Debatt sunniva whittaker

UiA og pandemi-forberedelser

Universitetet i Agder, i likhet med andre høyere utdanningsinstitusjoner, var godt forberedt, og hadde en god infrastruktur for å takle situasjonen, da koronakrisen inntraff, skriver rektor Sunniva Whittaker.

Rektor på universitetet i Agder, Sunniva Whittaker svarer på kritikk av manglende beredskapsplaner.
Rektor på universitetet i Agder, Sunniva Whittaker svarer på kritikk av manglende beredskapsplaner.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Vi viser til innlegg fra student Tone Nykos Midtun i gårsdagens Khrono hvor det ble etterlyst en bedre håndtering av vårens pandemisituasjon.

Situasjonen i mars var uoversiktlig og vanskelig for alle, og vi har forståelse for at den første perioden ble opplevd som usikker for studentene våre. Vi mener imidlertid at Universitetet i Agder (UiA), i likhet med andre høyere utdanningsinstitusjoner, var godt forberedt, og hadde en god infrastruktur for å takle situasjonen. Studenter og ansatte er holdt oppdatert gjennom UiAs informasjonskanaler.

Nye og akutte krisesituasjoner skaper utfordringer som selvsagt kan løses bedre i etterpåklokskapens lys. Den belysningen prøver UiA å bruke best mulig, ved evalueringer i kriseorganisasjonen og kontinuerlig forbedringsarbeid. Det håper vi at vil gjøre oss enda bedre rustet ved neste krise.

Beredskapsplan var allerede på plass før koronakrisen inntraff. Det samme var UiAs pandemi-plan etter mønster fra Folkehelseinstituttet. Kriseledelse ble etablert i starten av mars. Siden er det arbeidet kontinuerlig for å forhindre korona-sykdom, samtidig som det hele tiden er et mål å gi studentene de beste læringsmulighetene.

For UiA er det viktigste i koronasituasjonen å ivareta liv og helse for studenter og ansatte. Den raske nedstengningen i mars fungerte. Så vidt vi kjenner til er ingen av UiAs 13.000 studenter smittet på campus.

I tillegg har vi et samfunnsansvar for å unngå spredning av smitte. I mars var det en uoversiktlig situasjon der bildet endret seg raskt. Derfor måtte det avveiinger til. Vi måtte også forholde oss til FHIs og Regjeringens retningslinjer. Å avlyse fysisk undervisning for studentene er dramatisk, og da spesielt for studenter som er avhengige av tilgang til laboratorier og utstyr på campus, men i den akutte situasjonen og med 13.000 studenter på campus var det nødvending.

UiA har jobbet mye med å gi alle studenter alternativ digital undervisning, og best mulig informasjon om situasjonen underveis. Samtidig har vi fått til at alle studenter i obligatorisk praksis fikk gjennomført dette etter studieplanen, noe vi er stolte av. UiA har også satt i gang forskning med sikte på å være bedre forberedt om en ny nedstengning av universitetene blir nødvendig, og for å løse undervisningen best mulig for studentenes læring.

I mai svarte over 2.200 studenter på en undersøkelse om undervisningen de har deltatt i siden UiAs campuser stengte 12. mars. Studentene svarte da at de mener de har vært godt informert under koronaperioden, men ønsker seg tilbake til fysisk undervisning. UiA har derfor lagt til rette for at alle studenter skal få noe fysisk undervisning i høst, blant annet ved å leie lokaler utenfor campus. Det er gjort for å få nok fysiske rom til å overholde smittevernmeteren ved forelesninger.

At studentene våre ønsker seg tilbake til campus er vi glade for, og vi håper situasjonen kan normaliseres utover høsten slik at vi kan tilby ordinær undervisning igjen.

Det er imidlertid høyst sannsynlig at Norge vil oppleve nye krisesituasjoner i årene fremover. Det å kunne håndtere den usikkerheten kriser medfører, er en viktig ferdighet vi alle må tilegne seg, enten vi er studenter, arbeidstakere eller ledere. Denne våren har vil alle opplevd å arbeide under ikke optimale forhold. Den lærdommen må ta med oss videre.