UH-sektoren må være åpen, og ikke ledes etter «bøttekott»-prinsippet

Møtestedet er Lerchendal Gaard i Trondheim. Tidspunktet er kl. 1200. Dagen er i dag, mandag 18. juni. Det er etter sigende ingen dagsorden til møtet og det blir ikke skrevet referat fra samtalene. Møtene, som har funnet sted minst to ganger i året de siste fire årene, hvis vi skal tro deltakerne selv, er uformelle. De startet som samtaler om medisinutdanningene mellom de fire universitetene som har slike, og har blitt utvidet med veterinærmedisin på Ås.

Deltakerne er, etter det vi kjenner til, rektorene i det de selv har døpt til U5-gruppen - eventuelt U4, de gangene det passer. Rektorene Gunnar Bovim (NTNU), Dag Rune Olsen (UiB), Anne Husebekk (UiT Norges arktiske universitet), Svein Stølen (UiO) og Mari Sundli Tveit (NMBU). Med andre ord topplederene ved landets eldste universiteter. Sundli Tveit er også nåværende leder av Universitets- og høgskolerådet (UHR), universitets- og høgskolesektorens felles interesseorganisasjon.

De siste to ukene har noen av temaene som U5-fraksjonen skal snakke om gradvis lekket ut: «universitetspolitiske tema», Underdalsrapporten og flere karrriereveier, sa UiB-rektor Dag Rune Olsen til Universitetsavisa nylig, «erfaringsutveksling angående eierskap og forvaltning og utvikling av eiendomsmassen er et hovedtema», inkludert livsvitenskapsbygget på UiO, ny campus i Trondheim og ny campus på Ås, ifølge NMBU-rektor Mari Sundli Tveit på Twitter.

NTNU-rektor Gunnar Bovim bekreftet at aviseierskap sto på agendaen, ikke bare for de tre rektorene i gruppen som allerede eier en egen avis, men for hele U5-gruppen.

I går bekreftet også Dag Rune Olsen overfor Khrono at de skulle snakke om foretaksmodell og mulighetsstudien som skal settes igang av Kunnskapsdepartementet, samt endringene i UH-loven. Foretaksmodell er et omstridt tema med stor motstand hos viktige ansattegrupper, fagforbund og studentene.

Det er med andre ord noen av de viktigste temaene som gjelder i sektoren og som kommer til å stå på dagsorden lenge framover som er tema i det som Bovim karakteriserer som «bakoverlente samtaler» på Lerchendal Gaard.

Men hvorfor ønsker landets fremste representanter for åpenhet og kritisk debatt å hemmeligholde diskusjoner og synspunkter på hva de mener om disse viktige universitetspolitiske temaene?

Representantskapsmøtet i Universitets- og høgskolerådet (UHR) ble nettopp avholdt i Kautokeino 29. mai. UHR består av 33 medlemsinstitusjoner: 10 universiteter, 9 vitenskapelige høgskoler og 14 akkrediterte høgskoler, og skal være en felles interesseorganisasjon for alle disse.

Sekretariatet er på 20 ansatte som med et budsjett på over 38 millioner kroner skal legge til rette for møteplasser og diskusjoner rundt viktige saker som dette.

Men ingen av disse nevnte sakene over sto på dagsorden i Kautokeino.

Det er ikke mer to år siden at Universitets- og høgskolerådets representantskapsmøter ble vedtatt åpnet for offentligheten og dermed pressen.

Det som den gang kanskje var landets viktigste møte- og diskusjonsarena for lederne ved alle landets høgskoler og universiteter hadde vært lukket de siste ni årene, fordi man ikke ønsket at Kunnskapsdepartementet skulle komme og være til stede for å høre de strategiske drøftingene som ble gjort i sektoren.

Antakeligvis hadde hadde heller ingen utenforstående - aviser for eksempel - noensinne spurt om å få være til stede.

Khrono ba om å få være til stede på representantskapsmøtet som ble holdt på Handelshøyskolen BI i november 2015, hvor det var lekket ut at valgkomiteen, ved daværende leder Dag Rune Olsen, hadde innstilt på et sterkt mannsdominert styre i rådet.

Forespørselen ble avslått, og møtet ble gjennomført bak lukkede dører - som vanlig.

Det ble imidlertid bestemt at styret i UHR skulle vurdere om møtene skulle åpnes, og på møtet et halvt år senere, i Bodø, i mai 2016, ble det enstemmig vedtatt at representantskapsmøtene skulle åpnes. I november samme år, ytterligere et halvt år senere, fikk dermed offentligheten for første gang på 10 år innblikk i hva som kan skje på et representantskapsmøte i sektoren. Og både Universitetsavisa og Khrono kunne rapportere om uenigheter og maktkamper, blant annet, fra møtet som den gang ble holdt i Trondheim.

Les også:

• Sjølvkritikk og botsøving for open scene
• Slik krangler de om hvordan det skal lobbes i uh-sektoren

Siden den gang har det ikke vært stort å skrive hjem om fra representantskapsmøtene i UHR. På representantskapsmøtet i Lillehammer i november 2017, ble det i tillegg vedtatt at antall møter skulle halveres, fra to til ett i året. Så neste anledning for et samlet UHR til å diskutere og gjøre vedtak i de viktige sakene som U5-gruppen angivelig har på dagsorden i dag, vel to uker etter at de møttes i full åpenhet, er mai 2019. Og da er kan hende det meste av politikken og løpet lagt?

Hvis - og jeg sier hvis - det nå er blitt slik at det som i sin tid muligens startet som et U4-forum for å diskutere medisinutdanningene i uh-sektoren, som så ble utvidet med veterinærmedisin til U5, nå også har fått utvidet dagsorden til å generelt gjelde viktige universitetspolitiske temaer, er det et faresignal.

Hvis - og jeg sier fortsatt hvis - det er slik at viktige universitetspolitiske temaer som burde vært diskutert i åpne UHR-møter nå blir overført til lukkede, uformelle møter i en U5-fraksjon, er det et stort demokratisk problem for UHR og universitets- og høgskolesektoren. Med landets 10 nåværende universiteter, så kan det være at en resterende «U5-fraksjon» kan se seg nødt til å gjøre det samme, og kan hende gjør de det allerede. Under sektorens uenighet om finansieringsmodell beskyldte nettopp de eldste universitetene, de yngste universitetene og daværende høgskoler for fraksjonering.

Universitets- og høgskolesektoren skal og bør ikke styres etter det gamle Arbeiderpartiets «bøttekott-praksis», der de viktige avgjørelsene og diskusjonene ble tatt fordi «noen hadde snakket sammen» helt andre steder enn i de formelle organene som var opprettet for sånt.

U5-gruppens virksomhet hadde sannsynligvis ikke blitt offentlig kjent hadde det ikke vært for at en fersk rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo i et intervju i Khrono utfordret UHRs status i sektoren.

Han sa rett ut at det er mer som splitter enn samler universitets- og høgskolesektoren, og han ønsket ikke at UHR skulle fronte saker som det var uenighet om. På spørsmål om hva han eventuelt ville ha i stedet for UHR, svarte Stølen:

— Vi kan jo se på samlingen av eliteuniversiteter som The Russel Group i Storbritannia, for eksempel, og så har vi jo et initiativ her i Norge med U5.

Før dette var ikke U5-fraksjonen noe offentlig kjent fenomen. Og Stølen understreket at han hadde mer til felles med U4/U5 enn de øvrige høyere utdanningsinstitusjonene i sektoren. Stølen sa også at han ønsket en debatt om dette på det kommende representantskapsmøtet i UHR på Lillehammer i november 2017.

Rektor ved daværende Høgskolen i Oslo og Akershus, nå OsloMet, Curt Rice, reagerte på opplysningene om en U5-fraksjon og krevde en redegjørelse for aktiviteten på det samme møtet.

Ingen av delene skjedde da det kom til stykket. Rektor Curt Rice fulgte ikke opp kravet om en redegjørelse på møtet, og det «ble ikke tid til» debatten som rektor Stølen hadde etterlyst. Han fikk kun tre minutter på tampen av møtet til å si noe om saken.

Skjulte agendaer og «uformelle samtaler», er et velkjent maktgrep. Det er ikke overraskende at viktige avgjørelser blir tatt på bakrommene eller «i bøttekottene», etter at noen har snakket sammen. Slikt skjer både i store og små organisasjoner, i politikken, eller steder hvor det er snakk om makt og innflytelse.

Men det er ødeleggende for legitimiteten for enhver demokratisk organisasjon. Det er overraskende at representanter for landets fremste intellektuelle ikke ser at slike møter kan skade fellesskapet i Universitets- og høgskolerådet.

Ekstra urovekkende er det at ikke den valgte styrelederen i UHR, Mari Sundli Tveit, ser dette. Hun burde holde seg borte fra slike samlinger hvis hun ønsker å beholde troverdigheten og tilliten som en samlende leder for universitets- og høgskolesektoren.

NTNUs egen avis, Universitetsavisa, publiserte fredag et intervju med UiB-rektor Dag Rune Olsen under tittelen: Olsen avmystifiserer omstridt U5-gruppe. Det er veldig lett å avmystifisere denne gruppen, men det er gruppen selv som må gjøre det, og ikke bare si det.

En avmystifisering gjøres enkelt ved å legge åpent ut når de har møter, hva slags saker som står på dagsorden og samtidig offentliggjøre referat fra møtene. Såpass universitetspolitisk ryggrad bør de markante universitetslederne ha. Uten åpenhet så bidrar de fem rektorene selv til mystikken rundt fraksjonen.