HiOA blir ikke først ut som nytt universitet på Østlandet

Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) og Høgskolen i Telemark (HiT) ligger an til å bli et universitet lenge før Høgskolen i Oslo og Akershus.

Dette er en tydelig konsekvens av strukturmeldingen som kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen la fram deler av onsdag.

Styrene ved HBV og HiT har begge gjort intensjonsvedtak om at de vil slå seg sammen for å bli Østlandets nye profesjonsuniversitet, enten fra 1. januar 2016 eller så fort som det er hensiktsmessig. Statssekretær Bjørn Haugstad bekrefter nå at de to høgskolene sammen tilfredsstiller kravene som departementet stiller for å bli universitet.

Nye krav på doktorgrader

Blant disse er et skjerpet krav om hvor mange doktorgradsstudenter som uteksamineres. Kravet er minst fem per program gjennomsnittlig per år i løpet av en treårsperiode på minst to av programmene.

Les også: Øker presset for universitetsstatus

— Kan et fusjonert Høgskolen i Buskerud/Vestfold og Høgskolen i Telemark bli universitet nå?

— Et sammenslått Buskerud/Vestfold og Telemark kommer til å bli universitet. De tilfredsstiller kravene, sier statssekretær Bjørn Haugstad. 

— Hva med Høgskolen i Oslo og Akershus - der ønsker de også å bli universitet? 

— De har nok en litt lenger vei å gå, men jeg blir ikke overrasket om de også etterhvert blir universitet. HiOA har jo masse ressurser, og programerklæringen fra den nytilsatte rektoren i går virker jo lovende, sier statssekretæren. 

Tror HiOA kan søke om tre år

Rektor Kari Toverud Jensen (bildet under) ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) sier at høgskolen kan leve godt med de nye kravene som settes for at en høgskole skal kunne rykke opp til å bli universitet, selv om HiOA kun uteksaminerte fire kandidater totalt fra sine seks doktorgradsprogrammer i 2014. Tre av disse kom fra programmet i profesjonsstudier og en fra programmet i atferdsanalyse.

— Gitt disse nye kravene, hvor lang tid kan det ta før HiOA kan sende sin søknad om å bli universitet?

— Med de nye kriteriene vil jeg tro det tar cirka tre år, sier Toverud Jensen.

Forskningsdirektør Morten Irgens på HiOA sier at de nye kravene i virkeligheten er kvantitetskrav og ikke kvalitetskrav.

— Kravene til gjennomstrømming betyr egentlig at vi må øke antall stipendiater per program fra 15 til 20 for å sikre oss at vi får uteksaminert fem per år, sier han.

Irgens understreker likevel at HiOA er på god vei, og skal greie kravene.

— Kom igjen - vi har 100 stipendiater på høgskolen, så dette skal vi få til, sier han.

Påtroppende, og nytilsatt rektor ved HiOA, Curt Rice, var tilstede på dagens framlegging av deler av strukturmeldinga. Han kjenner ikke HiOAs doktorgradsprogrammer godt nok til å ha noen mening om hva de nye kravene vil ha å si for høgskolens universitetssatsing. 

— Men jeg synes at kravene høres både rimelige og fornuftige ut. Å få til dette krever klare prioriteringer, sier Rice.

Glad for positive signaler

Både rektor ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Petter Aasen, og rektor ved Høgskolen i Telemark, Kristian Bogen, er godt fornøyd med signalene om at de høyst sannsynlig får lov til å bli universitet etter fusjonen.

— Dette er positive signaler for oss, og kvalitetskriteriene er de samme som vi har jobbet målbevisst med, sier Bogen (bildet over).

De to høgskolene har tilsammen sju doktorgradsprogrammer. Et av disse - et teknologiprogram på Høgskolen i Telemark - har hatt minst fem uteksaminert i snitt de siste tre årene, mens PhD i anvendte mikro- og nanosystemer hadde tre uteksaminert i 2014.

— De andre programmene våre er såpass nye at vi ikke har fått uteksaminert noen ennå, men vi vil få fem uteksaminert på dette programmet i år og to på et av våre andre programmer, sier Petter Aasen.

Han mener dette må være bra nok for å tilfredsstille de nye kravene.

— Jeg tenker at det må utvises et visst skjønn, men dette er en dialog vi må ha med KD, sier han.

Håper på kjapp prosess

Nå håper begge rektorene at prosessen med å bli akkreditert som universitet skal gå raskt.

— Noen mindre høgskoler blir universiteter ved et pennestrøk nå, i form av virksomhetsoverdragelser. Det er viktig at vi unngår lange, store akkrediteringsprosesser for de store høgskolene som ønsker å bli universiteter, slik at vi ikke forrykker konkurranseforholdene i sektoren, sier Petter Aasen.

— Regner dere med å være universitet allerede fra fusjonstidspunktet?

— Det ville vært en fantastisk mye enklere vei for oss, enn å gå veien om en fusjonert høgskole først, noe som ville medført store ekstra kostnader og merarbeid. Så vi vil legge alle krefter til for å til en sterk universitetskonstruksjon raskest mulig, sier Bogen.

Stjernø tror på HBV

Professor Steinar Stjernø ved  HiOA var leder av interimstyret før Høgskolen i Vestfold og Høgskolen i Buskerud fusjonerte fra 1. januar 2014. Han har stor tro på HBVs mulighet for å bli universitet sammen med Telemark.

— Jeg har trodd at et fusjonert HBV og HiT vil bli universitet før HiOA, men kjenner ikke detaljene godt nok til å vite om det også vil være sånn med de nye kravene, sier Stjernø. 

— Det kritiske punktet for HiOA har jo vært publiseringen, der ligger vi langt etter. Noe av bakgrunnen er at institusjoner som er bygd opp rundt tidligere distriktshøgskoler har kommet lengre enn de som startet som rene profesjonsstudier, sier Stjernø. 

Han synes ikke kravene er urimelige. 

— 15 stipendiater per doktorgradsprogram har vært et krav lenge. Og de nye kravene om uteksaminering høres rimelige ut, sier han.