Debatt ● Johan Giertsen
UiB-ledelsen har en lite prinsipiell holdning til åpenhet
Ledelsen har ikke gitt en holdbar begrunnelse for hvorfor granskingen i den såkalte «Knudsen-saken» skal være unntatt offentlighet.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Styret lukket i dag møtet når granskingen skulle tas opp.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
1) I møtets åpne del ble det ikke gitt en holdbar begrunnelse for hvorfor saken har vært unntatt offentlighet. Det ble vist til at anbudsdokumenter kan unntas. Det er ikke tilfellet. Offentleglova gjelder også i saker etter lov om offentlige anskaffelser (anskaffelsesforskriften § 7-3).
2) Lukking av styremøtet + at saksgrunnlaget ble unntatt fra offentlighet (frem til kl. 14 møtedagen) viser at ledelsen ved UiB har en lite prinsipiell holdning til at saksforberedelsen bør være åpen. Åpenhet er særlig viktig i saker som dette, som kan oppfattes som "følsom" eller "plagsom".
3) Saksgrunnlaget (men ikke hele dokumentet) ble frigjort møtedagen kl. 14. Styrets møte begynte kl. 1630. En offentlig debatt om opplegget for granskingen ble da ikke mulig.
4) Hvis ledelsen ved UiB hadde lagt til rette for en debatt før møtet om opplegget for undersøkelsen, ville det vært mulig å gi innspill til styrets behandling:
(i) Styret bør i mandatet for gjennomgangen fastsette at granskerne må følge forvaltningsloven, også om et advokat- eller revisjonsfirma blir tildelt oppdraget. Det vil bl.a. bidra til rettssikkerhet for Olsen og Knudsen.
(ii) Styret bør i mandatet for gjennomgangen fastsette at granskerne må følge offentleglova, også om et advokat- eller revisjonsfirma blir tildelt oppdraget. Det vil sikre at dokumenter som kommer inn til eller sendes ut fra granskerne, som hovedregel vil bli offentlige, i samsvar med den alminnelige regelen i forvaltningen.
(iii) Styret bør i mandatet for gjennomgangen fastsette at granskerne må følge arkivloven og arkivforskriften, også om et advokat- eller revisjonsforma blir tildelt oppdraget. Det vil sikre at det føres en løpende journal, slik at medier og andre interesserte kan følge fremdriften i undersøkelsen.
(iv) Mandatet for oppdraget må spesifiseres, slik at styret fastsetter hovedpunktene i hva som skal undersøkes. Saksdokumentet som er frigjort overlater i realiteten til granskerne (som trolig blir et advokat- eller revisjonsfirma) å fastsette rammen for undersøkelsen.
