Karen Øye spiller hovedrollen som Mariana i "Alle utlendinger har lukka gardiner".

Friskt om moderne ungdomsliv

Her er drabantbyen Romsås i Oslo åsted for moderne ungdomsliv. Mariana er forelsket i Ali2. Men ser han henne?

Publisert Oppdatert

Et slikt kortreferat yter selvsagt ikke filmen rettferdighet. Det skjer mer, og regissør Ingvild Søderlind viser oss dette på en frisk og fengende måte. Filmen bygger på boka ved samme navn, skrevet av Maria Navarro Skaranger (2015).

Mariana bor sammen med moren, som ser ut til å ha norsk opprinnelse, faren, som er chilener som snakker svensk, og to brødre. Den eldste broren er på vei til å gjøre tjeneste i Afghanistan (og reiser etter hvert), og Marianas forhold til broren og det han representerer er en del av hennes hverdag også når han er langt borte.

Her er det mye å lære om det moderne Norge.

Jan Storø

Denne filmen viser et nærmiljø av ungdommer fra mange ulike bakgrunner. Den viser tydelig at det å vokse opp i et flerkulturelt miljø både er berikende og utfordrende. Så sammensatt er dette vennemiljøet på Romsås at de ikke alltid husker hvilket land alle vennene har sin opprinnelse i – slik en av dialogene viser på en morsom måte.

«Alle utlendinger har lukka gardiner» er vel det en kan kalle en ungdomsfilm. Men kanskje kunne den settes opp på blå resept for folk over en viss alder som lider av framskreden fremmedfrykt. Her er det mye å lære om det moderne Norge. Både at ungdomstid er akkurat lik det den var før, og at den er ganske ulik «gamle dager» - iallfall i det ytre uttrykket. Ingen har vondt av å bli påminnet dette.

Dette poenget tydeliggjøres gjennom hvordan framdriften i historien organiseres. Den første delen viser miljøet mellom ungdommene på Romsås. Grunntemaet og spenningen introduseres. Men så utvikler historien seg til å bli en tradisjonell «hun vil ha ham, men han er opptatt»-kjærlighetshistorie.

Søderlinds valg for denne filmen er å fortelle en sjarmerende fortelling med undertoner av samfunnsblikk. Ordet «sjarmerende» er ikke nødvendigvis et positivt ord i en anmeldelse, men her er det det. Her serveres store doser sjarm, i beste mening av ordet. Det skyldes ikke minst skuespillerne, som gir gode bidrag til nettopp denne siden av saken. Særlig er Karen Øye god i rollen som Mariana. Hun har også fått mer å spille på ettersom det er Marianas opplevelser som er i sentrum gjennom hele filmen.

Fakta

Alle utlendinger har lukka gardiner

  • Premiere: 06.03.2020
  • Skuespillere: Karen Øye, Serhat Yildirim, Cengiz Al, Deniz Nourizadeh-Lillabadi, Jonatan Rodriguez
  • Sjanger: Drama
  • Regi: Ingvild Søderlind
  • Nasjonalitet: Norge
  • Aldersgrense: 12 år
  • Språk: Norsk

Filmen har ikke ambisjon om å gjøre noen dyptloddende analyse av sitt tema, selv om den har materiale til å gjøre det - og gjerne kunne gjort det. Dette blir mer tydelig mot slutten – som er relativt tradisjonell. Temaer som mobbing, seksuell legning og utenforskap nevnes, men følges ikke opp. Men den utforsker identitetsspillet som kanskje særlig definerer ungdomstiden. Her er det knyttet til alder, kjønn og undersøkelse av samfunnets grenser for akseptabelt og ikke akseptabelt. Men også til den kulturelle smeltedigelens mange utfordringer.

Ungdommenes språk er en av de underholdende ingrediensene. Det er blandet sammen av elementer fra så mange kilder at det antagelig kan være utfordrende å holde styr på dem – selv for de som aktivt bruker dette språket til daglig. Språket er forresten eksplisitt seksualisert, og slik moderne ungdomsspråk i mange miljøer har utviklet seg. Jeg har ikke lest Navarro Skarangers bok, men antar at mye av dette er hentet derfra.

Dessuten leker filmen med en rekke symboler og klisjeer knyttet til det å være innvandrer i Norge. Den første får vi selvfølgelig i tittelen. Og hjeminnredning følges også opp på andre måter – som kulturelle symboler.

Oppsummert: Ingvild Søderlind pøser på med dokumentasjon av kulturer i samspill og identitetssøkende bestrebelser på en sjarmerende måte i begynnelsen. Og lander etter halvannen time i spørsmålet om kjærlighetens vilkår. Av disse er det første temaet det mest interessante, mens det andre er det hyggeligste (hvis det går bra, men det skal ikke røpes her).

Fin film.