UiT har flere byggeprosjekter på gang og låner penger av sine ubrukte bevilgninger. Her fra campus i Tromsø. Foto: Lars Åke Andersen
UiT har flere byggeprosjekter på gang og låner penger av sine ubrukte bevilgninger. Her fra campus i Tromsø. Foto: Lars Åke Andersen

UiT: Nær en halv milliard i ubrukte midler

Årsregnskap. Ubrukte bevilgninger hoper seg opp på UiT, selv om universitetet låner av midlene, blant annet til byggeprosjekter.

Publisert
Fakta

Årsregnskap UiT Norges arktiske universitet

Område 2017 2016 Endring
Resultat86,283,23,0
Ubrukte midler461,9361,2100,7
Bevilgninger3059,52946,4113,1
Andre inntekter713,273420,8
Antall ansatte (årsverk)34443444
(Alle regnskapstall i millioner kroner)

Ved utgangen av 2017 hadde UiT Norges arktiske universitet 461,9 millioner kroner «på bok», og potten hadde økt med 100 millioner fra forrige årsskifte.

Dermed er avsetningene av ubrukte midler på nesten 12 prosent av årets inntekter, noe som er høyt i sektoren. For eksempel utgjorde ubrukte midler ved OsloMet litt over 6 prosent av inntektene.

Ubrukte midler hadde vært enda høyere ved UiT hvis det ikke hadde vært for at universitetet blant annet har lånt 147 millioner kroner av seg selv til investeringer i nye bygg og renovering av egne bygg.

For høyt tall

Økonomidirektør Eli Margrete Pedersen ved UiT sier at 11,74 prosent i avsetninger er for høyt.

— Vi bør få det ned og har planer om en styresak der vi tar fatt på dette, sier hun.

Vi bør få ned avsetningene og har planer om en styresak der vi tar fatt på dette.
Eli Margrete Pedersen
Økonomidirektør UiT Norges arktiske universitet

Torsdag behandler universitetsstyret årsrapport og årsregnskap for 2017.

En annen stor sak på styremøte er omorganisering av administrasjonen.

Årsaken til at avsetningene av ubrukte midler på UiT hoper seg opp er flere, men det viktigste er utsatt aktivitet på fakultetene, stillinger som ikke besettes og stipendiat- og postdoc-midler som ikke er fordelt.

Flere låner av seg selv

UiT er en av flere universiteter som låner av sine egne ubrukte midler til andre formål enn midlene var bevilget til.

Blant annet har Universitetet i Oslo en ordning som kalles UiO Bank, som har lånt ut 850 millioner (per andre tertial 2017). Etter dette står det igjen en reserve på 669 millioner som ikke er lånt ut, og lånebeløpet betales tilbake med 100 millioner per år fra 2017.

Også NTNU og Universitetet i Bergen låner av sine ubrukte midler, men i mindre omfang enn Universitetet i Oslo.

UiT kaller lånebeløpet en negativ avsetning, og det skal betales tilbake med et fast beløp.

— Vi kan husholdere med egne avsetninger, så lenge vi har kontroll på midlene, sier Pedersen.

Greit for departementet

Avdelingsdirektør Joar Nybo i universitets- og høyskoleavdelingen i Kunnskapsdepartementet har tidligere sagt til Khrono at det er opp til styrene ved universitetene og høgskolene å disponere de ubrukte midlene.

— Disse midlene, enten de kalles ubrukte midler, avsetninger eller likviditetsreserve, er etter vår mening midler som er til disposisjon for institusjonens styre. Hvordan disse midlene fordeles mellom fakulteter, institutter eller prosjekter er innenfor styrets handlingsrom. Vi forutsetter at midlene benyttes til utdanning, forskning og formidling som er institusjonenes hovedoppgaver, og som departementets bevilgninger skal benyttes til, sa Nybo.

Nye UiT-bygg

Ved UiT er nytt biologibygg ferdigstilt i 2017, og i prøvedrift. Det pågår arbeid med nytt medisin- og helsefagbygg som tas i bruk august 2018, går det fram av ledelseskommentarene til årsregnskapet. I tillegg arbeides det med nytt museumsbygg og nytt lærerutdanningsbygg.

«Når alle nye bygg i fremtiden har kommet i drift, er det forventet at driftskostnadene vil øke betraktelig sammenlignet med dagens nivå. Dette vil gi UIT budsjettmessige utfordringer, og universitetet arbeider med et estimat for fremtidige driftskostnader», heter det.