Vil bli profesjonsuniversitet

I løpet av sommeren og høsten har det vært utstrakt kontakt mellom Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) og Høgskolen i Telemark (HiT) om en mulig fusjon.

— Dette framstår som det mest realistiske alternativet, og det er en løsning som er i overensstemmelse med den profilen vi ønsker å videreføre, sier rektor Petter Aasen ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold til Khrono.

Statssekretæren kommer

De to høgskolene skal levere et felles innspill til kunnskapsministeren om strukturen i høyere utdanning, og skal også ha felles styreseminar 30. oktober. Hit kommer statssekretær Bjørn Haugstad, og Petter Aasen håper at statssekretæren da vil gi noen nærmere signaler om hvilken nasjonal struktur regjeringen ser for seg for høyere utdanning.

— Vi er helt avhengige av at våre planer er en brikke som passer inn i den nasjonale strukturen som legges, sier Aasen.

Mens alle universiteter og høgskoler har fått frist til 1. november med å levere sine innspill, har Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Høgskolen i Telemark fått utvidet fristen til 6. november.

Les også: HiOA vil helst ikke fusjonere

Målet til Petter Aasen er at en fusjon mellom de to høgskolene skal føre til at institusjonen utvikler seg til et profesjonsuniversitet, som er arbeidslivsrettet og forankret i det regionale samfunns- og næringslivet. Det betyr at de to høgskolene har det samme målet og overordnet strategi som Høgskolen i Oslo og Akershus, som også ønsker å bli et profesjonsuniversitet.

— Er det plass til to slike profesjonsuniversiteter?

— Ja, hvis det er plass til to universiteter i Nord-Norge, må det da være plass til to profesjonsuniversiteter her. Vi har hatt en dialog med HiOA om dette, og hvis det kommer nasjonale signaler om at det bare skal bli ett, nasjonalt profesjonsuniversitet, så er det mulig å gå videre med denne dialogen, sier Aasen.

Åpent innspill

Aasen understreker at svarbrevet  er åpent, og at høgskolene ønsker å se helheten før de fatter noen endelig beslutning om de vil gå for fusjon mellom HBV og HiT eller et annet alternativ.

— Betyr dette at dere legger fusjonsplanene på is til strukturmeldingen kommer?

— Vi regner med at vi skal få noen signaler før strukturmeldingen legges fram og at statsråden legger på plass noen brikker for oss. Vi er spente på hva som kommer, sier han.

Er nyfusjonert

Aasen sier at han uansett mener at Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) gjerne kunne vært større enn den er i dag. Antall studenter er over 8500 per i dag, etter at tidligere Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold fusjonerte fra 1. januar i år.

— Er dere klare for å planlegge en ny fusjon allerede?

— Vi er jo bare 10 måneder på vei som HBV, og vi skulle gjerne hatt mer tid til å fordøye denne fusjonen, samtidig som det er viktig å posisjonere seg i forhold til den nasjonale strukturprosessen, sier han.

Flere alternativer

Selv om fusjon med Høgskolen i Telemark er første prioritet, legger forslaget til innspill til strukturmeldingen opp til flere alternativer, avhengig av hvordan den nasjonale strukturen blir. Det er også mulig at Høgskolen i Gjøvik kan være en mulig fusjonspartner.

Høgskolen i Gjøvik ønsker primært å alliere seg med NTNU, men hvis dette ikke går i boks, ser HBV for seg at Gjøvik også kan bli slått sammen med HBV og HiT.

Les også: Høgskolen i Gjøvik ser til NTNU og HiOA

Dersom regjeringen ikke velger en modell med regionalt forankrede institusjoner, men i stedet går for landsdelsuniversiteter, så ser HBV for seg at Høgskolen i Oslo og Akershus også kan være med på fusjonen. Da blir det fire institusjoner som slår seg sammen, og i HBVs svarbrev står det at disse fire har sammenfallende ambisjoner og faglig profil.

HiOA-styret sendte innspillene i retur

Styret ved Høgskolen i Oslo og Akershus diskuterte sine innspill til departementet på møtet tirsdag denne uka. Administrasjonens forslag til innspill ble sendt tilbake til administrasjonen med en rekke kommentarer om tydeliggjøringer og forslag til forbedringer. Flere av styrets representanter var usikre på om høgskolen i det hele tatt hadde svart på departementets oppgave, når det gjaldt utkastet til brev til departementet. 

Kari Pahle var den som var klarest i tilbakemeldingene: 

— Jeg synes ikke dette svaret er bra nok. Det må jobbes mer med, og det må dere gjøre i morgen, sa hun. Fristen for å sende svaret til departementet er 1.november. 

Arkitekt, kunst og NMBU

Pahle mente blant annet at HiOA også måtte signalisere ønske om at de kunne tenke seg både samarbeid og eventuell sammenslåing med Arkitekthøgskolen og Kunsthøgskolen i Oslo, selv om disse har sagt klart at ønskene ikke er gjensidige. 

Agneta Bladh, som også satt i styret under fusjonen av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), mente at HiOA også - på sikt - kunne være tjent med nærmere samarbeid eller sammenslåing med NMBU og ønsket at dette skulle komme fram i svarbrevet. Hun var forundret over at ingen tenkte på et universitet eller høgskole med teknologisk profil i «det østre Norge», som hun sa. 

Anton Havnes etterlyste klarere svar på hvilke områder HiOA kunne være verdensledende når det gjaldt forskning og mente at blant annet sosialforskning og profesjonsforskning var to områder. 

Eline Stølan og flere etterlyste også konkretisering på hva høgskolen legger i å ha «nasjonalt ansvar» for ulike utdanninger. 

Les også: Direktedekningen fra styremøtet (Debatten om svarbrevet finner du fra 11.36-12.19)

Alternativ til NTNU

Forskningsdirektør Morten Irgens mente at nettopp teknologi ville bli en viktig driver i profesjonsutdanningene framover. 

— HiOA får ikke et nasjonalt ansvar, det er noe vi må ta, sa han og mente at HiOAs plan B: Fusjon med Høgskolen i Buskerud/Vestfold og Telemark ville være en spennende løsning. 

— Et slikt flercampusuniversitet vil nettopp bli sterke på teknologi og profesjonsstudier. Og det kan være spennende å kunne bli et alternativ til NTNU, sa han. 

HiOA-styret vedtok brevet til departementet med alle merknader som kom fram under møtet.