitets- og høgskoleloven har krav om åpenhet om resultater fra forskning.

Presseforbundet er enig

Nestor på feltet, professor emeritus Jan Fridthjof Bernt, uttalte i Khronos artikkel at han mente intern forskningskorrespondanse ikke er offentlig. Han får støtte fra andre eksperter.

• Les mer: Jan Fridthjof Bernt: – Vil gi helt uakseptable skadevirkninger for forskningen

— Jeg er enig i at det som gjelder finansiering og søknader, nok faller innenfor offentlighetsloven. Men det som gjelder konkrete forskningsprosjekter, vil nok falle utenfor, sier Kristine Foss, som er jurist i Norsk Presseforbund.

— Det kan jo sammenlignes med interne dokumenter. Det er anledning til å unnta disse fra offentlighet på et tidlig tidspunkt hvis det kan skade saksbehandlingen å gi innsyn. Det samme kan vel anføres for forskning – at det vil være skadelig å for prosessen å gi innsyn underveis. Det er forståelig at foreløpige skisser og resultater må beskyttes i forskning, fortsetter hun.

Hun viser også at det er lovhjemmel for å unnta intern korrespondanse. Foss antar at for eksempel artikkelutkast og oversendelse av forskningsdata faller inn under dette unntaket.

Diskusjon med kollega

I forskningsprosjektet Khrono omtalte, var det for eksempel én som ville ha «all korrespondanse» til og fra prosjektlederen og stipendiaten i prosjektet.

Professor ved Universitetet i Tromsø og ekspert på offentlighetsloven Johan Aulstad kommenterer dette slik:

— For å få en doktorgrad, er det et krav at du skal gjøre et selvstendig arbeid. Det vil si at du må komme med noe nytt. Og hvis du har en diskusjon om dette med en kollega, og dette blir offentlig, så er ikke dette nytt lenger, sier Aulstad ved Universitetet i Tromsø.

Aulstad har også skrevet en bok om innsynsrett.

SMS-ene dine kan være offentlige

Men forøvrig er alle saksdokumenter ved universiteter og høgskoler omfattet av offentlighetsloven, og alle kan be om innsyn i dem.

— Det er dokumenter som universiteter og høgskoler mottar eller sender ut i kraft av å være universiteter og høgskoler. Altså ting de ansatte mottar i kraft av å være ansatt der. Og det har ingen ting å si hvordan det kommer inn, om det kommer på privat e-post eller SMS, sier Kristine Foss i Presseforbundet.

— For eksempel en påmelding til en forskningskonferanse?

— Ja, det høres ikke ut som noe som kan unntas. Det er også noe man gjør som ansatt, sier hun.

– Så hvis noen for eksempel foreslår et møte på SMS, så er den i utgangspunktet offentlig?

— Ja. SMS-er er også omfattet av innsynsretten.

Ingen kan riktignok kreve å få se alle SMS-ene dine eller hele innboksen i e-posten din. Men man kan for eksempel be om innsyn i all SMS-korrespondanse mellom to personer i en angitt tidsperiode som angår en bestemt sak.

Endringslogg 09.02 kl. 14.24: Etter at denne artikkelen ble publisert, opplyser Universitetet i Tromsø til Khrono at de tolker offentlighetsloven på samme måte som UiO, OsloMet og UiB.

— UiT Norges arktiske universitet anser at korrespondanse om faglig innhold i forskning ikke er å anse som saksdokumenter etter offentleglova, og journalføres/arkiveres derfor ikke ved UiT, sier organisasjons- og økonomidirektør Odd Arne Paulsen i en skriftlig kommentar.

Når det gjelder forskningsdata og forskningsresultater er det forskere selv som bestemmer når disse offentliggjøres og på hvilken måte denne offentliggjøringen skal skje, legger han til.

ansettelsessaker

Mener jobbsøkere må få rett til å se hva andre mener om dem