Representanter fra åtte utdanningsinstitusjoner og <span class="caps">NIFU</span> hører HiOA-rektor Curt Rices innledning om utvidet eierskap i Khrono. Foto: Siri Ø. Eriksen
Representanter fra åtte utdanningsinstitusjoner og NIFU hører HiOA-rektor Curt Rices innledning om utvidet eierskap i Khrono. Foto: Siri Ø. Eriksen

Stor interesse for eierskap i Khrono

Representanter fra åtte utdanningsinstitusjoner var torsdag samlet på Høgskolen i Oslo og Akershus for å snakke om eierskap i Khrono. Samtlige var interessert, om enn i varierende grad.

Publisert   Sist oppdatert

Universitetene i Stavanger, Tromsø, Bergen og Oslo, NMBU, NTNU, og høgskolene i Volda og på Vestlandet, samt forskningsinstituttet NIFU (Nordisk institutt for studier på innovasjon, forskning og utdanning), hadde takket ja til invitasjonen fra Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) om å diskutere potensielt eierskap i Khrono. 

Rice åpnet møtet ved å si at man kan gjøre mer for å gjøre høyere utdanningssektor tydeligere i samfunnet:

— Det er ingen som har skilt seg ut i en nasjonal rolle som Khrono har.

Rice og Khrono-redaktør Tove Lie er samstemte i at Khrono på sikt bør bli en av landets såkalte meningsbærende aviser og med solid ståsted i kunnskapssektoren.

Fornøyd Rice

Jeg tror at landets største universitet ønsker å være med på å videreutvikle en nasjonal avis for sektoren.

Curt Rice
Rektor, HiOA

— Møtet gikk veldig bra, sier HiOA-rektor Curt Rice, til Khrono etter møtet og fortsetter:

— Mitt mål er å spille med åpne kort, og invitere inn de som ønsker å være med. Jeg føler at vi oppnådde det.

Rektoren understreker at man i denne omgang ikke har levert en ferdig løsning til de andre institusjonene:

— Vi inviterer til dialog, og er fornøyd med å ha fått dialogen igang.

Han mener at ingen annen norsk institusjon har tatt et slikt initiativ som HiOA nå har tatt, og at sektoren vil tjene på den type løsning som de skisserer, med en sektoravis med flere eiere enn HiOA.

Avmålt fra NTNU og UiO

De to største universitetene tok ordet først. Christian Fossen fra NTNU og Fanny Duckert fra Universitetet i Oslo var noe mer tilbakeholdne.

De har allerede sine egne uavhengige aviser, og den problemstillingen respekterer Rice:

— Jeg respekterer at de står overfor en krevende situasjon. Satt på spissen så må de spørre seg om de skal finansiere både en lokalavis og en nasjonal avis, og det blir et ressursspørsmål for dem, og det må vi ha respekt for, sier han, og legger til:

— Jeg tror at landets største universitet ønsker å være med på å videreutvikle en nasjonal avis for sektoren.

Ifølge leserundersøkelsen som Khrono gjennomførte i 2016 er det svært liten overlapp mellom Khronos lesere og leserne av de andre avisene. Den viste at der Khrono har størst overlapp er med Universitas.

Flertallet svært positive

Ellers var de utsendte rundt bordet positive til Khrono, og institusjonene som ikke har egne uavhengige aviser, aller mest. Blant vestlendingene er det bare Universitetet i Bergen (UiB) som har egen avis:

— Khrono har en høy standing hos oss, også før vi fikk styrelederen i Khrono. Vi tror det er potensiale i en institusjonsdrevet felles avis, sa viserektor for utdanning ved Universitetet i Bergn, Oddrun Samdal.

Høgskulen på Vestlandet har ikke egen avis, og Berit Rokne la det frem som årsaken til at de er veldig åpen for Khrono, og positive til å gå videre, men ønsket seg en tydeligere presisering av hva slags avis og hvor mye penger det kunne være snakk om.

— Vi er veldig imponert over hvordan Khrono har tatt en nasjonal posisjon, som ingen andre har klart. Khrono leses av beslutningstakerne og refereres til hyppig - det er veldig viktig for oss, så dette er et meget interessant initiativ, sa strategi- og kommunikasjonsdirektør ved Universitetet i Stavanger, Anne Selnes.

— Veldig imponert

— Med bare tre uker i jobben ble jeg allerede første uken klar over Khrono, og jeg opplever det som om Khrono allerede har denne nasjonale posisjonen, sa rykende fersk assisterende universitetsdirektør ved UiT, Gøril Heitmann.

Også NMBUs kommunikasjonsdirektør Monica Hammervold og direktør Sveinung Skule ved NIFU, var positive til videre utredning om medeierskap..

Redaktøren ser mulighetene

Siden oppstart i april 2013 har avisen hatt en solid vekst og har 512.000 brukere siste 12 måneder. Halvparten (52 prosent) av Khronos lesere kommer fra Oslo og Akershus. 

— Det betyr at den andre halvparten kommer fra andre steder i landet. Men jeg er helt sikker på at vi har et vekstpotensiale i hele landet, sier Khrono-redaktør Tove Lie, som også er fornøyd med dagens møte.

— Jeg ser at muligheten for å realisere en større nasjonal avissatsing nå er nærmere enn noen gang før, og det er inspirerende, sier Lie. 

Høgskolen i Oslo og Akershus har nå overlatt til Khronos styre å utrede og konkretisere hvordan en ny organisering av et større nasjonalt Khrono kan se ut.

Utvidet eierskap skal være avklart med de interesserte innen utgangen av 2017.