Knudsen-saken

UiB-styremøte torsdag: Gransking og lønnskutt for Olsen

Forskerforbundet mener UiB-styret må vurdere Dag Rune Olsens befatning med den såkalte «Knudsen-saken» opp mot UiBs etiske regelverk. I styremøtet ligger det an til lønnskutt på 290.000 kroner for eks-rektoren.

Publisert Oppdatert

Torsdag skal styret ved Universitetet i Bergen (UiB) vedta mandatet for den eksterne gjennomgangen av saken der tidligere rektor, Dag Rune Olsen, jobbet for at UiB skulle kjøpe en idé og et selskap fra tidligere NHO-direktør Tom Knudsen.

Forskerforbundet er opptatt av hva mandatet skal omfatte. I et ekstraordinært styremøte lille julaften ble det satt ned et hurtigarbeidende utvalg som skulle komme med forslag til mandat for en ekstern gjennomgang av saken.

Etisk regelverk

— Vi har spilt inn at vi ønsker et bredest mulig mandat for utvalget. De må finne ut hva som har skjedd fra første kontakt rektor har hatt med Knudsen, og fram til i dag. Alle elementer — også de spørsmålene som har dukket opp i media, må undersøkes, sier Holgersen til Khrono.

Holgersen viser til en sak Khrono også har omtalt, der en ansatt ble oppsagt på bakgrunn av et etisk regelverk. Dag Rune Olsen karakteriserte tidlig denne saken som «innenfor metoo».

— Dag Rune Olsens sak bør også vurderes i lys av det etiske regelverket, sier Holgersen.

Han forteller at han opplever stort gehør fra alle parter om å komme til bunns i denne saken.

På etterskudd

Spørsmål som må stilles er ifølge Holgersen: Hvor mange møter som ble avholdt, og hva de inneholdt, hvilke avtaler som ble inngått, hvilke lovnader som ble gitt, hvordan Knudsen ble plassert i stillingen sin, hva som var grunnlaget for å betale penger til selskapet og hvorfor rektor opprettholdt kontakten.

Holgersen mener det er viktig å ikke bare fokusere på at en halv million har blitt utbetalt til Knudsen.

— Duoen Olsen/Knudsen har i media blitt beskyldt for å ha opptrådt villedende overfor andre offentlige myndigheter, og det er det selvfølgelig viktig å komme til bunns i. Knudsen ba opprinnelig om å få dekket et større beløp enn det som faktisk ble dekket. Det er av interesse hva slags utgifter dette dreier seg om. Vi er også interessert i en faglig vurdering om ideen om en praksisportal, fra en person uten IT-bakgrunn, var utviklet tilstrekkelig til at dette kan sies å ha økonomisk verdi, sier han.

Holgersen peker også på noe annet:

— Et dilemma er at det stadig kommer ny informasjon gjennom pressen. Vi ligger på en måte litt på etterskudd i forhold til BT og Khrono.

— En ting er lovbrudd, en annen ting er etikk. Det er jo et enormt omdømmetap universitetet har blitt påført. Jeg lurer veldig på hva ideen som var verdt så mange millioner besto av. Her må utvalget få bredest mulig mandat, uttaler han.

Full offentlighet

Holgersen er også opptatt av at det skal være full offentlighet i denne prosessen.

— Dette har offentlig interesse, så alt bør være offentlig. Hvis dette skal roe seg noen gang, er det viktig at offentligheten vet hva folk har visst, sier han.

Styret ved Universitetet i Bergen skal behandle forslaget til mandat for granskingen av den såkalte Knudsen-saken torsdag.

Universitetsdirektør Robert Rastad opplyser at ingenting vil være være offentlig før styret har utformet et endelig mandat for den eksterne gjennomgangen. Grunnen er at selve granskingsoppdraget skal legges ut på anbud.

— Dette vil være et åpent anbud og derfor har vi utsatt offentlighet inntil det endelige mandatet er vedtatt, sier Robert Rastad.

Khrono har klaget på beslutningen om å unnta forslaget til mandat fra offentlighet. UiB gav deretter tilgang til dokumentet, men hva gjennomgangen må omfatte er strøket over i dokumentet. Det som kommer frem er at utvalget foreslår at en rapport skal overleveres fra granskerne innen 1.mars.

Styremøtet ser du direkte her fra klokken 16.30.

Professor kritisk

Jusprofessor Johan Giertsen ved Universitetet i Bergen er kritisk til at forslaget til mandat er unntatt offentlighet.

— Problemet er at det blir umulig for andre enn styret å gi synspunkter på hva denne undersøkelsen bør inneholde. Jeg kan ikke skjønne at de har grunnlag for å unnta dette, sier Giertsen.

Han viser til det han ser på som noe av det grunnleggende ved granskingen.

— Spørsmålene blir om dette har vært riktig bruk av statlige midler? Hvordan er universitetets toppledelse sin praktisering av det statlige anskaffelsesregelverket? Har toppledelsen handlet innenfor rammen av sine fullmakter? Og er det etablert hensiktmessige retningslinjer når det gjelder fullmaktene for rektor og direktør, sier Giertsen.

290.000 ned i lønn

UiB-styret behandler også ny lønnsfastsettelse av Dag Rune Olsen når han nå har gått av som rektor.

Forslaget fra direktør Robert Rastad er innplassering i lønnstrinn 98, som betyr 1.248.000 kroner i årslønn. Det er 289.000 kroner lavere enn rektorlønnen, som har vært på 1.538.000 kroner.

«Dag Rune Olsen ble ansatt på åremål som dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet fra 25.01.2010, og gikk inn i vervet som rektor ved UiB fra 1.08.2013. Stillingen som dekan ble utlyst med retrettstilling som professor etter endt åremålsperiode, men denne stillingen vil ikke bli realisert som følge av at Olsen tiltrer stillingen som rektor ved UiT. Det er derfor universitetsdirektøren som foreslår lønnsfastsetting for Olsen. Olsen har hatt en lønn på 1 538 300 kroner som rektor ved UiB. Universitetsdirektøren foreslår at Olsen innplasseres i ltr.98, for tiden kr.1 248 500», heter det i innstillingen fra UiB-direktøren.

Styret ved UiB skal også formelt vedta at tidligere prorektor Margareth Hagen går inn som rektor, og at viserektor Annelin Eriksen blir rektors stedfortreder.

Powered by Labrador CMS