«Vi har et forbannet ansvar og en plikt til å sørge for en sivilisert debatt»

Tidsskriftartikkelen «Trøbbel i tårnet - Om hvorfor akademia må tenke nytt om forskningsformidling» var utgangspunktet for en debatt som Nytt norsk tidsskrift arrangerte på Litteraturhuset torsdag kveld.

I artikkelen sier forfatterne, forsker og geolog Henrik H. Svensen og doktorgradsstipendiat Ståle Wig ved Universitetet i Oslo, at forskerne må ta tilbake formidlingsoppgaven som i stor grad er blitt overlatt til profesjonelle kommunikasjonsrådgivere. Poenget deres er at dette ville føre til bedre forskning.

Uenig i kritikk

Dette svarer UiO-rektor Ole Petter Ottersen på i en artikkel det nyeste nummeret av tidsskriftet. Ottersen kjenner seg ikke igjen i at at institusjonene har flyttet makt og ansvar fra forskerne til kommunikasjonsrådgiverne.

«Ingen kommunikasjonsrådgiver står mellom forskeren og offentligheten som en slags «puppetmaster» i jakten på flest mulig klikk», skriver Ottersen, som oppfordrer til å se mye bredere på formidlingen og blant annet viser til at UiO er Nordens synligste universitet, ifølge rangeringen Webometrics.

Få som formidler

I debatten på Litteraturhuset satt Henrik Svensen i panelet, sammen med forsker og jurist Anine Kierulf og prodekan og professor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo. Stølen har også nylig lansert seg selv som kandidat til rektorvalget våren 2017, og han stilte i debatten som «stand in» for Ottersen, som hadde gyldig forfall.

Henrik Svensen er forsker ved Senter for jordens utvikling og dynamikk ved UiO. Senteret har cirka 60 forskere.

— Forskerne er produktive og internasjonale, men svært få av dem formidler noe som helst, bare 3-4 av dem gjør det. Dette er et ganske typisk bilde for UiO, men likevel sier lederne at formidling er viktig, sa han.

Svensen understreket at de få forskerne som driver med formidling synes det er spennende, meningsfullt og at de lærer masse av å formidle. De blir også bedre forskere av det, mente han.

Synes de gjør mye

Svein Stølen (bildet under) syntes at han måtte forsvare UiO til en viss grad.

— Det er klart vi kan bli bedre, men det foregår svært nye formidling. Vi har 47 medieoppslag daglig, vi har Norgeshistorien på nett, Forskningstorg, Abels tårn, forskningsmagasinet Apollon, museene, ramset han blant annet opp.

— Det er utrolig viktig at formidling framelskes, framsnakkes og legges vekt på ved ansettelser. Vi må stimulere, vise fram og jobbe med de unge, sa han blant annet.

Ønsker seg senter

Henrik Svensen viste til at det tilbys kurs i formidling for bachelorstudenter ved Matematisk-naturvitenskapelig fakultet ved UiO. 30 studenter deltar årlig på dette kurset og lærer å skrive og formidle, men Svensen pekte på at det er svært få i forhold til UiOs 27.000 studenter som får et slikt tilbud. Hans forslag er å tilby denne typen kurs i et større omfang, koordinert i et senter.

— Vi bør gjøre dette til noe de aller fleste studenter må gjennom. Man blir en bedre forsker av å formidle og studentene får en helt annen faglig forståelse ved å formidle, sa han.

Stølen var ikke avvisende til et slikt senter, som også kunne hatt et formidlingsprofessorat knyttet til seg. Et slikt professorat ble lyst ut i 2013, men lagt ned før noen var blitt ansatt.

— Vi må i så fall tenke nøye over hvordan et slikt professorat kan bli et professorat for hele organisasjonen, sa han.

Skape god debatt

Anine Kierulf var enig med Svensen i at man blir en bedre forsker av å formidle. Hun var likevel mest opptatt av det er forskernes oppgave å bidra til å sivilisere den offentlige debatten.

— Det er en stor utfordring at vi har en dårlig offentlig samtale nå, og det er viktig at noen som er kunnskapsrike og kan diskutere på en saklig måte tar ansvar og bidrar til å sivilisere debatten både i ordinære medier og i de sosiale, sa hun.

Kierulf viste også til at universitets- og høgskoleloven pålegger universiteter og høgskoler å drive med formidling.

— Vi har et forbannet ansvar og en plikt til å sørge for en sivilisert debatt, og til å bidra til en åpen og opplyst samtale, selv om deler av regjeringen motarbeider dette, sa hun, med dårlig skjult henvisning til statsråd Sylvi Listhaugs siste opptredener i sosiale medier.

Frykt ikke, vær ikke bange

Ikke alle er enige i at det formidles for lite. Tidligere statsråd og maktutreder Gudmund Hernes (bildet under) er en av dem.

— Aldri har så mye vært formidlet til så mange på så mange måter, sa han under debatten i Litteraturhuset.

Hernes viste til at det er ufattelig mange arenaer forskning formidles på.

— Hva har ikke Krekar-saken lært oss om innvandringsrett, Therese Johaug lært oss om steroider, nevnte han som eksempler, og fortsatte med å snakke om de store kunnskapsverkene i bokform, David Attenboroughs naturprogrammer og så videre og så videre.

— Det er ufattelig hva som ligger der ute, så frykt ikke - vær ikke bange, sa Hernes.