Kommentar: Redaktør Tove Lie

Uholdbart hemmelighold

Kunnskapsdepartementet hemmeligholder alle habilitetsvurderinger som er foretatt de siste årene. Slik kan vi ikke ha det. 

Sandra Borch har nå en gylden mulighet til å endre Kunnskapsdepartementets hemmelighold av habilitetsvurderinger og øke tilliten til departementet, mener redaktør Tove Lie. Bildet er fra en tidligere debatt i regi av Khrono.
Tove Lie
Kommentar:
Publisert

Kunnskapsdepartementet «har kommet til at hensynet til det offentliges behov for å unnta slike dokumenter fra innsyn veier tyngre enn allmennhetens behov for innsyn. På bakgrunn av dette avslår Kunnskapsdepartementet ditt krav om innsyn i habilitetsvurderinger.» 

Dette var konklusjonen i svaret Khrono fikk da vi ba om innsyn i alle habilitetsvurderinger som er foretatt av statsråder som har hatt ansvaret for høyere utdanning og forskning i Kunnskapsdepartementet under den sittende regjeringen og i Erna Solbergs regjeringsperiode. 

I praksis betyr det at resultatene av eventuelle habilitetsvurderinger som er gjort av tidligere kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H), tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) og eks-forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) holdes skjult for offentligheten. Den ene habilitetsvurderingen som ble gjort av Ola Borten Moe (Sp) da han utnevnte sin bekjent Karl Erik Haug til styreleder i Nupi, er også fortsatt unntatt fra offentligheten. Departementet hadde heller ikke tirsdag svart på hvor mange habilitetsvurderinger som er foretatt. 

Etter offentlighetsloven § 14 første ledd kan det gjøres unntak fra innsyn for «dokumenter som organet har utarbeidet til egen intern saksforberedelse». Men det betyr ikke at man skal eller må unnta dokumentene fra innsyn. Fra en regjering som allerede har store utfordringer når det gjelder tillit er det dårlig begrunnede avslaget om innsyn både tonedøvt og oppsiktsvekkende.

Den politiske situasjonen tatt i betraktning, og sommerens store offentlige debatt om forståelse og praktisering av habilitetsregelverket, gjør det også vanskelig å se at habilitetsvurderinger fra de siste ti årene fortsatt skal kunne karakteriseres som «intern saksforberedelse». 

Åpenhet og transparens i det offentlige er viktig. Intensjonen bak hele den norske offentlighetsloven er nettopp åpenhet. At offentlige myndigheter, som for eksempel et departement, håndterer forespørsler om innsyn med nettopp  offentlighetens interesse for øyet, er også avgjørende for et godt fungerende demokrati og et tillitsbasert samfunn. Det er mulig å forstå at myndighetene kan synes det er ubehagelig å bli sett i kortene på vurderingene sine, men ubehag er ikke en holdbar grunn for hemmelighold. 

I Hurdalsplattformen slår regjeringen fast at den vil «Sikre at offentlighetsloven og prinsippet om meroffentlighet praktiseres i alle offentlige virksomheter». Det er viktig at de ikke glemmer at det også må gjelde regjeringens egen virksomhet. 

Fra en regjering som allerede har store utfordringer når det gjelder tillit er det dårlig begrunnede avslaget om innsyn både tonedøvt og oppsiktsvekkende.

Tove Lie, redaktør

I vår kom regjeringen med et lovforslag som innebærer at interne dokumenter ikke skal føres opp i de offentlige postjournalene i det hele tatt. En sentral del av bakgrunnen for forslaget er at Sivilombudet har påpekt at retten til innsyn også gjelder krav innsyn i interne dokumentregistre, noe forvaltningsorganer må ha for å holde oversikten over sine egne dokumenter. Selv om såkalte organinterne dokumenter kan unntas for innsyn, så er det likevel en viktig og nødvendig rettighet å kunne vite, og få oversikt over, hvilke saker myndighetene jobber med internt. 

Lovforslaget har fått inn en lang rekke høringssvar, blant annet fra mange enkeltpersoner og yrkesgruppen dokumentforvaltere, men også flere universiteter. Som kunnskapsavisen som er finansiert av offentlige universiteter og høgskoler er vi i Khrono tilfreds over å se at fire universiteter har svart på høringen og stiller seg kritiske til lovendringen. 

NTNU, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og Universitetet i Stavanger går i sine høringssvar imot det som særlig presse- og medieorganisasjoner ser på som en alvorlig innsnevring av innsynsretten og mer hemmelighold. Også De nasjonale forskningsetiske komiteene er kritiske til forslaget til lovendring. 

Sivilombudet er klageinstans for avslag om innsyn i dokumenter i departementene. Også de er kritiske i sitt høringssvar til innstramming av loven: «Vi vet av erfaring at forvaltningen kan ta feil av hva som er et organinternt dokument» sier sivilombud Hanne Harlem til Aftenposten. Bare det i seg selv er et argument for nettopp å få vite hva slags dokumenter som regnes som nettopp det.

Og vi kan legge til:  Åpenhet bidrar til større grad av tillit. Hemmelighold fører til mistenksomhet.  

Avslaget på Khronos forespørsel om innsyn i habilitetsvurderinger i Kunnskapsdepartementet ble gitt før statsråd Sandra Borch tiltrådte som forsknings- og høyere utdanningsminister nylig. I denne saken har hun dermed en gylden anledning til å omgjøre departementets avgjørelse om hemmelighold. I praksis kan hun da vise at hun er nettopp en så lyttende og åpen statsråd som statsminister Jonas Gahr Støre sa at hun er, da han presenterte sin nye statsråd i Kunnskapsdepartementet. 

Selv i et departement er det aldri for sent å snu. I hvert fall ikke når det handler om tillit, og det å gå fra lukkethet til åpenhet. 

Hører du, Sandra Borch?

innsyn habilitetsvurdering habilitet tove lie sandra borch kommentar kunnskapsdepartementet offentlighetsloven nyheter
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS