Isaksen: Fortsatt frys for å opprette nye universiteter

PublisertMandag, 12. oktober 2015 - 16:52-OppdatertMandag, 12. oktober 2015 - 16:52
Statsråd Isaksen godkjenner ingen nye universiteter etter gjeldende kriterier, men kommer med nye og skjerpede krav neste år.
Struktur. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen slår fast at det er de nye, strengere kravene som skal gjelde hvis det skal bli flere universiteter her i landet.

Høgskoler som har sett fram til å bli akkreditert som universitet etter dagens regler, kan nå glemme det. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har nå gitt klar beskjed om at ingen nye universiteter eller vitenskapelige høgskoler blir godkjent og opprettet før de nye og skjerpede reglene trer i kraft. Det er fortsatt politisk frys av opprettelse av nye universiteter og faglige høgskoler. 

Beskjeden har han gitt både i møte med Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og høgskolene i Buskerud/Vestfold og Telemark, og i et brev til de samme institusjonene.

Se også: Isaksens brev til høgskolene og NOKUT

De nye kriteriene vil tidligst kunne bli tatt i bruk av NOKUT i september 2016.  

Mer usikkert for HiOA 

Rektor Curt Rice (bildet over) ved Høgskolen i Oslo og Akershus konstaterer at presiseringen fra kunnskapsministeren gjør det mer usikkert når HiOA kan bli universitet. 

— Universitetsprosjektet vårt går videre som planlagt, med departementets støtte, men vi har fått inn et moment som gjør at det er litt mer usikkert om vi kan bli universitet i 2017, sier han.

Rice innser nå at det kan hende at han må han vente til 2018, eller i verste fall til 2019.

Nye regler skal gjelde

I regjeringens politiske plattform ble det lagt til grunn at man innførte frys på strukturen i høyere utdanning, inntil effekten av opprettelse av nye universiteter var evaluert. 

Da strukturmeldingen ble lagt fram rett før påske ble det klart at regjeringen igjen åpnet for at man skulle kunne få nye universiteter, men at kravene til alle universiteter ville bli strengere. Dette sluttet flertallet på Stortinget seg til i juni.

Les også: 

Flere høgskoler, deriblant Oslo og Akershus og Buskerud/Vestfold og Telemark, har oppfattet saken dithen at de hvis de var raske med å søke kunne de bli vurdert etter gamle forskrifter.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har sendt brev til de nevnte og ivrigste høgskolene og NOKUT om «Prosess for akkreditering som universitet», og slår kaldt vann i blodet på de ivrigste høgskolene.

Se også: Isaksens brev til høgskolene og NOKUT

— Er det riktig forstått at dette er frys for nye universitetsetableringer inntil nye forskrifter er på plass?

— Ja, det er riktig oppfattet, sier statsråd Isaksen til Khrono.

Klart tidligst i september 2016

— Når kommer det første nye universitetet og hvem blir det?

— Det er det jo ikke vi som avgjør alene, her spiller NOKUT et viktig faglig selvstendig rolle, sier Røe Isaksen, og legger til:

— Vår ambisjon er at nye forskrifter skal ut på høring i løpet av høsten, og at de nye forskriftene er på plass neste vår. NOKUTs regelverk kan da tidligst være på plass september 2016.

— I brevet poengterer du også at man skal ha effektive og smidige overgangsordninger, hva legger dere i det?

— Det er Stortinget som har bedt oss om å se på dette. Hva det vil innebære må vi nesten komme tilbake til når de nye forskriftene er på plass. Et eksempel på hva vi må vurdere, er  hvordan man skal vurdere stipendiater som avlegger doktorgrader på andre institusjoner, sier Isaksen.

Oppklarer uklarheter

— Du skriver i brevet at dere tar på dere deres del av ansvaret for at det har oppstått uklarheter rundt hvilke regelverk de ivrigste høgskolene skal vurderes etter. Hvilke uklarheter og hvor har de oppstått?

— Høgskolene Buskerud/Vestfold og Telemark har oppfattet saken dithen at de skal vurderes etter gamle kriterier. Det har altså oppstått uklarheter rundt prosessen, det må vi ta vår del av ansvaret for. Derfor har jeg også skrevet dette brevet for å være tydelig på hva som gjelder, sier Isaksen.

— At det er de nye reglene som skal gjelde vil føre til at prosessen kan ta mye lenger tid enn forventet for de ivrigste høgskolene?

— Det foregår veldig gode og positive prosesser som lover godt for økt kvalitet framover, både på de nevnte ivrige høgskolene på Østlandet og eksempelvis på to kunsthøgskoler, sier Isaksen.

Isaksen mener at Høgskolen i Telemark og Høgskolen i Buskerud og Vestfold vil stå sterkere sammen.

— Jeg tror det kun er et tidsspørsmål når de når målet om universitetsstatus, avslutter Isaksen.

HiOA-universitet senest 2019

De to viktigste skjerpede kriteriene for å oppnå universitetsstatus er:

  • Høgskolene som vil bli universitet, må dokumentere at de har minst 15 studenter per doktorgradsprogram over tid. 
  • De må også dokumentere at minst to av doktorgradsprogrammene uteksaminerer i gjennomsnitt fem kandidater per år over en treårsperiode.

Disse kravene ligger eksempelvis HiOA langt unna å tilfredsstille. I hele fjor var det kun fire som avla doktorgrad på HiOAs seks doktorgradsprogrammer, og i 2015 er prognosen at 12 skal disputere.

Hvis de nye kravene skal møtes, vil sannsynligvis HiOA ikke kunne oppfylle kravene for å bli universitet før i 2018.

— Det har vært mitt mål hele veien at HiOA skulle bli universitet i løpet av denne fireårsperioden. Det er jeg fortsatt sikker på at vi skal få til. Vi kommer til å tilfredsstille alle de nye kravene og være akkreditert som universitet senest 31.juli 2019, når perioden utløper, sier Rice.

Tar høyde for de nye kriteriene

Rektor Petter Aasen ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, som skal fusjonere med Høgskolen i Telemark 1. januar 2016,  sier at han er innforstått med at regjeringen vil legge til grunn de nye kriteriene når den foretar den politiske vurderingen av om den fusjonerte Høgskolen i Sørøst-Norge skal få lov til å bli universitet.

— Vi vil ta høyde for de nye kravene i søknaden vår, og dette vil ikke endre på vår timeplan. Men vi er spente på hvordan den nye forskriften blir, sier han.

— Hvor mye lengre tid vil det ta før dere kan bli universitet, når dere må oppfylle de nye kravene?

— Det har vi ikke noe svar på ennå. Først må vi se hva innholdet i forskriften blir, sier Aasen (bildet under).

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

Jobber med søknadene

Både HiOA og Høgskolene i Buskerud/Vestfold/Telemark  forbereder nå søknader om universitetsakkreditering. Begge sier at de vil godtgjøre at de tilfredsstiller gamle kriterier, og også beskrive hvordan de har tenkt å forholde seg til de nye, skjerpede kravene som vil komme i den nye forskriften.

— Vi har hele tiden ment at vår søknad også må forholde seg til de nye kriteriene, så dette endrer ikke vårt arbeid. Vi går videre som planlagt, sier Curt Rice.

Rice viser til Stortingets kommentarer til strukturmeldingen, der det står at overgangen mellom gamle og nye kriterier skal være effektiv og smidig.

— Vi vet ikke hvordan denne frasen vil bli tolket av departementet. Det gjør prosessen mer usikker. Det blir til slutt en politisk prosess, men vi må ikke la oss avspore av politikken, sier han.

Rice får støtte til søknadsprosessen

Rice sier at han setter pris på at departementet uttrykker støtte til HiOAs universitetssatsing og også ser positivt på den kontakten HiOA nå har med NOKUT om den videre søknadsprosessen.

HiOA-ledelsen og var i møte med NOKUT for å klargjøre videre prosess onsdag 7. oktober.

Videre prosess på HiOA

Styret ved Høgskolen i Oslo og Akershus vil få en grundig orientering om universitetssatsingen på møtet 27. oktober og vil bli bedt om å slutte seg til satsingen. Her vil det også bli foreslått en del tiltak som skal bidra til at HiOA kan tilfredsstille de nye skjerpede kravene, blant annet til gjennomstrømming på doktorgradsprogrammene.

I novembermøtet vil styret få seg forelagt prioriterte tiltak.

Og i budsjettmøtet i desember blir det lagt fram forslag til bevilgningene.

Til februarmøtet 2016 skal et utkast til universitetssøknad være ferdig, og det legges opp til vedtak om søknaden på marsmøtet.

 

 

Fakta

Nye og gamle regler for å bli universitet

Det er særlig på punktet om doktorgradsprogrammene og krav til omfang og gjennomstrømning, gamle og nye regler er forskjellig:

De nye kriteriene:

  • Høgskolene som vil bli universitet, må dokumentere at de har minst 15 studenter per doktorgradsprogram over tid. 
  • De må også dokumentere at minst to av doktorgradsprogrammene uteksaminerer i gjennomsnitt fem kandidater per år over en treårsperiode.
  • Universitetsakkreditering avhenger av at de fire doktorgradsutdanningene dekker institusjonens hovedområder og ikke kun omfatter mindre deler av institusjonens faglige virksomhet.

De viktigste gamle kriteriene:

  • Institusjonen skal ha minst fire doktorgradsutdanninger med jevnlig opptak av et rimelig antall kandidater.
  • For minst to av doktorgradsutdanningene kreves det at kandidater har disputert innen rimelig tid.
  • For to av doktorgradsutdanningene er minstekravet at et rimelig antall kandidater i minst to år har hatt tilfredsstillende progresjon i doktorgradsløpet

Nye kriterier: Stortingsmelding 18 (2014-2015) «Konsentrasjon for kvalitet» (side 43-57)

De gamle kriteriene: NOKUTs veileder for å bli universitet

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Fakta

Nye og gamle regler for å bli universitet

Det er særlig på punktet om doktorgradsprogrammene og krav til omfang og gjennomstrømning, gamle og nye regler er forskjellig:

De nye kriteriene:

  • Høgskolene som vil bli universitet, må dokumentere at de har minst 15 studenter per doktorgradsprogram over tid. 
  • De må også dokumentere at minst to av doktorgradsprogrammene uteksaminerer i gjennomsnitt fem kandidater per år over en treårsperiode.
  • Universitetsakkreditering avhenger av at de fire doktorgradsutdanningene dekker institusjonens hovedområder og ikke kun omfatter mindre deler av institusjonens faglige virksomhet.

De viktigste gamle kriteriene:

  • Institusjonen skal ha minst fire doktorgradsutdanninger med jevnlig opptak av et rimelig antall kandidater.
  • For minst to av doktorgradsutdanningene kreves det at kandidater har disputert innen rimelig tid.
  • For to av doktorgradsutdanningene er minstekravet at et rimelig antall kandidater i minst to år har hatt tilfredsstillende progresjon i doktorgradsløpet

Nye kriterier: Stortingsmelding 18 (2014-2015) «Konsentrasjon for kvalitet» (side 43-57)

De gamle kriteriene: NOKUTs veileder for å bli universitet

Fra seksjonene

Siste

Debatt

Karriere

Campus

Samfunn

Mest lest

Debatt

Meninger · Forskning. Om Norge ønsker å være verdensledende, må vi gi støtte til de aller beste forskningsmiljøene, skriver professorene Nils Christian Stenseth (UiO) og Edvard Moser (NTNU). 
Meninger · Struktur. Det har blitt bedre kvalitet på utdanningene ved Universitetet i Tromsø etter fusjonene for syv år siden, ifølge tre sentrale personer på universitetet. 
Meninger · Lærer. For at skadevirkningene skal begrenses, må firerkravet for lærerstudenter fravikes allerede i år, mener professor Karl Øyvind Jordell ved Universitetet i Oslo. 

Karriere

Campus

Samfunn