Budsjett i tråd med langtidsplanen

Budsjettforslaget for 2017 er et steg i riktig retning av ambisjonene satt i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Økt rammebevilgninger på 2,6 prosent for universitet og høgskoler og en samlet styrking av forskning og høyere utdanning på 3,1 prosent bidrar til bedre kvalitet, økt omstillingsevne og styrket internasjonal konkurranseevne. Dette har vi også gitt uttrykk for i et felles brev til Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.

(Rektorene Gunnar Bovim, Dag Rune Olsen og Mari Sundli Tveit. Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

Finansieringsmodellen justeres ved at to nye indikatorer innføres. Disse premierer gradsproduksjon og bidrags- og oppdragsforskning (BOA) og er gode forslag. Incentiver for gradsproduksjon, større EU-finansiering og mer samarbeid med arbeids- og næringslivet er med på å heve kvaliteten på høyere utdanning og forskning. Premiering av gradsproduksjon stimulerer til økt gjennomføring i studieprogrammene og er i samsvarer med tidligere rapporter og ikke minst i tråd med innspill fra studentene. «UiS er også positiv til at gjennomførte kandidater blir en åpen resultatkomponent. Dette vil være et godt tiltak for å øke gjennomstrømmingen av studenter», skriver UiS i sin høringsuttalelse til Finansieringsutvalgets rapport. Mens «UiA mener at det bør innføres en indikator som sier noe om samarbeid med samfunn og næringsliv». Premiering av gradsproduksjon og samarbeid med arbeidslivet er godt tilpasset høgskoler og de nye universitetene med vekt på profesjonsutdanninger og samarbeid med næringsliv og offentlig sektor lokalt. Prinsippene bak omleggingen har vært godt kjent og har fått tilslutning i sektoren tidligere.

(Rektor Anne Husebekk. FOTO: UiT)

Ulikheter i basistildelingene til institusjonene fortsetter å vekke harme. Universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen, UiA, skriver i et innlegg i Khrono at konkurranse på like vilkår ikke er mulig «når statsråden ikke er villig til å gå inn i den «svarte boksen», basistildelingen». Hennes forgjenger hadde løsningen og tilrådde ovenfor Kunnskapsdepartementet en omfordeling av basisfinansieringen mellom de gamle og nye institusjonene, men på en slik måte at ingen fikk en større reduksjon enn 2-3 prosent årlig. Selv om universitets- og høgskoleloven er felles for alle universiteter og høgskoler, så har institusjonene ulike oppgaver og profil. Blant annet har de største universitetene et særskilt ansvar for kostnadskrevende grunnforskning og utdanninger, dyr infrastruktur, museer og samlinger. Derfor blir det direkte misvisende og villedende å sammenligne basistildeling pr. student ved de ulike institusjonene, slik rektorene ved UiA, UiS og Nord universitet argumenterer med i et innlegg i Stavanger Aftenblad. Basis, slik den fremstår i dag, er et resultat av en rekke politiske vedtak over år, og er ikke fremkommet tilfeldig. Den er ei heller en «svart boks». Dette er vist en rekke ganger i ulike rapporter, blant annet av ekspertgruppen for nytt finansieringssystem og i strukturmeldingen.

(Rektor Ole Petter Ottersen. Foto: Wanda Nathalie Nilsen)

«De nye universitetene og flere høgskoler er utsatt for et reversgrep», skriver universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen ved UiA i innlegget i Khrono om regjeringens budsjettforslag. Og rektor ved UiN, Bjørn Olsen, omtaler det som «omvendt Robin Hood-politikk». Vi mener det er et budsjett som prioriterer kvalitet i forskning og høyere utdanning og slutter oss til kunnskapsministeren når han uttaler at «Vi har ambisjon om flere verdensledende fagmiljøer. Men alle kan ikke være verdensledende. Innsatsen må konsentreres.»