Unge studenter vraker utdanning på hjemstedet

— De aller fleste av de yngste søkerne har nærhet til et studiested allerede. Samtidig tyder søkertallene på at det ikke bare er nærhet til studiestedene som avgjør hva de velger å studere. De er ganske mobile og følger heller sine faglige interesser, sier forsker Andreas Fidjeland ved Nordisk institutt for innovasjon, forskning og utdanning (Nifu).

Sammen med kollegene Tora Knutsen og Magnus Eliasson Stubhaug har han undersøkt sammenhengen mellom bosted, tilgangen til ulike typer utdanningstilbud lokalt og regionalt, og utdanningsvalg

Les hvordan de selv oppsummerer undersøkelsen i en kronikk i Khrono.

— Større studentmiljø

Sandra Tengesdal fra Stavanger studerer sosiologi på Universitetet i Oslo. Hun kjenner seg godt igjen i undersøkelsen.

— Man lærer mye av å være på et annet sted, fastslår hun og forteller at hun har en god del venner hjemmefra som har reist til både Bergen, Trondheim og Oslo for å studere.

— Der kommer de inn i et større studentmiljø, og man får jo et bredere perspektiv om man reiser ut, sier hun.

Selv planlegger hun å gå videre på kriminologi, som det ikke er tilbud om i Stavanger.

— Men det kan godt være jeg ville reist ut uansett, sier hun.

Velger vekk tilbudet hjemme

Dagens rådende politikk fra regjeringa er god geografisk spredning av de høyere utdanningstilbudene. Folk skal få ta utdanning nær de bor. En politikk kritikerne kaller for «universiteter på hvert nes». I regjeringas forslag til statsbudsjett øker økes bevilgningene til desentralisert og fleksibel utdanning. 

I Nifu-undersøkelsen viser forskerne hvordan førstegangssøkerne i alderen 19—21 år i stor grad velger vekk den nærmeste utdanningsinstitusjonen. I stedet drar de til helt andre kanter av landet for å ta høyere utdanning. 

Forskerne skriver at det er Oslo og Trondheim som i størst grad tiltrekker seg disse søkerne og Nord-Norge, Sør-Norge og Østlandet utenfor Oslo som har høyest andel søkere fra egen landsdel.

— Må øke tilgjengeligheten

— Jeg kan ikke si hva den enkelte vil og ikke vil til enhver tid. Det jeg kan si, er at det er et behov for å øke tilgjengeligheten på høyere utdanning, sier nestleder Marit Knutsdatter Strand (Sp) i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

Forskerne forholder seg til 85 definerte pendlerregioner og kommer fram til at 84 prosent av førstegangssøkerne har tilgang til en høyere utdanningsinstitusjon i sin pendlerregion. Bare en tredel av disse ønsker å studere der. Flertallet søker seg ut av landsdelen. 

— Vi tappes for unge

Flesteparten av dem som søker seg til andre landsdeler, vil til Oslo og Trøndelag. Færrest vil til Nord-Norge og det øvrige Østlandet. 

— Vi vet at veldig mange fra Nord-Norge flytter til Trøndelag og Oslo. Vi tappes for unge i landsdelen. Men hadde vi ikke hatt høyere utdanning her, så hadde det vært enda verre, sier ordfører Hanne Davidsen i Nesna.

Davidsen var en av mange i lokalsamfunnet som kjempet med nebb og klør for å berge campusen, og som vant fram da Arbeiderpartiet og Senterpartiet kom i regjeringsposisjon.

Ordføreren poengterer at 80—90 prosent av dem som jobber som barnehagelærere i barnehagene på Helgeland, har sin utdanning fra barnehagelærerutdanninga på Nesna. Det samme gjelder mange av lærerne. 

— Vi får ikke en strøm fra Oslo til Nord-Norge. Hadde vi ikke hatt utdanning her, så hadde det vært en ekstremt stor mangel på lærere. I Nord-Norge er de som tar utdanning seinere i livet, utrolig verdifull og stabil arbeidskraft. 

— Skriker etter arbeidskraft

— For mange er det bra å få nye impulser og flytte på seg, men for andre er ikke det et alternativ. Poenget med mer fleksibel og desentralisert utdanning er nettopp å fange opp de som trenger utdanning aller mest framover, sier Sps Marit Knutsdatter Strand. 

Stortingsrepresentanten peker på at næringslivet skriker etter kompetanse, og særlig i distriktene er det enorm etterspørsel etter arbeidskraft og folk med rett høyere utdanning. 

Regionene i Oslo, Vestlandet og Trøndelag trekker til seg flest «hjemmesøkere» Her er andelen slike søkere nær eller over 50 prosent. At andelen blir så høy, antar forskerne har å gjøre med campusene til Universitetet i Oslo (UiO), Universitetet i Bergen (UiB) og NTNU i Trondheim. 

Bare 7,8 prosent er hjemmesøkere i Viken og Innlandet, selv om tre firedeler av søkerne har et utdanningstilbud i sin region. 

Disse velger prestisjestudiene

Selv om svært mange har tilgang til høyere utdanningsinstitusjoner i egen region, er det en del regioner som ikke har det. I disse regionene tar 36,5 prosent av de unge høyere utdanning.

I de tradisjonelle universitetsbyene der NTNU, UiO, UiB og UiT Norges arktiske universitet ligger, er andelen som tar høyere utdanning på hele 77,2 prosent. 

— Vi ser store forskjeller i studievalg avhengig av hvor folk bor. Overordnet er det de som bor i de store universitetsbyene, som skiller seg ut. Alle de andre søker ganske likt uansett hvor de bor, sier forsker Andreas Fidjeland. 

— De som kommer fra storbyene, søker seg i langt større grad til prestisjestudier med høye karakterer enn resten av landet. Dettte er profesjonsutdanninger som medisin, juss og psykologi. Noe av forklaringa er nok at flere i storbyene går ut av videregående med høyt karaktersnitt, da er de større sjanse for å komme inn på disse studiene, sier han. 

— Viktig for velferden

Andelen som søker seg til sykepleie- og lærerutdanning, er høyere utenfor de store byene. De som bor et sted uten tilgang til utdanning i nærheten, søker i større grad på disse to utdanningsløpene.

— Det er særlig barnehagelærere og lærere som har størst tilbøyelighet til å bli boende i distriktet, og også sykepleiere, sier ordfører Davidsen i Nesna. 

Den gjenvalgte ordføreren mener at de som utdanner seg i distriktet og blir værende, er avgjørende for at velferdstilbudet opprettholdes. Uten et slikt tilbud kan ikke innbyggerne bli boende der. 

Riktig bruk av ressurser?

— At unge søker seg til et annet utdanningssted enn det på hjemplassen, har ikke det med eventyrlyst og løsrivelse å gjøre?

— For en del tror jeg absolutt det. De unge som vil studere, er styrt av de faglige interessene og flytter der de kan utdanne seg i tråd med dem. I tillegg er det nok et poeng for mange å prøve noe nytt, sier forsker Andreas Fidjeland. 

— Det dere har funnet ut, går på tvers av dagens politikk med stor satsing på blant annet desentralisert utdanning: Folk skal få ta utdanning der de bor. Regner dere med at det blir en debatt om undersøkelsen?

— Det vil være nyttig å ha en debatt om ressursbruken ved geografisk spredning og lokasjoner er på et riktig nivå sammenliknet med andre utfordringer folk kan ha når det gjelder å søke høyere utdanning. Hvis noen opplever at vi kommer med et kunnskapsgrunnlag som taler imot den rådende politiske satsinga, så er det fint om det blir en opplyst debatt om dette. 

— Slik er det her

Ordfører Hanne Davidsen er ikke enig i at ressursene kan brukes andre steder. Hun slår i bordet med blant annet lokale undersøkelser, demografiutvalget fra 2020 og SSBs kartlegging av bosetting etter endt utdanning. Disse peker på hvor avgjørende det er med utdanning i nærheten av der folk bor, argumenterer hun.

— Jeg er ikke sikker på at denne ene undersøkelsen kan fortelle hele sannheten. Vi hadde vært utrolig fattige uten utdanning i Nord-Norge. Uten et høyere utdanningstilbud her i Nesna, ville mangelen på kompetent arbeidskraft vært enda større. Vi får ikke lærere som flytter fra Sør til Nord. Vi må utdanne dem selv, slik er det her.