Nekter innsyn i habilitets­vurderinger av statsråder

Kunnskapsdepartementet mener habilitetsvurderinger er «organinterne dokumenter» og nekter offentligheten innsyn i dem. Jussprofessorer og presseorganisasjoner er kritiske.

Det har vært en sommer preget av spørsmål om habilitet. Ordet stammer fra det latinske ordet habilis og betyr velegnet eller passende.  Om man er velegnet, er et spørsmål flere politikere har stilt seg i sommer. 

En rekke saker rundt habiliteten til statsrådene Tonje Brenna (Ap), Anette Trettebergstuen (Ap) og Ola Borten Moe (Sp) førte til at de to sistnevnte trakk seg som henholdsvis kultur- og likestillingsminister og forsknings- og høyere utdanningsminister. 

I slutten av juli besluttet en enstemmig kontroll- og konstitusjonskomité på Stortinget at sakene til de tre statsrådene skal gjennomgås og at det skal åpnes kontrollsak om regjeringens håndtering av habilitetsspørsmål. 

Kontrollkomiteens leder Peter Frølich (H) presiserer i en e-post til Khrono at komiteen skal gjennomgå regjeringens praktisering og kontroll av regelverket. 

Kommentar: Redaktør Tove Lie

Uholdbart hemmelighold

Avslag

Et flertall i komiteen mente granskingen også bør omfatte Erna Solbergs regjering. Men komiteen skal ikke gå inn i konkrete saker fra denne tiden. Det sier mannen som er saksordfører for saken, Grunde Almeland (V). 

— Regelverket har vært det samme. Nå skal vi se om praktiseringen har vært den samme, sier Almeland.

I forbindelse med kontrollsaken har Khrono bedt Kunnskapsdepartementet om innsyn i alle habilitetsvurderingene som ble gjort mellom 2013 og 2021 da Torbjørn Røe Isaksen (H) var kunnskapsminister og Iselin Nybø (V) og Henrik Asheim (H) var forsknings- og høyere utdanningsminister. 

I tillegg har Khrono på nytt bedt om innsyn i habilitetsvurderingen som ble gjort da Ola Borten Moe utnevnte Karl Erik Haug til styreleder i Nupi. 

Svaret er nei. I et brev skriver departementet at de avslår kravet om innsyn. 

— Vanskelig å ha full tillit

— Her er vi inne på nok et område der departementene bruker sine unntakshjemler på en måte som etter min mening er klart i strid med lovens intensjoner, sier professor emeritus ved Universitetet i Bergen, Jan Fridthjof Bernt. 

Habilitet

Forsikret om egen habilitet for én måned siden

Han har gitt ut flere bøker om forvaltningsrett og kjenner godt til Offentlighetsloven. Bernt mener det bør stilles spørsmål ved om habilitetsvurderinger er arbeidsdokumenter i en beslutningsprosess eller om dokumentene inneholder den endelige avgjørelsen til et organ i en sak.

— Det synes som om dokumentene er det siste som er sagt om saken. I alle fall kan det vanskelig hevdes at det her foreligger legitime hensyn som kan begrunne at en juridisk vurdering av en statsråds habilitet skal veie tyngre enn det åpenbare behovet for offentlig innsyn, sier Bernt.

Han mener det er en grunnleggende forutsetning i en rettsstat at vi kjenner til, og kan problematisere, grunnlaget for forvaltningens egne vurderinger av sin egen inhabilitet. 

— Det er vanskelig å ha full tillit til en forvaltning som ikke er villig til å spille med åpne kort i slike sammenhenger.

Se også Khrono-redaktør Tove Lies kommentar om saken: Uholdbart hemmelighold

Bør være mest mulig tilgjengelig

Professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Eivind Smith, mener habilitetsvurderinger i utgangspunktet er organinterne dokumenter, men han er i tvil om politikerne og departementet er tjent med å unnta slike dokumenter fra offentligheten. 

— Det er slett ikke klart at hensynet til allmennhetens tillit til statsrådenes upartiskhet, og til demokratiet, er best tjent med at slike vurderinger holdes hemmelig. Dermed er det absolutt grunn til å spørre om departementets vurdering av «behovet for unntak» fra innsynsretten i slike saker, er klok, sier Smith.

Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling Nybø, er ikke i tvil: Det bør gis innsyn i habilitetsvurderingene.

— En helt sentral grunn til at habilitetsvurderinger gjøres er jo at man skal sikre at offentligheten har tillit til våre folkevalgte. Da bør selvfølgelig departementet sørge for at disse vurderingene i størst mulig grad er tilgjengelig for offentligheten. 

Hun mener at konklusjonene i habilitetsvurderingene i hvert fall ikke kan defineres som organinterne. Det mener hun vil være i strid med Offentlighetsloven. 

Ola Borten Moe

Kjøpte våpen­aksjer — innrømmer å ha vært inhabil

Kan bli innstramminger

Akkurat §14 i Offentlighetsloven, som regulerer innsynet i organinterne dokumenter, er mye omtalt om dagen.   

I vår sendte regjeringen ut et lovforslag som innebærer at interne dokumenter ikke skal være synlig i de offentlige journalene.

Selv om man normalt ikke har rett til innsyn i organinterne dokumenter, har Sivilombudet åpnet for at det kan kreves innsyn i interne dokumentregistre. Derfor mener regjeringen at selve journaloppføringen i seg selv gir allmennheten en uønsket tilgang til dokumentene.

Denne innstrammingen kan i praksis innebære at både departementer, direktorater, fylkeskommuner og kommuner vil kunne holde såkalte interne dokumenter helt skjult for offentligheten. 

— Forslaget er svært dårlig begrunnet og heller ikke utredet. Det er også i strid med Hurdalsplattformen og i strid med selve intensjonen i Offentlighetsloven. Derfor er protestene mot de foreslåtte lovendringene så kraftige, sier generalsekretær Nybø i Redaktørforeningen. 

Den har bedt regjeringen om å skrote lovforslaget. 

Habilitet

Mener Borten Moe er inhabil: — Har du vært i noens bryllup, er du tett på