forskning i retten
Forskningen hennes ble angrepet i retten.
— Lar oss ikke presse
Sinte lakseoppdrettere angrep Mari Myksvolls lakselusforskning i retten. Forskeren fikk ikke anledning til å ta til motmæle.
Publisert
Oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Lakseoppdrettere på Vestlandet tok havforskernes kunnskapsgrunnlag om lakselus til retten og krevde minst 250 millioner kroner i erstatning.
De mente myndighetenes restriksjoner som følge av lakselus var basert på feil i forskningsgrunnlaget.
Forsker Mari S. Myksvoll havnet midt i den juridiske striden.
— Det var utrolig spesielt å oppleve at forskningen min ble angrepet i en rettssal. Selv om jeg var sikker på at arbeidet var godt nok fundert, føles det svært ubehagelig, og det går ut over nattesøvnen, sier Myksvoll til Khrono.
Svært ubehagelig
Saken handlet om det såkalte trafikklyssystemet. En regulering som bestemmer hvor mye lakseprodusenter kan vokse basert på forekomsten av lakselus.
En gruppe oppdrettere på Vestlandet var havnet i rød sone, et område som da måtte kutte i produksjonen, det fikk store økonomiske konsekvenser for dem. Oppdretterne mente det var feil i forskningsgrunnlaget som gjorde at de kom i rød sone.
Dermed gikk de til rettssak mot staten i Sogn og Fjordane tingrett.
Kunne ikke argumentere
Mari Myksvoll reagerer særlig på hvordan organiseringen av rettsprosessen ikke gir anledning for eksempelvis en forsker til å korrigere feil i fakta eller påstander.
— Jeg var ikke stevnet som vitne og kunne ikke ta til motmæle. For meg var det åpenbart at motparten baserte seg på et feil grunnlag og misforståelse av våre funn. Men det var ingen arena for å korrigere misforståelsene, forteller havforskeren.
Hun understreker at som forsker er hun og hennes kolleger vant til kritikk.
— Kritikk er en viktig del av den vitenskapelige metoden. Men uten mulighet til å diskutere eller korrPigere der og da blir en rettssak veldig spesiell, og illustrerer vel svakhetene ved en domstol som instans for å vurdere forskning, sier Mari S. Myksvoll.
Mindre lyst
Nå endte dommen i oppdretternes disfavør. Og slik sett gikk Havforskningen og Nærings- og fiskeridepartementet seirende ut av saken.
— Det er likevel et tankekors hvordan presset virker. Du får ikke akkurat lyst til å gå dypere inn i dette saksfeltet etter en slik opplevelse. Men det er klart at vi heller ikke lar oss presse til å forske mindre på lakselus-problematikken. Vi mener jo denne forskningen er viktig, sier hun.
Oppdraget for havforskerne er å finne en forvaltning som sikrer bærekraftig vekst for lakseoppdrett langs kysten.
— Bare i oppdraget ligger det et dilemma. Det skal være bærekraftig, men det skal også være vekst. Det betyr at vi skal tilfredsstille to hensyn. Det innebærer at vi treffer best dersom både oppdretterne og villaksforkjemperne er litt misfornøyde. Det er en vanskelig balansegang, forklarer lakselus-eksperten.
Handler om enkeltpersoner
— Dere lager forskningsgrunnlaget til forvaltningen av milliardverdier. Hvordan takler dere dette ansvaret?
— Vi burde nok vært bedre på å rullere rollene vi har for å dempe eksponeringen og presset som følger med. Akkurat nå sitter jeg i ekspertgruppen som jobber med disse problemstillingene, og føler at forskningen min har blitt veldig eksponert. Selv om vi er en gruppe handler det til sist om enkeltpersoner.
Myksvoll forteller at Havforskningsinstituttet i stor grad har et godt samarbeid med oppdrettsnæringen. Men at det finnes en fare for at enkeltforskere blir slitne av å stå i et langvarig press fra næringen.
— Samtidig er det klart at det står mye på spill for oppdretterne. Og det er lett å forstå at de vil kjempe imot en regulering som påvirker dem negativt økonomisk. Her handler det nettopp om hensynet til bærekraft opp mot vekst, sier hun.
Får støtte
Havforskningsdirektør Sissel Rogne har tidligere uttalt om rettsaken at en domstol er lite egnet for å ettergå kvaliteten på forskning.
Annonse
BLI VARSLET
OM SISTE NYTT
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-
— Det gode er at vi hele tiden har følt støtte fra våre ledere, og ikke minst Sissel Rogne har understreket viktigheten av at forskning skal testes og prøves etter våre vanlige systemer for sikring av kvalitet, sier Mari S. Myksvoll.
I dommen fra Sogn og Fjordane tingrett underkjenner ikke retten på noe punkt det faglige grunnlaget for reguleringen i det såkalte trafikklyssystemet. På alle punkter konkluderer retten med at ekspertgruppen bygde sine konklusjoner på forsvarlige analyser av faktiske forhold.
Beklagelig
Lakseoppdretternes talsperson er Even Søfteland. Han avviser at det er forskningen som har vært tema i rettssaken. Saken dreier seg om juridiske spørsmål knytte til trafikklysordningen. Og han understreker samtidig at lakseoppdretterne har respekt for forskningen som gjøres på området og de internasjonalt anerkjente metodene som sikrer kvalitet i forskningen.
— Om forskere føler et ubehag ved at deres forskning blir tema i rettssaken, så er det beklagelig. Havbruksnæringen gikk til søksmål mot Nærings- og Fiskeridepartementet, og det var departementet som trakk ulike forskere inn på den måten det fremsto i retten. Når staten først gjorde dette, burde de forberedt forskerne og institusjonene på en langt bedre måte, sier Søfteland.
Han understreker at det slettes ikke er uvanlig at forskning blir tema i en rettstvist.
— Et hovedtema for hvorfor vi trakk saken til retten er spørsmålet om lovens vilkår for å redusere havbruksnæringens produksjonskapasitet. Når staten griper inn i havbruksnæringens etablerte rettigheter, må det foreligge et solid grunnlag for en slik konklusjon for at lovens vilkår skal ansees oppfylt. Her ligger en del av kjernen i saken, og måten Nærings- og fiskeridepartementet bygget opp saksgangen frem mot sitt endelige vedtak, ga ingen anledning for at vi kunne fremme våre synspunkt, sier Søfteland.
Blir uenige
— Hvordan ser du på motsetningsforholdet som tilsynelatende finnes mellom industri og forskere innen akvakultur?
— Vi har mye godt samarbeid med eksempelvis Havforskningsinstituttet. Samtidig som vi treffer noe punkter der det blir uenighet. Vi jobber i praksis og tilnærmer oss utfordringene fra den praktiske siden, der vi faktisk observerer det som skjer når det gjelder lakselus eller andre faktorer. Når forskningen på sin side blir mer teoretisk og baserer sine konklusjoner på ulike modelleringer, og som vi ser ikke stemmer med den praktiske virkeligheten, er det klart vi får motsetninger, sier Søfteland.
— Hva tenker du når en forsker uttrykker at det blir et økt faglig press på vedkommende når det er så store kapitalinteresser i spill som i oppdrettsnæringen?
— Da tenker jeg at de har et mer organisatorisk problem, og ikke helt har forstått sin egen rolle. Dette handler egentlig ikke om penger eller pengemakt, men at vi i forvaltningen av ressursene må basere oss på faktiske forhold og ikke teori, sier Even Søfteland.
Han mener likevel spørsmålet om press fra bransjen er interessant.
— Det er et interessant tema som utdannings- og forskningsinstitusjonene burde grepet fatt i sammen med næringen, sier Even Søfteland.
