Halvparten har for mye penger på bok

Totalt hadde alle statlige høgskoler og universiteter drøye 3,6 milliarder på bok per 2. tertial i år. Det er snaue 123 millioner mindre enn på samme tid i fjor.

Halvparten av institusjonene, 10 av de 21, har mer penger på bok enn maks-grensen på 15 prosent av sin årlige bevilgning, som er det departementet anbefaler. Selv om departementet har satt et tak på 15 prosent, bør ubrukte midler ned i 5-10 prosent av årlig bevilgning for å regnes som en godkjent situasjon, ifølge departementet.

Hovedårsaken til at universiteter og høgskoler ikke klarer å bruke opp pengene sine fra år til år skyldes forsinkelser i ansettelser, anskaffelser av vitenskapelig utstyr, samt byggeprosjekter.

Det er normalt at institusjonene klarer å bruke noe mer i tredje tertial og ender opp litt bedre prosentvis ved årsskiftet enn det tallene etter andre tertial viser.

Tromsø: Mest penger på bok i rene kroner

UiT Norges arktiske universitet har mest ubrukte midler av alle målt i kroneverdi, 413 millioner per 2. tertial i år. Det er en økning fra 361 millioner i avsetninger ved årsskiftet 2016/17, og 43 millioner mer enn de hadde etter andre tertial i 2016.

Av dette er 398 millioner ubrukte midler fra Kunnskapsdepartementet, og 15 millioner fra andre departementer.

Hvis man tar med inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet, er samlede avsetninger på 495,9 millioner kroner.

Den største potten er utsatt virksomhet, blant annet 65 millioner i ufordelte midler til stipendiater og postdoc, og 11,5 millioner er ubrukte SAKS-midler fra i år, og 12,2 er ubrukte midler fra tidligere år.

Universitetsdirektør Jørgen Fossland sier i sakspapirene til styret 26. oktober blant annet:

«Det forventes en viss reduksjon i avsetninger i bevilgningsøkonomien fram mot årsskiftet med bakgrunn i den pågående investeringsaktiviteten over eget budsjett».

Og han legger til:

«Universitetsdirektøren finner grunn til å påpeke at nivået på avsetningene varierer sterkt mellom de enkelte enhetene. Blant fagenhetene er det bare Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi og Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag som har samlede avsetninger på mindre enn 20 prosent av fakultetets årlige bevilgning».

Agder: Størst prosentvis opphopning av ubrukte midler

Universitetet i Agder (UiA) har høyest andel ubrukte midler av alle universiteter og høgskoler, bortsett fra Norges idrettshøgskole.

UiA har 372,9 millioner i ubrukte midler ved utgangen av andre tertial, noe som tilsvarer 29 prosent av bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet.

Ved Norges idrettshøgskole er ubrukte midler ved utgangen av andre tertial på 127,5 millioner kroner, det vil si hele 48,5 prosent av bevilgningen.

Universitetsdirektør Seunn Tønnessen ved Universitetet i Agder la fram regnskapet for andre tertial 19. oktober, og sier der at avsetningene har økt fordi universitetet har vært i en vekstperiode.

«Universitetsdirektøren har generelt høy oppmerksomhet på at bevilgede midler skal settes i arbeid. De budsjettansvarsområdene som har avsatte midler må vurdere å bruke av disse til investeringer», skriver hun.

På fakultetene er det forsinket aktivitet og mindreforbruk på stipendiater som er viktige grunner til at pengene hoper seg opp.

— Har blitt litt bedring

Universitetsdirektør ved UiA, Seunn Smith-Tønnessen mener avsetningene er såpass store fordi universitetet er i vekst og tenker langsiktig: 

— Universitetet har de siste årene vært i en vekstperiode på alle fronter. Det er viktig at midler fases forsvarlig inn i driften, og at det avsettes tilstrekkelige midler til investeringer, sier Smith-Tønnessen, og forklarer videre:

— Dette tar tid, og vi mener det er viktig for et universitet å tenke langsiktig. Avsetningene har gått noe ned hittil i 2017, men blant annet nye prosjekter som kommer sent på året og at byggeprosjektene tar lenger tid enn planlagt gjør at avsetningene kan gå mer opp ved årsskiftet. 

— Hvilke tiltak fortsetter dere med?

— Vi har flere byggeprosjekter som ferdigstilles i 2018-2019. Vi arbeider i år med en campusutviklingsplan, blant annet for å ha arealer egnet for nye undervisnings- og læringsformer. I tillegg har vi forskuttert stipendiatstillinger, noe som har bidratt til en nedgang i 2017, og vi lager en langsiktig plan for refordeling, forteller Smith-Tønnessen.

Oslo: Låner av seg selv

Universitetet i Oslo (UiO) låner av seg selv - og har en gjeld til seg selv på 1 milliard som skal betales tilbake med 100 millioner per år. 

Prognose underforbruk i 2017: 150 millioner.

I tertialrapporten som ble presentert for styret 24.oktober 2017 heter det blant annet:

«UiO har samlet sett de senere årene hatt realvekst både i inntekter og aktiviteter (kostnader) på basisvirksomheten. I 2014-2016 har imidlertid kostnadene vært noe høyere enn de årlige inntektene. En vesentlig del av inntektsveksten har tilflytt fakulteter og tilsvarende enheter. Det har imidlertid vist seg å ta tid å sette de økte midlene i aktivitet. Dette har gjort det mulig å benytte («låne») disse midlene midlertidig til engangsinvesteringer hovedsakelig i bygningsinfrastruktur. «Lånet» er pr. 2. tertial ca. 1 mrd. kroner og nedbetales med i overkant av 100 mill. kroner årlig. Dette innebærer at UiO samlet har benyttet den årlige bevilgningen fra KD. Den justerte prognosen tilsier at UiO ved utgangen av 2017 vil lande på et samlet mindreforbruk på mellom 0 - 150 mill. kr.»

HiOA: Mer på bok enn budsjettert

HiOA har 192,5 millioner kroner i ubrukte midler per 2. tertial, det er en økning fra 175,2 millioner ved årsskiftet. Økningen i avsetninger skyldes i hovedsak lavere kostnader enn budsjettert.

Mye av dette er knyttet til byggeaktiviteter som ikke blir regnskapsført i 2017, samtidig som det tyder på lavere aktivitet enn planlagt, heter det i tertialrapporten for andre tertial.

Ifølge budsjettet for 2017 skal ubrukte midler ned i 125 millioner kroner ved årsskiftet 2017/18.

— Har bygd ned reservene

NTNU skriver om egne ubrukte midler at de planmessig har bygd ned «reservene» de siste årene.

De trekker fram at nivået på ubrukte bevilgninger ikke lenger er for høyt, og fokus i økonomistyringen bør rettes mot å ha en god balanse mellom inntekter og kostnader, stabilisere nivået på avsetningene og arbeide for å utnytte handlingsrommet innenfor eksisterende rammer bedre, heter det i dokumentene til styremøtet 25. oktober 2017. 

For å bygge ned ubrukte bevilgninger, har NTNU i 2017 budsjettert med et underskudd på 162,5 millioner kroner. Ved utgangen av august har NTNU et mindreforbruk mot budsjett på cirka 164 millioner kroner.

Ved NTNU forklares avviket med forsinket/utsatt aktivitet på nybyggsprosjekter, forsinkelse i ulike utviklingstiltak innenfor utdanningsområdet, samt forskuddsinnbetalinger ved to sentre for fremragende utdanning og merinntekter fra BOA-aktiviteten.

Mer på bok i Volda og i Ås

På Høgskulen i Volda er styret bekymret for situasjonen rundt ubrukte midler og har bedt om at en egen sak om avsetninger skal legges fram for styret.

Ved utgangen av 2016 var avsetningene på 58,3 millioner kroner, hittil i år har det økt med 7,3 millioner kroner til 65,6 millioner kroner.

Også på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har andelen ubrukte midler økt.

I rapporten for andre tertial 2017 heter det:

«Ubrukte midler overfor Kunnskapsdepartementet er ved 2. tertial 2017 økt med 42,7 mill. kroner fra 176,8 mill. kroner til 219,4 mill. kroner. Økningen er en utviklingen vi har sett de siste årene hvor det er en del utsatt aktivitet i 2. tertial som blir gjennomført først i 3. tertial da det tar noe tid å få satt pengene i arbeid. Dette vil i særlig grad gjelde en del bygningsmessige tiltak, men også utstyrsanskaffelser og lignende.»

Men man legger til:

«Basert på de overordnede prognoser (for hele året. red. anm) som er utarbeidet forventer vi en reduksjon i de ubrukte midlene på rundt 60 mill. kroner slik at NMBU overfor Kunnskapsdepartementet vil stå igjen med ubrukte midler på mellom 115 til 120 mill. kroner.»