— Vi er ikke flinke til å ta i bruk nye læringsformer, erkjente UHR-leder Mari Sundli Tveit under debatt på Arendalsuka torsdag. NIFU-direktør Sveinung Skule i midten. Foto: Siri Øverland Eriksen
— Vi er ikke flinke til å ta i bruk nye læringsformer, erkjente UHR-leder Mari Sundli Tveit under debatt på Arendalsuka torsdag. NIFU-direktør Sveinung Skule i midten. Foto: Siri Øverland Eriksen

Trege med å fornye undervisningen

Arendalsuka. Tradisjonelle forelesninger dominerer fortsatt ved norske universiteter og høgskoler, og de har har ikke blitt bedre til ta i bruk nye læringsformer de siste 17 årene, viser undersøkelse fra NIFU.

Publisert   Sist oppdatert
Fakta

Kandidat-undersøkelsen

Kandidatundersøkelsen er gjort blant masterkanidater et halvt år etter at de var ferdige.

9400 kandidater ble spurt.

Svarprosenten var 50 prosent.

Nytt i denne undersøkelsen er spørsmål om undervisnings- og læringsmetoder.

Kandidatene rapporterer at tradisjonelle undervisningsmetoder som forelesninger og skriftlige oppgaver i størst grad blir brukt.

Det er relativt små endringer i læringsformer siden en undersøkelse som ble gjort i 1999/2000.

Kilde: NIFU

(Saken er oppdatert fredag med et nytt sitat fra prorektor Gro Bjørnerud Mo ved Unversitetet i Oslo)

Arendal (Khrono): Forelesninger er i liten grad byttet ut med mer studentaktive læringsformer, som for eksempel gruppearbeid, seminarer og prosjektbasert læring.

Det er svært små endringer i resultatene NIFUs kandidatundersøkelse, som ble lagt fram i sin helhet på Arendalsuka, i forhold til en undersøkelse gjort av årskullet 1999/2000, den såkalte Reflex-undersøkelsen.

Kandidatundersøkelsen er gjort blant masterkandidater seks måneder etter at de avsluttet studiene. 9400 kandidater ble spurt og svarprosenten var på 50 prosent.

— Det er ganske like mønstre og liten forskjell mellom disse to kullene. Muntlige presentasjoner brukes noe mer nå, men ellers har det skjedd få endringer på de 17 årene, sa NIFU-direktør Sveinung Skule da han presenterte undersøkelsen i Arendal.

Khrono har tidligere skrevet om deler av denne undersøkelsen.

Vi vet mye om hva som skaper god læring, men vi er ikke så flinke til å ta det i bruk.
Mari Sundli Tveit
Rektor NMBU og leder av Universitets- og høgskolerådet

Ikke noe å skryte av

NMBU-rektor Mari Sundli Tveit, som også er leder i Universitets- og høgskolerådet (UHR) erkjenner at de har vært altfor dårlige på å ta i bruk nye læringsformer.

— Vi vet mye om hva som skaper god læring, men vi er ikke så flinke til å ta det i bruk, sa hun under arrangementet som UHR, Forskningsrådet og Universitetet i Agder hadde tidligere på dagen.

— Fortsatt tror man at det er 2 ganger 45 minutter som gjelder, slik det har gjort siden før boktrykkerkunsten, og det er ikke noe å skryte av, sa hun.

Svarene viser også at det er små forskjeller mellom universitetene og høgskolene når det gjelder å ta i bruk nye læringsformer.

Kaller seg supertankere

Forelesninger er den læringsformen som jevnt over brukes mest rundt på universitetene og høgskolene. Universitetet i Oslo skiller seg ut med å bruke mindre gruppearbeid enn snittet, og også med mindre prosjekt- og problembaserte læringsformer.

Prorektor for utdanning Gro Bjørnerud Mo sier at Universitetet i Oslo også har vært for trege til å ta i bruk nye, mer studentaktive læringsformer.

— Vanskeligheten med å få innført nye læringsformer er erkjent, og vi jobber med det, men det tar tid å endre kurs for en supertanker som Universitetet i Oslo, sa hun.

— Vi er i gang med en ny utdanningssatsing, hvor oppfølging av tiltakene fra kvalitetsmeldingen står sentralt. For å gi ekstra støtte til fagmiljøene både hva gjelder digital og pedagogisk utvikling har vi opprettet LINK, senter for læring og utdanning, opplyser hun videre.

Også prorektor for utdanning ved NTNU erkjente at det går for tregt å ta i bruk nye læringsformer.

Anne Borg, prorektor NTNU, mener at det ikke er ok at forelesere snur bunken. Foto: Siri Ø. Eriksen
Anne Borg, prorektor NTNU, mener at det ikke er ok at forelesere snur bunken. Foto: Siri Ø. Eriksen

— For noen av våre undervisere er det behagelig å bare snu bunken, men det er faktisk ikke OK. Vi må jobbe med kulturen, men også NTNU er som en supertanker å dreie på, sa prorektor Anne Borg ved NTNU under NIFUs arrangement.

På den annen side understreket hun at NTNU har fått på plass et system for å merittere undervisere.

Mest forelesninger

Svarene viser at forelesninger er den læringsformen som er absolutt mest i bruk. Her ligger NMBU på topp med 4,39 på en skala fra 0 til 5. Flere andre ligger over 4, mens Høgskulen på Vestlandet ligger lavest med en score på 3,87.

Gruppearbeid er mest i bruk på Norges handelshøyskole (3,71) , og mindre på Universitetet i Oslo (2,79).

Prosjekt og problembasert læring er mest i bruk på NMBU og minst på Universitetet i Oslo (2,78).

Kandidatene er også spurt om multiple choice-eksamener, og dette brukes jevnt over lite.

Det er ikke spurt om digitale læringsformer i denne undersøkelsen.

Mellom fagområder er det litt større forskjeller, som i stor grad har med fagenes natur å gjøre, slik som at det er mye mer praksis i helse- og sosialfag og lærerutdanning enn det er på juss, der det er forelesninger og skriftlige oppgaver som dominerer.