Oftere og raskere doktorgrad med forskerlinje

Den nye studien som bli publisert i tidsskriftet PLOS ONE i dag, er gjennomført av forskere fra landets fire medisinske fakulteter ved Universitetet i Bergen, UiT, NTNU og Universitetet i Oslo.

Studien viser at opp til 10 ganger så mange forskerlinjestudenter som ordinære medisinstudenter ender opp med doktorgrad, og de bruker også halvparten av tiden i forhold til de ordinære medisinstudentene.

— Det er klart at de som går Forskerlinjen er svært dedikerte og motiverte kandidater, og vi ser også at linjen gir studentene en karriereboost, sier prodekan for forskning ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo, Hilde Irene Nebb til Khrono.

— Det er veldig bra at man nå også vurderer Forskerlinjer på andre utdanninger, som for eksempel psykologi, sier Nebb.

Etter planen skal ordningen utvides fra 2018 til å gjelde utdanninger i psykologi ved UiT, rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen, ingeniørvitenskap ved NTNU, informatikk ved Universitetet i Oslo og veterinærmedisin ved NMBU. De fem universitetene skal samarbeid med Forskningsrådet om forskerlinjene.

• Les også: Vil lokke flere unge til å velge forskerkarriere

223 studenter er med

Forskere ved de medisinske fakultetene i Bergen, Oslo, Tromsø og Trondheim har fulgt opp 223 forskerlinjestudenter, og sammenlignet deres karriere med en kontrollgruppe bestående av ordinært utdannede medisinere ved alle de fire utdanningsstedene. Studentene som er med i studien gjennomførte Forskerlinjen i perioden 2006 til 2013/2014.

På 1990-tallet var tallet på utdannede medisinere som valgte en akademisk karriere synkende. Som et svar på problemstillingen opprettet de fire medisinutdanningene i Norge Forskerlinjen i samarbeid med Norges Forskningsråd. Effekten av tiltaket har imidlertid ikke blitt undersøkt ved hjelp av en vitenskapelig metode.

Oftere og raskere doktorgrad

Resultatene viser at opptil ti ganger så mange av de som har tatt Forskerlinjeutdanningen, har tatt en doktorgrad, sammenlignet med ordinære medisinutdannede fra den samme perioden. De som har fullført doktorgraden har også gjort det på om lag halvparten av tiden av kontrollgruppen.

På spørsmål om de var i gang med en doktorgrad, svarte halvparten av forskerlinjestudentene bekreftende på dette, mot 12 prosent i kontrollgruppen. Generelt svarte også om lag halvparten av studentene fra Forskerlinjen at de har ambisjoner om en akademisk karriere, sammenlignet med 22 prosent av de som følger det ordinære utdanningsløpet.

Lengre tid på spesialistutdanning

Forskerlinjestudenter bruker imidlertid noe lengre tid på spesialiseringen: De bruker 10 år, sammenlignet med ordinære medisinstudenter som er ferdig utdannet spesialist i gjennomsnitt 8,5 år etter påbegynt utdanning. Likevel, Helge Ræder, dekan for innovasjon ved Det medisinske fakultet ved UiB, og andreforfatter i artikkelen, mener ifølge en pressemelding at studien viser at prosjektet er en suksess:

— Denne nasjonale oppfølgingsstudien av studenter ved forskerlinjen viser at Forskerlinjen klart øker sannsynligheten for å ta en doktorgrad og samtidig halverer tiden til doktorgrad for medisinerne. Dette skjer uten at doktorgraden i vesentlig grad forsinker tiden til ferdig spesialitet, sier han.

Flere utenlands

Også Hilde Irene Nebb, prodekan for forskning ved Universitetet i Oslo mener at studien viser at departementet og Forskningsrådet valgte riktig den gangen på 1990-tallet da de opprettet Forskerlinjen.

Omkring dobbelt så mange forskerlinjestudenter sammenlignet med ordinære studenter tilbringer tid utenlands i løpet av studietiden. De har også bidratt som første-, andre- og medforfattere i vitenskapelige tidsskrift i større grad enn studenter som har fulgt det ordinære studieløpet.

• Les hele artikkelen her i Plos One