Debatt

Unio-studentene flagger 1. mai

Rettighetene våre er fortsatt truet.

Publisert

Vi har hørt det i de digitale kollokviegruppene, rundt kjøkkenbordene, fra hjemmekontorene, og i kommentarfeltene. Vi som skal fylle de samfunnskritiske yrkene må få bedre rammer for de jobbene vi skal gjøre og for rollene vi skal fylle. Vi skal bli blant annet bli politi, prest, lærer, sykepleier, fysioterapeut eller forsker. Det er klart for oss at den kompetansen vi opparbeider oss i studietiden vår blir avgjørende for det store fellesskapet. Derfor heiser Unio-studentene flagget 1. mai!

Vi er i midten av en global krise. En pandemi som ikke gjør forskjell på nasjonaldager, bursdager, merkedager og hverdager. Pandemien har vist oss at arbeiderne er avgjørende for samfunnet vårt, også i 2020. De samfunnskritiske funksjonene og arbeidstakerne har blitt satt på prøve, men har samtidig fått vist hvor avgjørende de er for oss. Fordi borgeres behov for trygghet og sikkerhet settes ikke på pause, barn og unges utdanningsløp, noen til å møte sorger og gleder sammen med oss, og noen som kan ta vare på oss og berge livene våre når vi blir syke, settes ikke på pause. Derfor heiser Unio-studentene flagget 1. mai!

Samfunnet trenger kompetansen vår, men er vi villige til å betale for det?

Vi vet at samfunnet vårt trenger kompetanse. Når krisen treffer, er det vår kompetanse samfunnet lener seg på, som gjør oss trygge og som vi vet vil ruste samfunnet neste gang krisen treffer. Derfor må vi aldri slippe taket i kampen om våre rettigheter. Heller ikke som fremtidige arbeidstagere. Vi blir sterkere av å holde sammen. Når profesjonene som holder velferdsstaten gående, som vet hva sin kompetanse er verdt, som vet hva studiene krever, eller burde kreve kommer sammen og danner ett fellesskap, da dannes også styrke. Det må vi investere i. Kompetanse må lønne seg.

Derfor heiser Unio-studentene flagget 1. mai!

Å kjempe for våre rettigheter i dag, og for framtida er viktigere enn noen gang. Det må være en rettighet å kjenne seg trygg på arbeidsplassen. Vår kompetanse kan ikke dekke over for at vi bare har to hender. Det må være en rettighet at det er mange nok av oss i yrkeslivet, slik at profesjonsutøvelsen vår ikke bare handler om å slukke den neste brannen, men å bruke kompetansen vår til å bygge samfunnet. Og så handler rettigheter om lønn. Vi ønsker å utgjøre en forskjell, å bidra. Men vi ønsker også rettferdig lønnsvekst. Vi vet at vi må fortsette å kjempe, sammen. Derfor heiser Unio-studentene flagget 1. mai!