Uholdbart hemmelighold

Kunnskapsdepartementet «har kommet til at hensynet til det offentliges behov for å unnta slike dokumenter fra innsyn veier tyngre enn allmennhetens behov for innsyn. På bakgrunn av dette avslår Kunnskapsdepartementet ditt krav om innsyn i habilitetsvurderinger.» 

Dette var konklusjonen i svaret Khrono fikk da vi ba om innsyn i alle habilitetsvurderinger som er foretatt av statsråder som har hatt ansvaret for høyere utdanning og forskning i Kunnskapsdepartementet under den sittende regjeringen og i Erna Solbergs regjeringsperiode. 

INNSYN

Nekter innsyn i habilitets­vurderinger av statsråder

I praksis betyr det at resultatene av eventuelle habilitetsvurderinger som er gjort av tidligere kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H), tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) og eks-forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) holdes skjult for offentligheten. Den ene habilitetsvurderingen som ble gjort av Ola Borten Moe (Sp) da han utnevnte sin bekjent Karl Erik Haug til styreleder i Nupi, er også fortsatt unntatt fra offentligheten. Departementet hadde heller ikke tirsdag svart på hvor mange habilitetsvurderinger som er foretatt. 

Etter offentlighetsloven § 14 første ledd kan det gjøres unntak fra innsyn for «dokumenter som organet har utarbeidet til egen intern saksforberedelse». Men det betyr ikke at man skal eller må unnta dokumentene fra innsyn. Fra en regjering som allerede har store utfordringer når det gjelder tillit er det dårlig begrunnede avslaget om innsyn både tonedøvt og oppsiktsvekkende.

Den politiske situasjonen tatt i betraktning, og sommerens store offentlige debatt om forståelse og praktisering av habilitetsregelverket, gjør det også vanskelig å se at habilitetsvurderinger fra de siste ti årene fortsatt skal kunne karakteriseres som «intern saksforberedelse». 

Åpenhet og transparens i det offentlige er viktig. Intensjonen bak hele den norske offentlighetsloven er nettopp åpenhet. At offentlige myndigheter, som for eksempel et departement, håndterer forespørsler om innsyn med nettopp  offentlighetens interesse for øyet, er også avgjørende for et godt fungerende demokrati og et tillitsbasert samfunn. Det er mulig å forstå at myndighetene kan synes det er ubehagelig å bli sett i kortene på vurderingene sine, men ubehag er ikke en holdbar grunn for hemmelighold. 

I Hurdalsplattformen slår regjeringen fast at den vil «Sikre at offentlighetsloven og prinsippet om meroffentlighet praktiseres i alle offentlige virksomheter». Det er viktig at de ikke glemmer at det også må gjelde regjeringens egen virksomhet. 

I vår kom regjeringen med et lovforslag som innebærer at interne dokumenter ikke skal føres opp i de offentlige postjournalene i det hele tatt. En sentral del av bakgrunnen for forslaget er at Sivilombudet har påpekt at retten til innsyn også gjelder krav innsyn i interne dokumentregistre, noe forvaltningsorganer må ha for å holde oversikten over sine egne dokumenter. Selv om såkalte organinterne dokumenter kan unntas for innsyn, så er det likevel en viktig og nødvendig rettighet å kunne vite, og få oversikt over, hvilke saker myndighetene jobber med internt. 

Lovforslaget har fått inn en lang rekke høringssvar, blant annet fra mange enkeltpersoner og yrkesgruppen dokumentforvaltere, men også flere universiteter. Som kunnskapsavisen som er finansiert av offentlige universiteter og høgskoler er vi i Khrono tilfreds over å se at fire universiteter har svart på høringen og stiller seg kritiske til lovendringen. 

NTNU, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og Universitetet i Stavanger går i sine høringssvar imot det som særlig presse- og medieorganisasjoner ser på som en alvorlig innsnevring av innsynsretten og mer hemmelighold. Også De nasjonale forskningsetiske komiteene er kritiske til forslaget til lovendring. 

Sivilombudet er klageinstans for avslag om innsyn i dokumenter i departementene. Også de er kritiske i sitt høringssvar til innstramming av loven: «Vi vet av erfaring at forvaltningen kan ta feil av hva som er et organinternt dokument» sier sivilombud Hanne Harlem til Aftenposten. Bare det i seg selv er et argument for nettopp å få vite hva slags dokumenter som regnes som nettopp det.

Og vi kan legge til:  Åpenhet bidrar til større grad av tillit. Hemmelighold fører til mistenksomhet.  

Avslaget på Khronos forespørsel om innsyn i habilitetsvurderinger i Kunnskapsdepartementet ble gitt før statsråd Sandra Borch tiltrådte som forsknings- og høyere utdanningsminister nylig. I denne saken har hun dermed en gylden anledning til å omgjøre departementets avgjørelse om hemmelighold. I praksis kan hun da vise at hun er nettopp en så lyttende og åpen statsråd som statsminister Jonas Gahr Støre sa at hun er, da han presenterte sin nye statsråd i Kunnskapsdepartementet. 

Selv i et departement er det aldri for sent å snu. I hvert fall ikke når det handler om tillit, og det å gå fra lukkethet til åpenhet. 

Hører du, Sandra Borch?