film jan storø
Underholdende komedie fra Groruddalen
I Hør her'a får mange av Groruddalens innbyggere se morsomme og gjenkjennelige ting fra sitt eget nabolag. Alle andre får en reise inn i noe de kanskje ikke trodde var en del av det moderne Norge. Hvis de ikke har fulgt med.
Filmen er vel verdt å se. Ikke fordi den er original og nyskapende i seg selv. Men heller fordi den er frisk og morsom. Og fordi den i tillegg gir oss en masse å tenke på. Alle velbrukte klisjeer av typen sjarmbombe og feelgood-film passer inn når filmen skal beskrives og anmeldes. Men det betyr ikke at filmen er en klisje, den er tvert imot original i den norske film-floraen. Dens måte å behandle humor i kombinasjon med alvorlige/seriøse temaer på, er inntagende og god.
Det som slår meg når jeg ser denne filmen, er det underlige i at vi ikke har fått mange filmer med slike temaer allerede; de morsomme sidene av at kulturer møtes.
Det er et halvt hundre år siden Norge åpnet seg som et land for innvandring i noen særlig grad. Innvandringen og de som innvandret — enten de ble kalt 2gjestearbeidere eller våre nye landsmenn — har ikke vært blant de temaene norsk film har interessert seg mest for. Noen filmer har vi fått, flere av dem har dessuten vært gode. De har gjerne tatt opp de vanskelige sidene av saken, som Iram Haqs filmer Hva vil folk si (2017) og Jeg er din (2013), eller for den sakens skyld Ulrik Imtiaz Rolfsens Izzat (2005).
Alle utlendinger har lukka gardiner av Ingvild Søderlind (2020) må også nevnes, som en film der både alvor og humor følger hverandre. Viktige filmer, som vi ikke for noe skulle vært foruten.
De rene komediene har vi sett mindre av. NRK-serien Norsk-ish av Terje Rangnes (2020) var et friskt pust i så måte. Den er i gang med sin andre sesong i disse dager.
Uansett, Hør her'a er med sitt tema og sin behandling av det, spesielt velkommen. Det er en komedie som berører det flerkulturelle livet. Filmen bygger på Gulraiz Sharif prisbelønte roman med samme navn. Romanen har dannet et viktig grunnlag for filmen, ikke minst for dens saftige språk.
Den Oslo-baserte regissøren Kaveh Tehrani, med iransk opprinnelse, har tatt dette videre og skapt en film som bygger på den samme språkligheten.
Det var pakistanerne som kom først i Norges moderne innvandringshistorie, og det er også en pakistansk familie vi møter i denne filmen. Filmens hovedperson er Mahmoud, en 15 år gammel gutt som bor sammen med lillebror Ali og foreldrene i Groruddalen i Oslo.
Mahmoud, som er klar for sommerferie og sommerjobb etter å ha avsluttet ungdomsskolen, får en familiær oppgave; å vise den besøkende onkelen fra Pakistan rundt i Oslo. Det skal vise seg å by på ulike situasjoner som er både morsomme og pinlige — og nettopp morsomme fordi de er pinlige. Et hovedgrep i Hør her'a er å vise kontrastene mellom «det pakistanske» og «det norske».
Men komplikasjonene stopper ikke der. Lillebroren Ali forteller at han egentlig føler seg som jente. Det kommer fram på en forsiktig måte overfor Mahmoud en gang de er på besøk hos den jenta i nabolaget som Mahmoud aller helst vil tilbringe tid sammen med. Men så viser det seg at det ikke bare er et barnslig innfall.
De to hovedrollene, Mahmoud og Ali, spilles av Mohammed Ahmed og Liza Haider. De gjør en solid innsats, og er mye av grunnen til at fortellingen føles ekte.
Frisk og morsom
Jan Storø
Både onkelens besøk og lillebrorens selvforståelse skaper utfordringer for Mahmoud der kultur er en av ingrediensene. Han vil helst bare ha det enkelt, ikke komplisert. Historien handler også mer generelt om en femtenårings blikk på verden, der det å finne fram til sitt eget bilde av virkeligheten ikke alltid er like lett.
Innimellom henvender Mahmoud seg direkte til oss tilskuere med sine budskap, gjerne med en viss oppgitthet. Slike mellomspill kan være «farlige» fordi de kan bryte rytmen og magien i fortellingen, og gjøre den mer til en samling revynummer enn en helstøpt fortelling. I denne filmen fungerer det på en god måte. Vi tilgir Tehrani dette grepet fordi det gir Mahmoud sjansen til å banke inn sitt «budskap».
Samtidig er ikke Hør her'a en film som går i dybden av disse temaene. Den behandler dem heller med en letthet som framkaller smilet, framfor de dype refleksjonene. Og nettopp her ligger dens styrke. Vi blir klokere av å bli loset inn i Mahmouds og Alis univers.
Filmen pirker i holdningene våre. Og kanskje også i et par fordommer. Vi blir litt klokere fordi vi lar oss engasjere. Og har det morsomt mens vi gjør det.
Nyeste artikler
Forskaren vaks opp i Israel. No veit han ikkje om han vil reisa tilbake
Nordisk Østforum legger ned. Forskere vil ikke lenger skrive skandinavisk
Khronos store julequiz
Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet
Frykter for kurstilbudet. Blir det svekket, kan det bli flere tomme studieplasser
Mest lest
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Professor ber studentene forplikte seg: Du vil bli sett på som en forræder om du dropper ut