Andreas Opsal Oftedal, masterstudent på Universitetet i Oslo, ble valgt til ny leder av Høyres studenter i helga. Foto: Mathias Willassen Hanssen
Andreas Opsal Oftedal, masterstudent på Universitetet i Oslo, ble valgt til ny leder av Høyres studenter i helga. Foto: Mathias Willassen Hanssen

Høyrestudentene sier nei til foretak

Foretak. Høyres studenter sa nei til foretaksmodell i universitets- og høgskolesektoren på landsmøtet sitt i helga. De advarer sin egen regjering mot markedstilpasning.

Publisert
Fakta

Høyres studenter om foretak

• Foretaksmodellen er en uhensiktsmessig løsning for utdanningssektoren

• Mulighetsstudien skal fokusere på uavhengighet som ikke medfører økt markedstilpasning

• Mulighetsstudien bør også identifisere hvilken praksis i departementene som hindrer autonomi og anbefale endringer i denne praksisen

• Sektoren må bli mer aktiv i å tiltrekke seg og øke graden av ekstern finansiering og skape tettere samarbeid med næringslivet

• Staten har et særskilt ansvar for å finansiere og tilrettelegge for grunnforskning innen UH-sektoren

• Økt spesialisering, kompetansespissing og økt særpreg blant de ulike institusjonene er positivt for sektoren og institusjonene bør oppfordres til dette

Uttalelse fra landsmøtet til Høyres studenter 16.-17.juni juni 2018

Det nyvalgte arbeidsutvalget i Høyres studenter er leder Andreas Oftedal, 1. nestleder Marte Sandslett Seland, 2. nestleder Aurora Hårtveit, og AU-medlemmer Sara Alexandra Juriks og Joakim Solheim Hatletveit .

Høyres studenter holdt sitt landsmøte på Gardermoen i helga. Studentorganisasjonen til det største regjeringspartiet vedtok en resolusjon mot foretaksmodell i høyere utdanningssektor.

I regjeringens Jeløy-erklæring åpnes det for en mulighetsstudie av tiltak som kan gjøre landets universiteter og høgskoler mer uavhengige av staten. De nevner spesifikt foretaksmodellen som eksempel på en slik tilknytningsform.

«Dårlig tiltak» og markedstilpasning

Høyres studenter mener foretaks-modellen er et dårlig tiltak for å oppnå uavhengige institusjoner.
Fra resolusjon
Landsmøtet Høyres studenter, juni 2018

«Høyres studenter mener foretaksmodellen er et dårlig tiltak for å oppnå uavhengige institusjoner, men ønsker mulighetsstudien velkommen», heter det i uttalelsen fra landsmøtet.

Høyrestudentene advarer også mot markedstilpasningen som foretaksmodell kan føre med seg:

«Foretaksmodellen vil føre til en markedstilpasning noe som gjør at forskningen i stor grad vil være resultatorientert. Dette vil altså være et hinder for breddeforskning med langsiktige perspektiver og vil på den måten svekke autonomien til forskerne», heter det også i uttalelsen.

Ut mot regjeringen

Andreas Opsal Oftedal er nyvalgt leder i Høyres studenter. Han tar nå en master i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO).

— Dere går mot deres egen regjering når det gjelder mulig innføring av foretak i universiteter og høgskoler?

— Vi ønsker en mulighetsstudie om ulike former for tilknytning velkommen, men når det gjelder foretaksmodell, som regjeringen selv nevner som et eksplisitt eksempel på modell, så går vi ut mot regjeringen, ja. Vi er spesifikke på at vi ikke ønsker oss en foretaksmodell, sier Opsal Oftedal til Khrono søndag ettermiddag.

— Og dere advarer Høyre, Frp og Venstre-regjeringen mot markedstilpasning?

— Ja, akkurat i denne saken gjør vi faktisk det. På forskningssiden trenger vi stor bredde, og det får man ikke i en markedsstyrt modell, sier den nyvalgte lederen, som frykter for svekket autonomi for forskerne dersom det innføres en foretaksmodell.

Mer byråkrati og svakere stillingsvern

I uttalelsen, som ifølge nyvalgt leder var enstemmig, viser Høyres studenter blant annet til uheldige konsekvenser etter at Stoltenberg-regjeringen i sin tid innførte foretaksmodell i helsesektoren: mer byråkrati, høyere lederlønninger og svakere stillingsvern for de ansatte, er eksempler som nevnes.

Dette siste mener høyrestudentene kan kan føre til en usikkerhet blant forskere, professorer osv., som igjen kan ha konsekvenser for deres forskningsarbeid, og kvaliteten på det som produseres, heter det i resolusjonen.

Høyres studenter ønsker seg utdanningsinstitusjoner som «bør kunne bidra med studier og forskning uten det presset et “økonomisk perspektiv” vil medføre».

De viser også til at foretaksmodellen går bort fra prinsippet om valgt rektor.

En ansatt rektor som kan komme utenfra vil bryte med denne vissheten, og til tross for at en ansatt rektor vil kunne ha kvalifikasjoner som passer til en rektorstilling, vil den interne kjennskapen mangle, og de ansattes medbestemmelse og inkludering i valg av ledelse svekkes.

Mot ansatt rektor

— Betyr dette at Høyres studenter også er imot ansatt rektor ved landets høyere utdanningsinstitusjoner?

— Ja. Jeg studerer jo selv på Universitetet i Oslo og her har vi valgt rektor. Jeg mener det er et viktig demokratisk prinsipp og også gir mer og bedre studentmedvirkning, sier Andreas Opsal Oftedal.

Les også: Høyres studenter-resolusjoner

Høyrestudentene er en av flere i rekken av motstandere mot regjeringens mulige innføring av foretaksmodell for universiteter og høgskoler.

Flere grupperinger ansatte har uttalt seg, det er startet en underskriftskampanje mot foretak. Søndag kveld hadde den 3477 underskrifter.

Norsk studentorganisasjon har gått imot, det samme har de ansattes fagforbund, blant annet NTL og Forskerforbundet.

Ap mot foretak

Også Arbeiderpartiet sa nei til foretaksmodell i forrige uke.

— Etter tett dialog med sektoren og fagbevegelsen, er jeg i dag glad for at stortingsgruppa støttet utdanningsfraksjonens forslag. Arbeiderpartiet vil verken ha foretaksmodell eller en «mulighetsstudie» nå, som drar fokus vekk fra viktig arbeid i UH-sektoren. Vi vil ha en organisering som passer institusjonenes samfunnsmandat og særpreg, og kunnskapsorganisasjoner bør styres mer overordnet og ut fra tillit, sa Aps Nina Sandberg i en kommentar til Khrono i forrige uke.

Flere av landets rektorer har signalisert at de er tilhenger av en foretaksmodell, mens flere. blant annet Svein Stølen, er skeptiske.

Les også: Rektorer vil ha mer autonomi, men ikke nødvendigvis foretak

U5-rektorene diskuterer foretak også

I morgen, mandag, møtes fem av de mest innflytelsesrike rektorene til et av sine faste nettverksmøter. «U5-rektorene», som er rektorene ved NTNU, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo. UiT og NMBU har også spørsmålet om tilknytningsform på sin agenda, selv om det i utgangspunktet ikke skal være noen dagsorden for det såkalte uformelle møtet.

Rektor på Universitetet i Bergen Dag Rune Olsen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Rektor på Universitetet i Bergen Dag Rune Olsen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

— Tilknytningsform står på agendaen til møtet, bekrefter Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen, overfor Khrono søndag ettermiddag.

— Jeg er usikker på hvor mye tid vi har til dette all den tid vi har flere saker som er aktuelle for høsten, og gitt at vi ikke har noen signaler om hva som vil ligge i verken arbeidet med ny UH-lov eller tilknytningsform - disse er naturligvis ikke uavhengig av hverandre, sier Olsen, som mener at de nok vil være opptatt om vi som selvforvaltende institusjoner vil «miste» retten til egen bygningsmasse og ikke mist hvilke konsekvenser det har for campusutvikling og hvordan det vil slå inn i økonomien deres.

Rektor på Universitetet i Bergen Dag Rune Olsen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Rektor på Universitetet i Bergen Dag Rune Olsen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold