NIFU: NHH-studenter mest fornøyde med studiets relevans

De som var ferdige med masteren ved Norges handelshøyskole (NHH) i 2014 er landets mest fornøyde med utdanningens relevans for arbeidslivet.

Det viser tall fra Spesialkandidatundersøkelsen 2017 fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

— Det er bra, vi er veldig fornøyde med det, sier prorektor for utdanning ved NHH, Linda Nøstbakken.

— Gjennom alt vi byr på av utdanning har vi fokus på relevans, og vi forsøker å få inn den virkelige verden i klasserommet. Det er hyggelig at studentene melder tilbake at de er fornøyde med det, fortsetter hun.

Spesialisert høgskole

Av de utdannede siviløkonomene i hele landet er det 0 prosent som sier at de «i svært liten grad» har fått bruk for kunnskaper og ferdigheter i nåværende jobb.

Nøstbakken sier det kan gjøre saken enklere at de ikke utdanner bredt:

— For vår del vil jeg ikke akkurat si at det er enkelt, men vi er en spesialisert høgskole. Det er kjent hva slags utdanning vi gir og hva slags kompetanse vi produserer. Slik sett er det kanskje lettere for oss enn de institusjonene som er bredere, sier hun.

Kjent problem

Ved Universitetet i Oslo sier 16 prosent av de som var ferdige med master i 2014 at de er misfornøyde med utdanningens relevans for arbeidslivet, mens 76 prosent av studentene herfra sier de er fornøyde.

Prorektor Gro Bjørnerud Mo sier de jobber med saken.

— Dette er et erkjent problem som det arbeides strategisk med i alle de berørte miljøene. Det er igangsatt mange tiltak, og jeg har stor tro på at tallene vil bli bedre. Både de humanistiske, naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige miljøene har arbeidet for å bedre relevansen, men det tar tid før vi ser resultatene av dette arbeidet, sier Mo.

Hun legger til at de vil se på tallene.

— Når det står at 16 prosent av kandidatene som var ferdige i 2014 var misfornøyde med utdanningens relevans, er det et funn vi virkelig må se nærmere på, og forstå hva betyr. Men, det er klart at mistilpasningen på arbeidsmarkedet for noen av gruppene har vært kjent i flere år, sier hun.

På Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet har man ifølge Mo for eksempel innført et utviklingssemester, med et praksistilbud for alle studenter på bachelor.

— Det er viktig, særlig i generiske utdanninger, at studentene opplever at de får utnyttet og videreutviklet egne kunnskaper i møte med arbeidslivet, og det viser undersøkelsen at de gjør.

Hun understreker at de er glade for NIFUs rapport:

— Vi synes denne typen rapporter er veldig nyttige. Det er verdifullt for oss med undersøkelser som følger kandidater over tid, særlig for generiske utdanninger som vi har mange av.

Mer fornøyde med yrkesrettede studier

— I hovedsak er de som har tatt yrkesrettede studier mest fornøyde med relevansen, sier Liv Anne Støren, som er en av NIFU-forskerne bak rapporten.

Hun utdyper:

— Det gjelder for eksempel rettsvitenskap, psykologi og økonomisk-administrative fag. Disse har også best arbeidsmarkedssituasjon.

Ser man på mulighetene til å få seg jobb, sier Støren at kandidatenes alder kan være en faktor.

— Når det gjelder mastere i økonomisk-administrative fag utenom siviløkonomer, spiller det nok også inn at de er i snitt er ganske mye eldre enn de andre kandidatene. De har ofte lang arbeidserfaring og tar master på toppen, så selv om denne gruppen klarer seg veldig bra generelt, kommer antakelig noe av det av at de er litt eldre, sier hun.

Lav arbeidsledighet etter noen år

I denne rapporten har forskerne sett på kandidater som var ferdig med mastergraden våren 2014, men også sammenlignet med kandidatundersøkelsen fra 2015, som så på de samme studentene bare et halvt år etter endt utdanning.

— Vi ser at etter to-tre år er samfunnsviterne i veldig liten grad arbeidsledige selv om mange var det rett etter endt utdanning. Humanistene ser vi at sliter litt mer med å få relevant jobb. Det er særlig andelen undersysselsatte, altså andelen som jobber ufrivillig deltid, som er høyere for humanistene enn for de andre, sier Støren.

Rapporten legger vekt på at nedgangskonjunkturen som startet i 2014 påvirket disse nyutdannede, og at det var økt arbeidsledighet, som særlig rammet sivilingeniører og realister.

De hadde en arbeidsledighet på 14-15 prosent i 2015, mens i denne rapporten for 2017 er kun 3,6 prosent av sivilingeniørene arbeidsledige, mens av realistene er 6,5 prosent arbeidsledige.

— Det er interessant at realistene har høyest arbeidsledighet, og at det er de som har en forverret situasjon når vi sammenlikner med tidligere tilsvarende undersøkelse. Det som kan være overraskende, er at sivilingeniørene gjør det bra selv om de var ferdig utdannet på et tidspunkt da Norge var på vei inn i en nedgangskonjunktur. Trolig har de utkonkurrert noen av realistene, sier Støren.