ukraina

— Krigen vil få følger for samarbeidet med Russland

— Russlands invasjon i Ukraina vil helt åpenbart få følger for vårt utdannings- og forskningssamarbeid med Russland, sier statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel.

Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel forteller at det kommer tiltak innenfor kunnskapsområdet i løpet av få dager.
Publisert Oppdatert

Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel understreker overfor Khrono at Russlands invasjon i Ukraina helt åpenbart vil få følger for utdannings- og forskningssamarbeid med Russland.

Fakta

Panoramastrategien og Russlands plass

  • Norge samarbeider med Russland blant annet gjennom regjeringens Panoram-strategi. Den omfatter ni land utenfor EU/EØS-området av strategisk betydning for kunnskapssektoren – Brasil, Canada, India, Japan, Kina, Russland, Sør-Afrika, Sør-Korea og USA.
  • Det er to ulike økonomiske virkemidler i Panoramastrategien, UTFORSK og INTPART.
  • Gjennom UTFORSK var 9 av 85 prosjekter knyttet til Russland i perioden 2016-20. For perioden fra 2021 er det 4 prosjekter av 35 knyttet til Russland i dette programmet. I INTPART var det 6 av 141 prosjekter knyttet til Russland i perioden 2016-2020.
  • UTFORSK - gir støtte til universiteter og høyskoler i form av prosjektmidler til aktiviteter som bygger opp under etablering av langsiktig institusjonssamarbeid med hovedvekt på høyere utdanning. Dette forvaltes av gamle Diku, nå HKdir.
  • INTPART forvaltes av Forskningsrådet og HKdir. INTPART-programmet gir støtte til institusjonelt høyere utdannings- og forskningssamarbeid, nettverksaktiviteter og kunnskapsutveksling. Ordningen retter seg mot eksellente nasjonale fagmiljøer, og det er et krav at prosjektene er tett koblet mot fagmiljøenes eksisterende forskningsinnsats og institusjonelle strategier.
  • Før 2016 var Russland den klart største samarbeidspartneren blant strategilandene. En sterk reduksjon i antallet nye prosjekter i 2016 og 2017, førte imidlertid Russland ned på et nivå som er mer på linje med de andre samarbeidslandene. Utviklingen må sees i lys av utenrikspolitiske forhold, og restriksjonene som følge av Russlands annektering av Krim-halvøya i 2014.

Kilde: Khrono, regjeringen. no, hkdir.no, diku.no og Forskningsrådet

— Nå gjør vi en grundig gjennomgang av alt som har med Russland å gjøre. Vi går gjennom utlysninger gjennom Forskningsrådet og andre NFR-finansierte prosjekter hvor russiske partnere er involvert. Og vi følger nøye med på diskusjonene i Brussel om eventuelle reaksjoner/sanksjoner fra EU mot Russland på forsknings- og innovasjonsfeltet, understreker Hoel.

Han legger til:

— Vi kommer til å kalle inn til et møte med sektoren i morgen ettermiddag hvor vi vil informere om hvordan vi jobber og hva som er avklart.

Står på dagsorden i flere land

Det er ikke bare i Norge det diskuteres hvilke konsekvenser invasjonen kan få for utdannings- og forskningssamarbeid, i helgen har dette stått på dagsorden i en rekke land.

Før helgen ble det kjent at den tyske regjeringen oppfordrer universitetene i landet om å fryse samarbeidet med tyske institusjoner. Det pågår også en diskusjon i EU om hvorvidt russiske forskere skal ekskluderes fra forskningsprogrammet Horisont Europa.

I helgen ble det også kjent at Massachusetts Institute of Technology (MIT) i USA bryter et 11 år langt partnerskap med russiske Skolkovo.

«This step is a rejection of the actions of the Russian government in Ukraine. We take it with deep regret because of our great respect for the Russian people and our profound appreciation for the contributions of the many extraordinary Russian colleagues we have worked with», heter det i en melding som er lagt ut på nettsidene til MIT.

Science Business viser til at internasjonalt samarbeid er blitt viktigere for Russland, de viser til tall fra Unesco som viser at 24 prosent av alle russiske forskningsartikler fra 2017 til 2019 ble skrevet i samarbeid med forskere i andre land.

— Vi må hjelpe akademikere fra Ukraina

Rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, oppfordrer alle universiteter og høgskoler til å trå til overfor ansatte og studenter fra Ukraina.

Men han understreker også at det er sterke og modige stemmer i den russiske befolkningen som protesterer mot invasjonen.

«Det er viktig ikke å klandre folket i Russland for det voldelige angrepet på deres nabonasjon. Dette er en krig drevet av Kreml og det er godt å se at mange akademiske kollegaer selv i en svært vanskelig og farlig situasjon for dem personlig står opp mot Kreml. Vi har mange russiske ansatte og studenter. Vi skal også ta oss av dem», skriver Stølen.

Han understreker også at man må hjelpe akademikere og studenter fra Ukraina.

«Utvekslingsstudenter må få innpass i regulære studieprogram, og flyktende studenter må få hjelp. Vi må også vurdere hvordan vi kan hjelpe ukrainske kollegaer. Vi fortsetter dialogen med ulike internasjonale aktører, samt akademiske kolleger i Norge og internasjonalt. Vi må stå sammen i møtet med et særdeles ustabilt og utilregnelig russisk regime,» skriver Stølen.

— Situasjonen vil også få konsekvenser for forskning og annet akademisk samarbeid. Vi kommer tilbake med tydelige beskjeder - forhåpentligvis i løpet av en dag eller to, skriver Stølen i sin blogg.

Powered by Labrador CMS