Langt fram for dem som vil bli universitet på tradisjonelt vis

Både Høgskolen i Sørøst-Norge og HiOA er under halvveis til å oppfylle kriteriene for antall doktorgrader, og dermed kunne bli godkjent som universitet. På Vestlandet er de enda lenger unna.

Publisert   Sist oppdatert

Regjeringen, Stortinget og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er enige om at det bør stilles strengere krav til institusjoner som skal være universitet i Norge. Det er særlig krav til leveranser i doktorgradsprogrammene, omfang og gjennomstrømning, gamle og nye regler er forskjellig.

Nyheten om at det er nye strenge krav som skal gjelde ved akkreditering av nye universiteter har slått kaldt vann i blodet på de ivrigste høgskolene på Østlandet som sterkt ønsker seg status som universitet.

Les også: Vil søke etter gamle regler

Noen krav er klare

I et brev fra Kunnskapsdepartementet til de to største institusjonene, og i et intervju i Khrono tidligere denne uka, slår statsråd Torbjørn Røe Isaksen fast at regjeringen ikke kommer til å gi politisk godkjenning for opprettelse av noen nye universiteter før de nye kriteriene er innført, og dette blir tidligst september neste år.

Det er jo snart ikke så mange høgskoler igjen i landet og jeg mener det er på høy tid med en nasjonal debatt om arbeidsdeling og oppdrag for høgskoler og universiteter.

Liv Reidun Grimstvedt
Rektor, Høgskolen Stord/Haugesund

Les også: Fortsatt frys for å opprette nye universiteter

De endelige kriteriene blir sendt ut på høring rundt 1. november, men regjeringen har fått Stortingets tilslutning til at ett av kravene blir at institusjonen skal levere minst 15 doktorander hvert år. I tillegg vil det bli krevd at minst to av programmene klarer å levere minst 5 ferdige doktorander årlig over en tre års-periode. Og man poengterer at doktorgradsprogrammene skal være innenfor fagområder som er sentrale for institusjonen.

Langt unna kravene

(Rektoratet på HiOA, Curt Rice, Nina Waaler og Morten Irgens, har et godt stykke å gå for å nå sin universitetsambisjon. Foto: Benjamin A. Ward/HiOA))

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har de siste tre årene i snitt hatt fem disputaser årlig, og er langt unna kravet på 15 i året. Rett nok er flertallet av doktorgradsprogrammene, 4 av 6, på høgskolen så ferske at ingen stipendiater har rukket å bli ferdige ennå. Doktorgradsprogrammet på Senter for profesjonsstudier (SPS) er det eldste på HiOA, og det oppfyller nesten det andre kravet knyttet til doktorgrader fra regjeringen, nemlig å få ut fem årlig i tre år på to programmer.

Høgskolene i Telemark og Buskerud Vestfold (som skal bli den nye Høgskolen i Sørøst-Norge) ligger ikke veldig mye bedre an enn HiOA. De to høgskolene har til sammen snitt på 7,6 disputaser årlig de siste tre årene, og er dermed bare halvveis til kravet om 15.

Også for det som skal bli den nye Høgskolen i Sørøst-Norge gjelder det at de har mange ferske programmer der stipendiatene ikke har rukket å bli ferdige ennå. Programmet prosess-, energi og automatiseringsteknikk på Høgskolen i Telemark fikk ut sju doktorander i 2014, og er da med på å oppfylle det andre doktorgradskravet til regjeringen.

I underkant i Nordland

Universitetet i Nordland (UiN) ligger på grensen av det de nye kravene fra Storting og regjering innebærer. I 2014 hadde de 20 disputaser, men hittil i 2015 har de bare hatt 12, og de når ikke målet på 20. UiN har per i dag også bare ett doktorgradsprogram som tilfredsstiller kravet om 5 årlige disputaser siste tre år på rad. 

(Ny rektor ved Nord universitet, Bjørn Olsen,  har en jobb å gjøre for å holde universitetet innenfor nye og strengere krav. Foto: UiN)

Høgskolene i Nesna og Nord-Trøndelag har ikke egne doktorgradsprogrammer, men bidrar med 30,6 stipendiater knyttet til programmer på andre institusjoner til det nye Nord universitet.

Begge de to nye universitetene Agder og Stavanger ser ut til å klare de nye kravene med grei margin, både målt på kort og lang sikt, det er UiN som ligger dårligst an av de yngste universitetene. 

Disputaser egne doktorprogram

2012201320141. halvår 2015
HiOA5545 (12*)
Sør-Øst Norge6611
Nord universitet151920
UiAgder181827
Profesjon vest**--0

0

(Merknader i tabell: * Anslag for 2015. **Profesjon vest: Stord/Haugesund, Sogn og Fjordane, Bergen, har ett doktorgradsprogram på Høgskolen i Bergen oppretta i 2014. )

Tidsforbruk på doktorgrad

Når regjeringen fokuserer på gjennomstrømning i doktorgradsprogrammene, krever de fem årlig på to ulike programmer målt over en tre årsperiode. En temperaturmåler i forhold til et slikt krav er å se på snitttiden stipendiatene bruker på å bli ferdig.

Det er variasjon mellom de ulike institusjonene også på dette feltet.

Hvis vi ser på tall for tidsbruken på en doktorgrad, var snitt-tiden for å bli ferdig med en doktorgrad på HiOA i 2014 5,5 år (4,5 år i 2013).

På Høgskolen i Telemark var tallet 4,1 år (4,6 år i 2013). Høgskolen Buskerud Vestfold lå på 5,9 i 2014 (Vestfold på 4,1 i 2013, Buskerud på 7,1 år).

For Universitetet i Nordland (UiN) var tallet 4,8 år, tilsvarende gjelder Universitetet i Agder.

Stipendiater på andre programmer

Felles for høgskolene på Østlandet som ønsker å bli universiteter er at de har en rekke stipendiater som disputerer på andre institusjoner. Fra 2010 er det blitt nye regler som gjør at disse utløser noe støtte også for institusjonen de faktisk har sin arbeidsplass på. I et intervju med Khrono tidligere i uken, åpner kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (bildet under, fra da han la fram tilstandsrapporten våren 2015) for at disse kan bli medregnet i doktorgrads-regnestykket.

Khrono spurte om hva departementet legger i «effektive og smidige overgangsordninger» mellom gamle og nye kriterier, og Isaksen svarte:

— Det er Stortinget som har bedt oss om å se på dette. Hva det vil innebære må vi nesten komme tilbake til når de nye forskriftene er på plass. Et eksempel på hva vi må vurdere, er hvordan man skal vurdere stipendiater som avlegger doktorgrader på andre institusjoner, sa Isaksen til Khrono.

(Saken fortsetter under tabellen)

Disputaser andre doktorprogram*20132014
HiOA1217
Sørøst-Norge1214
Nord universitet82
Universitetet i Agder36
Profesjon vest**137

(Merknader til tabell: * Tabellen viser omfanget av uttellingsgivende samarbeid om doktorgradsutdanningen innad i UH-sektoren. F.o.m 2010 har universiteter og høyskoler fått uttelling i finansieringssystemet for samarbeid om doktorgradsutdanningen. Det innebærer at en institusjon med ansatte (stipendiater el. i andre faglige stillinger) som har vært opptatt på doktorgradsprogram og disputert ved andre UH-institusjoner får uttelling for denne kandidaten. Kriteriet for uttelling er ansettelsesforholdet, og ikke for eksempel krav om hovedveileder fra institusjonen med arbeidsgiveransvaret. Kilde: Tilstandsrapporten 2015 og Kunnskapsdepartementet.

**Profesjon vest: Stord/Haugesund, Sogn og Fjordane, Bergen)

HiOA vs Sørøst-Norge

Da strukturmeldingen ble offentliggjort rett før påske, gikk statssekretær Bjørn Haugstad langt i å forskuttere at Telemark og Buskerud Vestfold som sammenslått høgskole ville fylle de nye kravene. Khrono spurte om et fusjonert Høgskolen i Buskerud/Vestfold og Høgskolen i Telemark bli universitet, og Haugstad svarte:

— Et sammenslått Buskerud/Vestfold og Telemark kommer til å bli universitet. De tilfredsstiller kravene.

(Statssekretær Bjørn Haugstad sammen med HiOA-rektor Curt Rice)

Statssekretærens svar falt NOKUT-direktør Terje Mørland litt tungt for brystet, da han ikke var veldig glad for politisk forskuttering av en slik akkreditering.

Les også: 

Khrono spurte også Haugstad om Høgskolen i Oslo og Akershus, og han svarte:

— De har nok en litt lenger vei å gå, men jeg blir ikke overrasket om de også etterhvert blir universitet. HiOA har jo masse ressurser, og programerklæringen fra den nytilsatte rektoren igår virker jo lovende, sa statssekretæren dagen etter at Rice var tilsatt som rektor ved HiOA og samme dag som regjeringens strukturmelding ble lagt fram. 

Også kunnskapsministeren trekker fram Høgskolen i Sørøst-Norge. I et intervju med Khrono tidligere i uka nevner han Sørøst spesielt:

«Isaksen mener at Høgskolen i Telemark og Høgskolen i Buskerud og Vestfold vil stå sterkere sammen. — Jeg tror det kun er et tidsspørsmål når de når målet om universitetsstatus, avslutter Isaksen.»

Søker til våren

Både HiOA og Sørøst-Norge sier de vil søke om universitetsstatus på vårparten 2016. I et innlegg presiserer rektorene Bogen og Aasen at de sender søknad medio februar. HiOA må få godkjent sitt kvalitetssikringssystem først før de kan sende søknad. HiOAs kvalitetssikringssystem skal opp på styremøte hos NOKUT  i desember.

Les også:

Rektor Curt Rice ved HiOA erkjenner at det at man skal bli vurdert etter de strengere kravene, og ikke de gjeldende, for å oppnå universitetsstatus, kan gjøre at man ikke snakker 2017, men kanskje både 2018 og 2019 før universitetsstatus er en realitet for HiOA.

Høgskolen i Sørøst-Norge ønsker ikke å si noe om sin tidshorisont, men avventer hva som faktisk vil stå i de nye kriteriene som skal ut på høring i november.

Nye muligheter for Stord/Haugesund

Liv Reidun Grimstvedt er rektor ved Høgskolen Stord/Haugesund (HSH). Før sommeren hadde hun et havarert fusjonsarbeid bak seg, da forhandlingene med Universitetet i Stavanger strandet. Hadde de blitt enige så kunne Stord/Haugesund blitt universitet på «quick fix»-måten ved å fusjonere med et universitet. 

(F.v. Profesjon Vest-rektorene: Rasmus Stokke (HiSF),  Liv Reidun Grimstvedt (HSH) og Ole Gunnar Søgnen (HiB). FOTO: PÅ HØYDEN)

Men nå er Grimstvedt i gang med nye samtaler om fusjon med andre høgskoler og dermed en mye lengre vei å gå for å bli universitet.

 Høgskolen i Sogn og Fjordane (HiSF), Høgskolen i Bergen (HiB) og HSH har startet et felles utredningsarbeid. Det er partnerne Khrono her har valgt å kalle «Profesjon Vest».  Dette fordi de tre er igang med å utrede et mulig profesjonsuniversitet på Vestlandet.

— Hvor langt unna er dere en slik ambisjon?

— Det kan jeg ikke svare på nå. Noe av poenget med det utredningsarbeidet vi er blitt enige om nå, er å kartlegge nettopp slike områder, svarer HSH-rektor Grimstvedt.

Trekker fram skjevfordeling

— Men de nye reglene for å bli universitet stiller strenge krav til leveranser på området med doktorgradsprogram, og HiB er den eneste av dere tre som har et doktorgradsprogram og det ble etablert i 2014?

— Det er en klar ambisjon for oss å bli universitet. Både fordi det er en stor fordel internasjonalt, men også på finansiering, sier Grimstvedt og legger til:

— Det er jo snart ikke så mange høgskoler igjen i landet og jeg mener det er på høy tid med en nasjonal debatt om arbeidsdeling og oppdrag for høgskoler og universiteter.

Grimstvedt trekker fram store utfordringer for dagens høgskoler:

— Vi er regulert av den samme loven og måles etter de samme kriteriene som universitetene, men får langt dårligere rammevilkår. Bare se på årets statsbudsjett og stipendiattildelingen: Høgskolene får smuler, mens universitetene og de nye universitetene får langt flere. Skal vi klare å øke andelen med førstekompetanse og klare å levere på doktorgradsprogrammer og skape nye slike programmer, ja da må vi få finansiering som gjør dette mulig, slår Grimstvedt fast, og poengterer:

— Dagens økonomiske skjevfordeling gjør det langt vanskeligere for oss å nå våre mål.

Mye annet som også blir vurdert

Selv om det er gjennomførte doktorgrader som er den største utfordringene for høgskolene som ønsker å bli universiteter på den tradisjonelle måten ved å søke akkreditering, så er det også mange andre ting som blir vurdert i en søknadsprosess.

Da HiOAs forrige styre vedtok budsjett og langtidsplan for 2015-2017 het det blant annet i styrepapirene: 

«Høgskolen har ambisjoner om å bli universitet. Endrede rammebetingelser knyttet til både struktur og finansiering kan, sammen med manglende måloppnåelse på tidligere kvalitetskrav, gjøre disse ambisjonene vanskelige å nå».

Les også: Bekymrer seg for satsing mot universitet

Det nye rektoratet som tok over ved HiOA 1.august argumenterer annerledes og mener at høgskolen i praksis allerede er et universitet. De ønsker dermed å sende søknad om unviersitetsstatus i løpet av våren 2016. 

Les også: Mener HiOA er et universitet

Blir målt på sju områder

Innledningsvis heter det i veilederen til NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) om det å bli vurdert for å kunne kalle seg universitet: «… en faglig bedømming av om en høyere utdanningsinstitusjon og de studier denne tilbyr, fyller et gitt sett av standarder. Akkrediteringen skal baseres på evaluering foretatt av eksterne sakkyndige oppnevnt av NOKUT

Dagens kriterier: NOKUTs veileder for å bli universitet

Kunnskapsdepartementet har i forskrift om kvalitet i høyere utdanning satt sju standarder for å bli akkreditert som universitet. Det er altså seks andre områder en doktorgradsleveringer institusjonene blir målt og veid på når de søker akkreditering som universitet. Her er de sju områdene:

  1. Institusjonens primærvirksomhet
  2. Institusjonens organisering og infrastruktur
  3. Krav til forsknings- og faglig eller kunstnerisk utviklingsvirksomhet relatert til fagområder
  4. Krav til ansatte i undervisnings- og forskerstillinger
  5. Krav til rekruttering, gjennomstrømming og kandidatproduksjon
  6. Krav til forskerutdanning eller tilsvarende stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid
  7. Tilknytning til nasjonale og internasjonale nettverk

En akkreditering forutsetter at alle standarder og kriterier er tilfredsstillende oppfylt, understreker NOKUT i sin veileder. 

Hva som endelig blir alle de nye kriteriene blir ikke kjent før forslagene til disse sendes ut på høring fra departementet 1.november.