Debatt ● Dag Einar Thorsen

Universitetene kan bedre!

Skal norske universiteter reise seg igjen etter tiår med mislykkede eksperimenter og ukritisk tro på byråkratisering og stadig mer egenmektige sjefer, så må det tas drastiske grep. Her er fem forslag.

Det selvstyrte læringsfellesskapet er i ferd med å forsvinne inn i historiens tåke, mens nye generasjoner studenter og yngre universitetslærere knapt vet at det finnes et alternativ, skriver forfatteren. — Alt de kjenner er det gjennomadministrerte og toppstyrte rutineuniversitetet.
Dag Einar Thorsen
Førsteamanuensis i statsvitenskap Dag Einar Thorsen
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Norge får på papiret stadig flere universiteter, og fortsetter denne utviklingen er det snart ikke offentlige høyskoler igjen i Norge, kun en håndfull private. Mange har advart mot denne utviklingen, som langsomt har tømt universitetsbegrepet for innhold.

I norsk sammenheng bygger denne utviklingen for en stor del på Stjernø-utvalget (NOU 2008:3), som i sin tid gikk inn for å dele Norge inn i soner med ett stort universitet i hver sone. Utvalget mener at det som skiller universiteter fra høyskoler ikke er hvilke fagområder og utdanninger som finnes på stedet eller graden av indre selvstyre, men størrelsen på lærestedet målt i antall studenter.

Nå lever vi med konsekvensene av dette utvalgets sterkt reduktive idé om hva et universitet bør være. Høyskoler som tilfredsstiller lovgivers minimumskrav til hva et universitet er, får lov til å smykke seg med nye navneskilt og logoer, men får ikke ressurser til å utvikle solide tradisjoner for internt demokrati og reell tverrfaglighet.

Det ville imidlertid overraske meg mye om det selvtilfredse og selvgratulerende lag av sjefer ved nye norske universiteter skjønner rekkevidden av det de gjør. Og de som forsøker å advare mot utviklingen blir som regel møtt med øvrighetens nedlatende smil. 

Vi som befinner oss på grunnplanet holder som regel kjeft, for det nytter sjelden å si fra likevel.

Norske universiteter, også de nye, kunne imidlertid vært vesentlig bedre. I lang tid har de nemlig blitt utsatt for sabotasje ovenfra. Kontrollerende og detaljfokuserte politikere, byråkrater og mer lokale sjefer har gradvis tømt lærestedene for livskraft og intellektuell temperatur. I tillegg har de kjørt universitetene ut i et økonomisk uføre som det vil ta tid å rette opp i. De har drastisk redusert vår evne til å bidra positivt til samfunnets og menneskehetens videre framgang.

Lærere og studenter blir i stedet sendt ut i en stadig mer absurd byråkratisk runddans. Det selvstyrte læringsfellesskapet er i ferd med å forsvinne inn i historiens tåke, mens nye generasjoner studenter og yngre universitetslærere knapt vet at det finnes et alternativ. Alt de kjenner er det gjennomadministrerte og toppstyrte rutineuniversitetet.

Alt de kjenner er det gjennomadministrerte og toppstyrte rutineuniversitetet.

Dag Einar Thorsen

Skal norske universiteter reise seg igjen etter tiår med mislykkede eksperimenter og ukritisk tro på byråkratisering og stadig mer egenmektige sjefer, så må det tas drastiske grep. På grunnplanet holdes både lærere og studenter tilbake av en dysfunksjonell og kontraproduktiv styringsideologi som fullstendig dominerer høyere utdanning i Norge. Fem tiltak må vurderes straks:

  1. Legg ned forbud mot ansatte ledere. Skal norske universiteter, nye og eldre, nå sitt potensial må de få tilbake sitt demokratiske selvstyre. Valgte ledere med lojalitet til lærestedet må erstatte ansatte ledere som først og fremst har lojalitet til hverandre.

  2. Gi lærere og studenter mer frihet. For mye tid går med til å tilfredsstille stadig flere byråkratiske rutiner med det absurde navnet «Kvalitetssystemet». Slipp kreftene løs, gi både lærere og studenter lov til å utvikle lærestedene nedenfra.

  3. Styrk de videregående skolene. La de studieforberedende utdanningsprogrammene bli nettopp det, studieforberedende. Det er de ikke i dag. For mange nye studenter mangler nødvendig skrivetrening og leseferdigheter.

  4. Gjeninnfør forberedende prøver. For mye av undervisningen går med til å gjenta det grunnleggende. For mange studenter er ikke øvet i vitenskapelig tenkning, som de trenger for å lykkes med studiene. Forberedende prøver vil hjelpe ungdom til å se hva slags utdanning og yrkesliv de har evner og anlegg for.

  5. Gi universiteter og høyskoler mer selvstyre. Flytt beslutningene nærmere studenter og lærere. Pengene må i større grad fordeles til lærestedene, i stedet for å sitte fast på toppen av systemet. Forskningsrådet, Norges dølleste hasardspill, må legges ned og pengene kan fordeles direkte til lærestedene og forskningsinstituttene.

Politikerne burde vite hva som må gjøres, om de virkelig ønsker mer fra investeringene i høyere utdanning og forskning. Men tør de ta kampen mot et selvrekrutterende oligarki av sjefer og byråkrater, der selvbildet ofte ikke står i stil med evnene? Våger de å demokratisere høyere utdanning i Norge?

universitetsdebatt kunnskapspolitikk debatt dag einar thorsen meninger universitetet i sørøst-norge
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS