UiT vil kutte 42 årsverk i administrasjonen

Universitetsdirektør Jørgen Fossland ved UiT Norges arktiske universitet foreslår å kutte 84 millioner kroner i administrasjonen gjennom en spareplan i tre steg.

84 millioner tilsvarer effektiviseringskuttet som UiT har fått i sin bevilgning fra Kunnskapsdepartementet fra 2015 til 2018.

Første steg er å kutte 42 årsverk gjennom reduksjon av antall lederstillinger, naturlig avgang og ved at midlertidig ansatte ikke får forlenget kontraktene. Samling av administrative tjenester og sammenslåing av avdelinger skal gjøre at ressurser frigjøres, og flere funksjoner skal digitaliseres.

Neste steg kommer i juni, da universitetsdirektøren vil foreslå innsparingstiltak knyttet til andre administrative oppgaver.

Og hvis målet om kutt på 84 millioner kroner ikke er nådd med dette, kommer tredje steg, der den enkelte administrative avdeling får beskjed om å innfri sparemål innen en gitt frist. En orientering om dette vil bli lagt fram for universitetstyret til høsten.

• Se også: Innstillingen fra universitetsdirektøren

Ingen fast ansatte sies opp

Fossland la fram forslaget til spareplan torsdag, og framleggingen ble streamet, slik at ansatte ved alle campusene fikk sjansen til å følge med. Saken skal opp i universitetsstyret 8. mars.

— Dette er ikke veldig dramatiske kutt. Ingen fast ansatte skal sies opp, og ingen skal trenge å flytte geografisk mellom campuser. Midlertidig ansatte, derimot, må være forberedt på at de ikke får forlenget kontraktene sine, sa han.

8 prosent av de administrativt ansatte ved UiT er midlertidig ansatte.

I alt er det 850 administrative årsverk ved UiT per januar 2018. Antallet har ligget ganske stabilt siden 2016.

— Vi har ikke lykkes med å redusere administrasjonen i nevneverdig grad. Dette betyr at effektiviseringskuttet på 84 millioner kroner har ført til skjulte kutt i den faglige virksomheten, og det er det mest bekymringsfulle, sa Fossland.

Dersom hele kuttet på 84 millioner skulle vært tatt i administrative årsverk alene, ville det betydd over 10 prosent, eller 85 årsverk, måtte vært kuttet.

Universitetsdirektøren sier at han har lagt til grunn at det er mulig å gjøre visse innsparinger i andre administrative utgifter, for eksempel ved bedre anskaffelser og bedre porteføljestyring.

Har kranglet lenge

Leder for Norsk Tjenestemannslag (NTL) ved UiT, Torill Nustad, sier til Khrono at hun ikke er spesielt overrasket over spareplanen som legges fram.

— Dette har vi diskutert og kranglet om lenge, og vi har sagt at hvis antall årsverk i administrasjonen skal tas ned, må en del ting være på plass, for eksempel digitalisering. En del kan vi gjøre ved å standardisere tjenester og unngå dobbeltarbeid, og for eksempel kjøpe færre tjenester utenfra, sier hun.

«Illevarslende kutt»

Hun reagerer på at midlertidig ansatte ikke skal få fornyet kontrakt.

— Det er illevarslende at de skal ta kutt på midlertidige stillinger. Mange av dem er jo i vikariater for folk som er i permisjon og lignende, sier hun.

Nustad peker også på at UiT har økt aktivitet på mange områder, noe som krever mer administrativ støtte. Men som Jørgen Fossland sa under framleggingen, så fører økt aktivitet til større effektiviseringskutt fra departementet.

— Innretningen på effektiviseringskuttet rammer universitetet hardt. Det burde heller være slik at det ble tatt i forhold til de administrative ressursene, ikke i forhold til bruttobudsjettet, sier hun.

Kutter antall avdelinger

Saken som legges fram for universitetsstyret omfatter en stor omlegging av administrasjonen, der dagens 7 avdelinger blir til 4; organisasjon og økonomi i én avdeling, forskning, utdanning og formidling i en annen, IT i en egen avdeling, og en siste avdeling for bygg og eiendom.

Fossland viste til at UiT har høy ledertetthet, og at færre avdelinger vil redusere behovet for ledere.

— Snittet i statlig sektor er 20 ansatte per leder, men hos oss er det betydelig færre, sa han, og påpekte at UiT har kunnskapsrike medarbeidere som ikke skulle trenge så høy ledertetthet, sa han.

Tre modeller

Omorganiseringen skjer etter en omfattende prosess, der en arbeidsgruppe under ledelse av seniorrådgiver Trond Singsaas fra NTNU la fram tre alternative modeller for å organisere administrasjonen.

Den første modellen var ganske lik dagens organisering og de to andre innebar større endringer.

Rapporten fra arbeidsgruppen var på høring fra 15. januar med frist 5. og 12. februar.

Forskerforbundet kritisk

I høringssvarene er det ulike syn på omorganiseringen. Forskerforbundet var sterkt kritisk til rapporten og skrev:

«Forskerforbundet finner dokumentet svært ordrik med gjentagelser og et overdreven bruk av «fyndord». Vi oppfatter at det er utfordrende å konkludere med så mye synsing i vurderingene. Det er vanskelig å se hvorvidt de ulike modellene er forankret i kunnskapsbasert argumentasjon.»

Både Forskerforbundet og Norsk tjenestemannslag (NTL) gikk inn for modell 1, som ga minst endringer i forhold til dagens organisering.

Ønsket ikke omorganisering

NTL-leder Torill Nustad sier at hun mener det ville vært klokt å beholde dagens avdelingsstruktur.

— Når det skal opprettes mange nye fellestjenester betyr det store endringer for mange, og da tror jeg det er klokt å beholde dagens avdelinger, sier hun.

Fellestjenestene som hun viser til, er 13 nye slike tjenester som universitetsdirektøren har bestemt å opprette. Det gjelder for eksempel økonomistyring, regnskap, innkjøp, eksamen og vitnemål, opptak og internasjonalisering. Fra før finnes det flere andre fellestjenester, for eksempel arkiv og IT.

Mange er usikre

Nustad sier at det kan være fornuftig med nye fellestjenester, men påpeker at mange oppgaver løses enklest og best i nærheten av brukerne, som er spredt over nesten hele landsdelen. UiTs hovedcampuser ligger i Tromsø, Alta, Harstad og Narvik.

— Mange er spente og usikre på hvordan dette vil endre hverdagen deres, mens andre ser fram til at det skal bli endringer.

— Det aller viktigste er at vi har fått garanti for at det ikke blir oppsigelser, sier Nustad.