Kristian Sørmo, Mikael Fjell og Simon Siiri studerer akvamedisin og blir vetrinærer for fisker når de er ferdig med utdanningen. De tror økningen i antall studenter blant annet skydles nedgangen i oljebransjen.
Kristian Sørmo, Mikael Fjell og Simon Siiri studerer akvamedisin og blir vetrinærer for fisker når de er ferdig med utdanningen. De tror økningen i antall studenter blant annet skydles nedgangen i oljebransjen.

Stadig flere vil bli «fiskedoktor»

Nedgang i oljebransjen er trolig blant årsakene til at Norges fiskerihøgskole i Tromsø har fått kraftig økning i antall søkere.

Publisert   Sist oppdatert

TROMSØ (Khrono): På et laboratorium ved Norges fiskerihøgskole (NFH) i Tromsø har avdelingsingeniør Guro Kristine Edvinsen nettopp gjennomgått oppgavene til studentene Sebastian Siiri (23), Kristian Sørmo (23) og Mikael Fjell (21) ved Akvamedisinutdanningen.

«Fiskedoktor»-studentene har undersøkt hva fiskekjøttet inneholder og analysert det. De kommende veterinærene må både kunne diagnostisere og behandle syk fisk når de er ferdige med profesjonsutdanningen om to år.

Denne utdanningen er det flere og flere som velger, faktisk så har Norges fiskerihøgskolen dobbelt så mange søkere i år som for tre år siden. Og noe av dette skyldes nedgangen i oljebransjen.

Valgte bort oljestudier

Student Kristian Sørmo (23) tror høstens nye studenter har gjort et fornuftig valg.

Planen før var å studere noe relatert til oljebransjen, men nå er jeg veldig glad for at jeg valgte det bort.

Kristian Sørmo
Student i akvamedisin, Norges fiskerihøgskole, UiT

— Planen før var å studere noe relatert til oljebransjen, men nå er jeg veldig glad for at jeg valgte det bort. Omtrent alle som går ut fra Akvamedisin har jobb før de er ferdig utdannet og det er en god trygghet å ha når man studerer i fem år, sier Sørmo som er fra «oljebyen» Stavanger.

Akvamedisin er en 5-årlig profesjonsutdanning og når studentene er ferdig utdannet får de en lovregulert rett til yrkestittelen fiskehelsebiolog. Autorisasjon som fiskehelsebiolog gir rett til å diagnostisere og behandle syk fisk (reseptrett) på lik linje med veterinærer.

(Avdelingsingeniør Guro Edvinsen med studentene Sebastian Siiri (bakerst), Kristian Sørmo og Mikael Fjell)

Norges fiskerihøgskole i Tromsø, samlet sett, har i år dobbelt så mange søkere som for tre år siden.  Tall fra Samordna opptak viser at akvamedisin har en økning på 37 prosent fra i fjor. Studiet fiskeri- og havbruksvitenskap har også en sterkt vekst med 13 prosent, og det er det studiet som har størst økning i antall studenter ved NFH.

Det er ikke bare de maritime fagene som har økning ved UiT Norges arktiske universitet. I år har universitetet i Tromsø en økning i antall søkere med 9,17 prosent fra i fjor.

På nasjonal basis minker derimot søkertallene på maritime fag med 16 prosent.

Fokus på næringa

Fiskeeksport er per i dag Norges største eksportnæring, og Norge produserer over 15 millioner måltider med laks hver dag. På grunn av kraftig oljeprisfall og flere tusen permitterte arbeidere er det ikke lengre like populært å studere petroleumsfag.  

I 2015 var det 420 søkere til 54 studieplasser på petroleumsutdanningen ved NTNU, i år var det kun 31 søkere til 29 plasser, ifølge DN.no.

Av eksperter ses nå oppdrettsnæringen og den marine næringen som Norges framtidsnæring. Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) anslår at fisk er «den nye oljen».

Endringene i bransjene er trolig en av grunnene til at studenter ser mot den blå næringen.

Instituttleder Kathrine Tveiterås ved Norges fiskerihøgskole tror at oppmerksomheten i det offentlige rom om hva som skjer «etter oljen» har noe med økningen i antall søkere til Norges fiskerihøgskole.

— Generelt har de marine næringene fått økt oppmerksomhet i det offentlige rom. Både fordi petroleumsnæringa avtar og andre næringer må overta, og ofte dras potensiale i marinenæringene fram. I tillegg er det mange muligheter i den blå økonomien, og havbruksnæringa er den største eksportnæringa som trenger mer arbeidskraft, sier Tveiterås.

Jobb etter utdanningen

Både Mikael Fjell, Kristian Sørmo og Sebastian Siiri tror at nedgangen i oljebransjen har skremt vekk studentene fra «oljestudiene» og tror at studenter tenker på jobbmuligheter når de søker studier.

Omtrent samtlige som går ut fra Fiskerihøgskolen i Tromsø har jobb før endt utdanning. Selv valgte de studiet fordi de ønsket å studere noe utradisjonelt.

— Studiet er veldig allsidig og det gjør at vi kan jobbe med mye forskjellig når vi er ferdig utdannet, både for eksempel matproduksjon, fiskehelse og forskning. Det var jeg ikke klar over da jeg startet på studiet. I tillegg så jobber vi som blir «fiskedoktorer» direkte med problemene knyttet til lakseoppdrett og derfor kan vi være med på å påvirke i fremtiden blant annet når det kommer til utfordringene knyttet til lakselus, sier Mikael Fjell.

I klassen deres er det bare fem studente,r og på grunn av stor etterspørsel av arbeidskraft er det grunn til å tro at de får jobb etter endt utdanning. Både Kristian og Mikael har skaffet seg sommerjobb som lakselustellere for Lerøy.

Sebastian Siiri gikk første studieår på fiske- og havbruksvitenskap, men byttet over til akvamedisin fordi han ønsket å spesialisere seg mer.

— I akvamedisin har vi veterinærmedisinsk praksis og det tror jeg er en svært viktig del av utdanningen for da får vi prøvd oss selv. I tillegg er det en bransje som er i sterk vekst og en utdanning som vil være nyttig i fremtiden, sier Sebastian Siiri. 

Fisk = sunt

Masterstudent Trond Håkon Solbø (25) ved studiet fiskeri - og havbruksvitenskap tror også at endringene i oljebransjen er en av grunnene til at ungdom velger havnæringen, men også fordi det er økt fokus på kosthold og livsstil i befolkningen og tror at det fører flere til å tenke på fiskerinæringen.

(Masterstudent Trond Håkon Solbø på lab)

— Helse, kost og livsstil er noe folk tenker mer på nå enn før, og tror jeg kan trekkes synonymt til fisk og fiskerinæringen, for det er mange som identifiserer seg med det. I tillegg er det en svært viktig næring for Norge og det får nok flere til å tenke på det, sier Trond Håkon Solbø som sier han valgte studiet blant annet på grunn av nærmest 100 prosent jobbsikkerhet.

Når Solbø leverer mastergraden sin til jul får han tittelen «fiskerikandidat» og det betyr han kan jobbe direkte med oppdrettsnæringen eller i ulike forvaltningsinstanser.

Instituttleder Kathrine Tveiterås sier at de også har valgt ulike måter å markedsføre studiene og tror det kan være med på å bidra til flere søkere. Blant annet har de et rekrutteringsprogram som heter «Hjem til jul» som går ut på at studentene ved fiskerihøgskolen får betalt hjemreise mot at de informerer om studiet sitt på den lokale videregående skolen.

— Det har vært suksess for oss, og både studenter og skoler er fornøyde med det. I tillegg har vi vært aktive på utdanningsmesser og sosiale medier for å nå ungdommer, sier hun.