UiB oppretter eget senter for pandemiforskning

Selv om fagfolk har visst at en pandemi kan lamme kloden, har koronaviruset vist at svært få land var ordentlig forberedt på konsekvensene av en slik sykdom. Universitetet i Bergen etablerer nå et forskningssenter som skal se på pandemiproblemstillinger fra alle mulige, relevante vinkler.

Ulike sektorer

— Koronapandemien har avslørt at det å frembringe løsninger på problemer som er skapt av en pandemi krever samarbeid mellom en rekke fagfelt. Derfor etablerer vi dette senteret som skal sørge for eksperter fra ulike sektorer kan jobbe sammen om løsningene, sier dekan Per Bakke ved medisinsk fakultet ved Universitetet i Bergen.

Senteret skal bestå av noen få vitenskapelig og administrativt ansatte. Selve arbeidet skal dra veksler på etablerte forskningsmiljøer på ulike institutt.

les også

Koronamidler til fire UiB-prosjekt

— Den pågående pandemien viser at alt henger sammen med alt. Det finnes ikke ett samfunnsfelt som ikke er affisert av pandemien. Det er stor interesse fra et bredt spekter av forskere som vil være med på dette, sier Per Bakke.

Asheim åpnet

Senteret som skal ligge i Alrek helseklynge åpner i dag, tirsdag. Forsknings og høyere utdanningsminister Henrik Asheim klippet snoren.
Noe av det første som skjer utenom rekruttering er et seminar som skal samle forskere ved UiB som er interesserte i pandemirelaterte problemstillinger.

— Jeg synes det er helt fantastisk imponerende. Dette har man virkelig fått til helt på egenhånd på så kort tid. Kastet seg rundt, fått på plass både kunnskap, forskning og publisert artikler. Dette er kjempegøy altså, sa Henrik Asheim under tirsdagens åpning.

Han mener det er naturlig at UiB er tidlig ute med et pandemiforskningsmiljø.

— Ja, det synes jeg absolutt. Det var uansett gøy å få en omvisning i Alrek helseklynge og se hvordan man jobber på tvers. Når man I tillegg får opp pandemisenteret så raskt, så er det et ekstra pluss å få lov å komme hit.

Kunnskapsformidler

— Målet er å skape et ressurssenter for myndigheter og samfunnet ellers på dette feltet for å understøtte at det tas gode, helhetlige beslutninger, sier Per Bakke.

Han viser til spørsmål som hvordan det er mulig å motivere mennesker til å forholde seg til smittevern over tid, hvordan overvåke smitte best mulig og oppi dette ivareta enkeltindividets rettigheter overfor storsamfunnet.

— Vi ønsker også at senteret skal bli en kunnskapsformidler til media for å hindre spredning av såkalte «fake news» i en slik pandemi, sier Per Bakke.

Hurtigruten uten peiling

Han nevner også næringslivet som en målgruppe med tanke på kunnskap om pandemier.

— Hadde eksempelvis ledelsen i Hurtigruten hatt en viss peiling på pandemier ville de mest sannsynlig ikke gjort ting på samme måte, og unngått det kraftige omdømmetapet som de nå har fått, sier Per Bakke.— Finnes det flere slike sentre i verden?

— Vi kjenner nok ikke alle initiativ. Men vi har funnet et senter i Cambridge og et senter ved Wiseman-universitetet i Tel Aviv, forteller dekanen.

Det er forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim som åpner senteret tirsdag denne uken. Det blir i følge Bakke 2-3 vitenskapelige ansatte og 1-2 administrativt ansatte ved senteret som skal ligge i Alrek helseklynge i Bergen.

Ikke kortsiktig

— Hvordan skal pandemisenteret finansieries?

— I første omgang er det egne midler fra UiB sentralt og fakultetet. Deretter regner vi med å skaffe forskningsfinansiering gjennom Forskningsrådet og EU, sier Per Bakke.

— Flere i akademia har vært kritisk til at det i slike tider blir mer midler til kortsiktig nytteforskning på bekostning av mer grunnleggende problemer. Hva tenker du om dette i forhold til pandemisenteret?

— Denne pandemien er en varslet katastrofe, men har likevel avslørt hvor uforberedt alle land har vært i håndteringen av pandemien. Det kommer heller ikke til å bli den siste pandemien som treffer oss. Dette er derfor ikke kortsiktig forskning. Pandemien og konsekvensene av den affiserer de fleste samfunnsområder. Det er derfor helt naturlig at dette blir et tema for en forskningsinnsats. Den manglende beredskapen mot pandemien er et grunnleggende problem, sier Per Bakke.

Nakstad hilser velkommen

— Hvorfor er UiB det rette stedet for et slik senter?

— Det er behov for samarbeid fra forskere på en rekke områder for å gi best mulig svar på mange av de utfordringene pandemien reiser. UiB er et breddeuniversitet som huser alle disse forskerne og hvor mange av de er verdensledende på sitt felt. UiB er derfor et rett sted for et slikt senter, uttaler dekanen.

Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad hilser senteret velkommen.

— Det er positivt at Universitetet i Bergen tar et slik initiativ. Det å se forskning innen ulike fagområder i sammenheng er helt avgjørende for god håndtering av pandemier og andre helsekriser, sier Nakstad.

Han har allerede skaffet seg erfaringer med tverrfaglighet i sin nåværende jobb.

— I Helsedirektoratet har vi hatt god nytte av en slik tilnærming i arbeidet vårt i år med covid-19. Vi er glade for at flere fagmiljøer i Norge kan bidra til å gi oss gode råd i denne typen kriser, sier Nakstad.