Underrepresentasjon av kvinner i akademiske toppstillinger er et problem

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

8. mars feirer vi den internasjonale kvinnedagen. Om to uker er det rektorvalg på Universitetet i Bergen. UiB har en historisk mulighet til å velge en kvinnelig rektor og en kvinnelig prorektor med innvandrerbakgrunn.

Underrepresentasjon av kvinner i akademiske toppstillinger er et problem. I inneværende periode er det kun én kvinne blant UiBs 8 dekaner (inkludert UM-direktør). Stadig flere kvinner tar høyere utdanning, og i dag utgjør kvinner rundt 60% av vår totale studentmasse. Når det gjelder stipendiater og postdoktorer, er halvparten kvinner, og vi nærmer oss samme andel når det gjelder førsteamanuenser.

Likevel utgjør kvinner ennå bare 30% av professorene ved UiB. Ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet er kvinneandelen blant professorene bare 16%, og bare 32% av de fast vitenskapelige ansatte er kvinner. Dette fakultetet er også det eneste av våre fakulteter som har flere mannlige enn kvinnelige studenter.

(les videre under AnnonseN)

Bli varslet om debatt og nyheter
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste debattinnleggene og de viktigste nyhetssakene.
-

På UiB har det gått fremover de siste årene. Blant førsteamanuensene har andelen kvinner steget fra rundt 25% til rundt 45% i løpet av de siste 20 årene. Blant professorene har andelen kvinner i samme periode øket fra rundt 15% til rundt 30%. Vi kan ikke si oss fornøyd og tenke at ting vil bli bedre bare vi tar tiden til hjelp. UiB har både en handlingsplan for likestilling mellom kjønnene og en handlingsplan for mangfold og inkludering.

Blant de gode tiltakene UiB har igangsatt i arbeidet med likestilling og mangfold har vi BALANSE-prosjektet som har hatt fokus på å øke andelen kvinnelige professorer og kvinner i akademisk ledelse. Det blir særlig interessant å følge arbeidet til det ambisiøse prosjektet GenderAct på MN-fakultetet, som har fokus ikke bare på kjønnsbalanse, men også kulturendring.

Dette arbeidet krever gode rekrutteringsprosesser, samtaler med de involverte fagpersonene om utlysningstekstene, bruk av letekomiteer, fokus på sakkyndig komite og organisering av intervjuer og prøveforelesninger, gjennom hele prosessen. Det krever identifisering av potensielle fremtidige kvinnelige søkere, som kan inviteres til å holde seminarer og bli kjent med fagmiljøene og studentene.

Når det gjelder arbeidet med å øke andelen kvinnelige professorer, er det en viktig oppgave for ledergruppene å passe på at kvinner får meritterende oppgaver. Et uttalt ønske om å skåne de kvinnelige førsteamanuensene fra for mye arbeid kan føre til at de ikke like ofte som menn blir spurt om å påta seg de mest meritterende oppgavene, som ledelse av sentere, ledelse av programkomiteer, ledelse av store prosjektsøknader og av tverrfaglige samarbeidsgrupper. Å endre dette er et systematisk og kontinuerlig arbeid som krever en god fagkultur.

Likestilling handler ikke bare om tall i balanse. Utfordringene med likestilling i akademia er sammensatte, derfor må også arbeidet med disse være sammensatt. Det handler om skjult bias i rekrutterings- og meritteringsarbeidet, og om akkumulerte ulemper for kvinner. UiB har nylig gjennomført en spørreundersøkelse i forbindelse med prosjektet UiB FRAM som har som mål om å identifisere avgjørende betingelser for forskningen. De helt ferske resultatene viser tydelige kjønnsforskjeller i vurderingen av rammene for forskning.

Mannlige ansatte er jevnt over mer tilfredse med rammebetingelsene for forskning, enn kvinnene. Dette gjelder nesten på alle områder det ble spurt om. Særlig store er forskjellene i vurdering av forskningstid. I tillegg er kvinnelige vitenskapelig ansatte i mindre grad enn menn enige i at de økonomiske rammebetingelsene og forskningsstøttefunksjonene er til stede. Det samme gjelder søknadskapasitet og intern kultur. Det er viktig å merke seg at dette resultatet ikke bare angår fagmiljøene ved UiB der balansen er særlig skjev. Her er det noen underliggende problemer som vi som institusjon må ta på alvor, og det bør vi gjøre ved å bygge på forskningen og kunnskapen som finnes om kjønn og akademia.

Som kandidater til rektorvalget er vi genuint opptatt av likestilling, kjønnsmangfold og kulturelt mangfold. For å endre kultur og system kreves det ledere som er interessert i å legge til rette for og arbeide aktivt med likestilling og mangfold. Vi mener også at dette arbeidet tydeligere bør forankres i universitetsledelsen.

I arbeidet fremover for å bedre kjønnsbalansen og mangfoldet ved UiB ser vi det derfor som avgjørende med tett lederoppfølging. Vi vil sette fokus på rekrutteringsprosessene våre, rammer for kvalifisering, og ikke minst vil vi støtte arbeidet med å få til en bevisstgjøring og kulturendring når det gjelder likestilling.

Vi trenger å bedre kjønnsbalansen og likestillingskulturen ved UiB. Slik skaper vi et universitet for fremtiden. Gratulerer alle sammen med den internasjonale kvinnedagen!