UiT og Nofima: Ventet i fem år på oppdretts-konsesjon

Fakultetsdirektør Terje M. Aspen sukker megetsigende. Han er sjef for Fakultet for biovitenskap- fiskeri og økonomi ved UiT Norges arktiske universitet. Sukket kommer når Aspen snakker om fakultetets behov for å ha fiskeoppdrettskonsesjoner til forskningsformål. Dette søkte de om i 2017, men ennå er det ikke kommet noen avgjørelse.

les også

Stadig flere vil bli «fiskedoktor»

Vingeklippet

— Vi har i mange år forsøkt å etablere et forskningskonsept som kan hjelpe havbruksnæringen, men besluttende myndigheter gjør at vi føler oss vingeklippet i forhold til å drive forskning i nord overfor en av landets viktigste næringer, sier Aspen.

Den 2.juli i 2017 ble det oversendt en søknad fra hans universitet og forskningsinstituttet Nofima til Fiskeridirektoratet om 7 akvakulturtillatelser til forskningsformål. Søknaden ble sendt fra det felles aksjeselskapet Havbruksstasjonen AS. Tillatelsene skulle gjøre det mulig å gjennomføre fullskala forsøk i forskningssammenheng, for å bidra til å løse oppdrettsnæringen sine utfordringer for eksempel knyttet til lakselus, rømming, miljøutfordringer og kvalitet på fisken. Et formål søkerne trodde ville være sterke argumenter for at tillatelsen skulle gis.

Saktegående

Det mente også Fiskeridirektoratets faglige råd, som etter en faglig diskusjon tidligere i 2018, valgte å anbefale søknaden i oktober samme år. Men prosessene i Fiskeridirektoratet er av den mer saktegående sorten. Det tok to år før noe svar på søknaden kom. Da hadde direktoratet gått i mot sitt eget faglige råd med den følge at UiT og Nofima fikk avslag på søknaden, drøye tre år etter at søknaden var sendt.

I avslaget viser Fiskeridirektoratet til at søknaden mangler vitenskapelig innhold. Det såkalte biomassebehovet (hvor mye fisk) og risikoen ved forsøkene er heller ikke tilstrekkelig sannsynliggjort, ifølge direktoratet. Begrunnelsen hviler på at det felles selskapet mellom Nofima og UiT, Havbruksstasjonen AS, er et privat aksjeselskap. Da er det skjerpede krav til søknaden og behandlingen. Trass i at selskapet er eid av et statlig universitet og et forskningsinstitutt som ligger under den statlige ordningen for grunnbevilgninger.

les også

Arktis er eit tryggingspolitisk og økonomisk sentrum

Klaget

Dersom private aktører skal gis forskningstillatelser for akvakultur, må de presentere konkrete prosjekter i søknadene. UiT og Nofima mener de ikke kan behandles som en privat aktør, selv om de formelt jobber gjennom samarbeidsselskapet Havbruksstasjonen AS. Dermed ble en klage sendt i oktober 2020.

Klagen ble behandlet i Fiskeridirektoratet som i sin innstilling overfor Nærings- og fiskeridepartementet har valgt å opprettholde sitt vedtak om avslag. Det var i februar 2021. Siden har klagen vært til avgjørelse i departementet, men ennå er det ikke dukket opp noe svar.

Ikkre relevant forskning

— Det er fortvilende. Vi har vært i kontakt med departementet flere ganger. Vi var også i kontakt med forrige fiskeriminister. Han lovte å se på saken. Men siden har det vært regjeringsskifte og en saksbehandler har sluttet. Dermed virker det som saken er blitt liggende, sier Terje M. Aspen.

— Hva blir konsekvensen dersom dere ikke får disse forskningskonsesjonene?

— Resultatet av dette blir at den største forskningsinstitusjonen i Nord-Norge ikke kan drive relevant forskning i sjø overfor en av landsdelens og landets viktigste næringer. Det sier seg selv at dette blir merkelig, sier Terje M. Aspen.

les også

Forskning ble tatt til retten: — Lar oss ikke presse til å slutte å forske på lakselus

Trenger egne konsesjoner

Han skjønner ikke begrunnelsen for avslaget som bygger på at det er et privat aksjeselskap som står som søker.

— At vi søker gjennom et aksjeselskap, Havbruksstasjonen AS, ser ut til å være et problem. Men når du ser hvem som står bak, er det aktører som er et universitet eller er forskningsinstitusjoner på universitets- eller høgskolenivå, som denne ordningen i utgangspunktet er forbeholdt, sier Aspen.

Behovet for å ha egne konsesjoner har sammenheng med risikoavlastning ved gjennomføring av forsøk i sjø under relevante betingelser.

Fisken i forsøkene utgjør store verdier og dermed også betydelig potensiale for økonomiske tap. Aspen fortklarer at de ikke kan kreve, eller forvente, at enkeltaktører i næringen tar denne risikoen for å dekke samfunnets behov for fri og uavhengig forskning.

— Derfor er det en rekke viktige prosjekter som ikke kan gjennomføres i stor skala, forklarer Aspen.

Urimelig risiko

Han peker på at utviklingen innen forskningsfeltet går ekstremt fort.

— Dermed er løsningen å jobbe sammen med næringen, slik at vi kan forske på deres fasiliteter. Men risikoen ved slike forsøk er det urimelig at næringen skal ta. Derfor trenger vi egne konsesjoner, sier Terje M. Aspen.

— For oss som ikke er innvidde høres det mye ut med 7 konsesjoner?

— For at disse forsøkene skal bygge på forsvarlige vitenskapelige metoder trenger vi en viss biomasse, ettersom dagens oppdrettsanlegg inneholder svært mye fisk. Vi trenger å operere med flere merder slik at det kan etableres både behandling og kontrollgruppe med et minimum antall replikater, sier Terje M. Aspen.

Fra før har UiT tilgang til en forskningskonsesjon for akvakultur.

— Denne utøves også av aksjeselskapet Havbruksstasjonen AS. Dersom det blir avslag frykter vi for at den konsesjonen også ryker, sier Aspen.

Ferdig til jul?

Ekspedisjonssjef Yngve Torgersen i Nærings- og fiskeridepartementet varsler at behandlingen av UiT og Nofimas søknader gjennom Havbruksstasjonen AS er nært forestående.

— Vi har nå om lag 50 saker liggende, av dem er det ni klager på forskningstillatelser. Klagen fra UiT og Nofima ligger som nummer to, sier Torgersen.

— Men hvorfor har en slik klagesak tatt så lang tid?

— Departementet har også en rekke andre saker å behandle enn klagesaker. Normalt tar vi sakene i den rekkefølgen de kommer inn, sier Torgersen.

Han understreker at han ikke kjenner detaljene i saken som handler om de syv FoU-tillatelsene som Havbruksstasjonen AS har søkt om.

— Men den vil bli tatt under behandling ganske raskt, og slik jeg vurderer det bør vi være ferdige med den før jul, sier Torgersen.