UiO: IT-systemer for forskning og utdanning bør utvikles av universitetene selv

I skyggen av IT-skandaler i helsesektoren og innføring av kritiserte felles dataløsninger for universiteter og høgskoler, har IT-avdelingen ved Universitetet i Oslo laget datatjenester som nå brukes av nesten alle forskere her til lands.

De mener dette blir langt bedre og billigere enn systemer utviklet av store IT-selskaper.

Dyre og vanskelige

— Vi har en bred kompetanse og kjenner forskernes behov. Derfor kan vi utvikle løsninger rimelig i samarbeid med forskerne, i stedet for slike større systemer som settes ut til konsulenter. Disse blir gjerne dyre, vanskelige å vedlikeholde og videreutvikle, uten at man helt treffer brukernes behov, sier IT-direktør Lars Oftedal ved Universitetet i Oslo.

Først laget de et system for håndtering av sensitive data. Nå lanseres en tjeneste som kan håndtere forskningsprosjekter som ikke trenger like høyt sikkerhetsnivå.

— I Helse Sørøst har man brukt store ressurser for å utvikle tjenester for forskerne i ti år, men ennå er det ikke utviklet en plattform eller system for alle som jobber med forskning i helseforetaket. Ved Universitetet i Oslo er det utviklet en tjeneste for sensitive data som brukes både nasjonalt og internasjonalt, med svært lave kostnader, sier viserektor for forskning og innovasjon Per Morten Sandset ved UiO, som også har vært direktør for innovasjon og forskning i Helse Sør-øst.

Han viser til flere eksempler der kostnadene er blitt høye.

— Som et lite land burde vi greie å få til fellesløsninger. Det har vist seg å være veldig vanskelig. Vi ser utallige prosjekt, for eksempel felles datajournal for helsetjenesten som er veldig krevende. Helseanalyseplattformen er blitt veldig kostbar. Jeg vet ikke nøyaktig hvor mye som er brukt, men vi kan helt klart si at den løsningen er blitt langt mer kostbar enn det vi har utviklet, sier Sandset.

les også

UiT holder fast på innføring av trøblete it-system fra 2022

Universitet og høgskoler må med

IT-direktør Oftedal påpeker at denne typen lokale IT-løsninger ikke står i motsetning til et stadig sterkere ønske om felles IT-utvikling.

— Jeg er veldig for fellesløsninger, men det er ikke sagt at det er Unit, det nye direktoratet Sikt eller andre eksterne selskaper som skal gjøre det. Det er viktig at universiteter og høyskoler som skal bruke systemene er med å utvikle løsningene, sier Oftedal.

— Dere sier altså at utviklerne i noen prosjekt ikke har vært tett nok på brukerne?

— Vi sier at sånne felles systemer for forskning og utdanning bør utvikles av universitet og høgskoler selv. Men det er klart at det er forskjell på et standardisert økonomisystem og en løsning for forskning, sier Lars Oftedal.

— Føler dere at dette er å banne i kirken?

— Jeg føler ikke at dette er å banne i kirken. Vi er i en startfase for å finne ut hvordan vi skal gjøre dette godt. Og jeg tror en av veiene er å utvikle lokalt noe som kan bli fellestjenester etter hvert, sier Lars Oftedal.

les også

«Hadde vi levert så dårlig, hadde vi blitt kasta som leverandør»

Går bort i opplæring

Sandset mener mange penger går bort i å lære eksterne utviklere fagfeltet.

— Vi ser hvor viktig det er å ha god dialog mellom de som utvikler og brukerne i sektoren. Det gir en stor fordel. Men det er klart at skal du utvikle en tjeneste med aktører som overhodet ikke kjenner sektoren oppstår det et opplæringsbehov. Det handler om forståelsen av hva som skal utvikles. Mens vi konstaterer at ved å bruke våre egne folk har vi utviklet en veldig billig løsning, sier Sandset.

— Har dere luftet disse tankene med de som er ansvarlige for fellesløsninger?

— Ja, vi har iallfall sagt i fra om at denne plattformen brukes nå av svært mange både her til lands og internasjonalt. Derfor bør den være en del av et nytt felles system, og at det ikke er tjenlig å utvikle noe tilsvarende fra grunnen av, sier Per Morten Sandset.

— Hvem tar beslutningene dersom dette skal gjøres til en felles løsninger for universitet og høyskoler?

— Formelt er det digitaliseringsstyret som vedtar fellestjenester. Det er to typer slike, det ene er obligatoriske tjenester og andre som er frivillig. Dette har ikke vært oppe i digitaliseringsstyret, men er eksempel på en frivillig tjeneste, sier Lars Oftedal.

—Hvor mye politikk vil dette bli mellom institusjonene?

— Jeg tror ikke vi skal lage dette til noen stor sak mellom institusjonene. Forskerne våre bruker de tjenestene som er tilgjengelige og fungerer.

les også

DFØ-problemene: Penge­bruk på konsulenter doblet

Mange ganger pengene

— Dersom dere skulle anslå hvor mye penger som spares ved å gjøre IT-utvikling på denne måten. Hvor mye er det?

— Det er noe med den bredden i kompetanse vi sitter på som gjør at vi kan utvikle denne typen løsninger rimelig. Selvfølgelig kan andre gjøre det, men det vil bli svært kostbart, sier Lars Oftedal.

Per Morten Sandset viser til andre systemer der det er brukt store summer bare på å sette selskapene som skulle utvikle systemer inn i problemstillingene.

— Jeg var med å starte arbeidet med en regional infrastruktur for forskning i Helse Sør-øst. Men jeg opplevde at arbeidet ble vanskelig fordi det var en ekstern partner som i stor grad besto av konsulenter. Der følte jeg at vi måtte starte helt på scratch. De kunne ingenting om behovene. Der brukte vi titalls millioner bare i den første fasen. Deretter er det brukt mange ganger de midlene vi har brukt. Og det er foreløpig ingen ferdigutviklet plattform i det hele tatt, sier Per Morten Sandset.

—Det er ganske mange IT-prosjekter i helsesektoren og i vår egen sektor som ikke har levert. Vi ønsker å si at det er bedre å bygge på vår egen kompetanse, der vi kjenner behovet og at det blir billigere enn å sette det bort og måtte lære opp de som skal gjøre utviklingen.

les også

17 universitet og høgskoler bremser: — Ingen dramatikk

Ikke eksterne midler

— Noen vil si at dere jobber for å skaffe mer arbeid og oppgaver til egne IT-avdelinger?

— Nei, vi har utviklet tjenestene for å dekke våre brukeres behov og innenfor eksisterende budsjettrammer. Vi har ikke fått ekstra midler til dette. Men, skalering av tjenestene til eksterne er finansiert ved eksterne bidrag, for eksempel avtale med Helse Sør-Øst, men i prinsippet etter kostpris, sier Sandset.

— Betyr dette at det er ufornuftig å bruke eksterne leverandører?

— Hvorvidt en skal bruke eksterne leverandører kommer helt an på tjenesten som skal utvikles. I noen tilfeller vil leveranse fra eksterne være fornuftig – det gjelder når de innehar kompetanse vi ikke selv har, sier Sandset, og legger til:

— Det er dilemmaer for oss også. Systemene er utviklet primært for våre forskere, men har fått stor anvendelse hos mange andre. Men vi må jo beslutte hvordan dette skal følges opp og videreutvikles. Om det krever en egen organisering og så videre.