Dekan: Steinnes forblir omplassert

Torsdag denne uken ble det kjent at instituttleder Tor Einar Fagerland ved Institutt for historiske studier ved NTNU trakk seg fra lederjobben sin med øyeblikkelig virkning.

Store arbeidsmiljøproblemer har preget instituttet i mange år. Konflikten toppet seg i sommer da tidligere leder ved Forskerforbundet på NTNU og historieprofessor, Kristian Steinnes, ble omplassert mot sin vilje på grunn av det som ble karakterisert som en personkonflikt mellom han og instituttleder Fagerland.

Den skriftlige begrunnelsen til Steinnes om hvorfor han ble tvangsflyttet var blant annet hans manglende tillit til instituttlederen, dårlig kommunikasjon og at konflikten mellom de to bidro til dårlig arbeidsmiljø ved instituttet.

• Les også: Her er NTNUs begrunnelse for å tvangsflytte professor Steinnes

Torsdag gikk instituttlederen av med øyeblikkelig virkning. Den tidligere fagforeningslederen og historieprofessor Steinnes uttalte da til Khrono at han tok det for gitt at han kunne flytte tilbake til sin opprinnelige arbeidsplass igjen.

— Jeg regner nå med at flyttingen av meg blir opphevet. Avtalen var at jeg skulle flyttes så lenge Fagerland var instituttleder, sa Steinnes da.

• Les også: Steinnes-saken: Instituttleder ved historiske studier på NTNU går på dagen

Avviser at Steinnes kan flytte «hjem» igjen

I dag avviser dekan Anne Kristine Børresen dette .

— Beslutningen om å flytte Kristian Steinnes står ved lag, sier Børresen.

— Konflikten på Institutt for historiske studier har vært karakterisert som en personkonflikt mellom Steinnes og Fagerland, men er det nå en annen grunn til omplasseringen?

— Arbeidsgiver kan ikke kommentere innholdet i personalsaker. Det kommer jeg heller ikke til å gjøre nå, svarer Børresen.

Den skriftlige begrunnelsen til Steinnes om hvorfor han ble tvangsflyttet var blant annet hans manglende tillit til instituttlederen, dårlig kommunikasjon samt at konflikten bidro til dårlig arbeidsmiljø ved instituttet.

• Les også: Her er NTNUs begrunnelse for å tvangsflytte professor Steinnes

Dekan Børresen kommenterte begrunnelsen for tvangsflyttingen 20.september. Den gangen bekreftet hun at det var nettopp disse punktene med personkonflikt og kommunikasjon saken gjaldt og ikke noe annet som lå bak.

— Det er fortsatt den samme begrunnelsen for omplassering som gjelder?

— Ja, det er denne begrunnelsen som gjelder. Så ber jeg om forståelse for at en videre diskusjon om innholdet i begrunnelsen ikke egner seg for videre debatt i media, men heller for samtaler mellom de det gjelder, sier Børresen.

Skuffet og undrende Steinnes

Hovedpersonen selv, Kristian Steinnes, fikk en telefon fra ledelsen fredag hvor de informerte han om at det ikke ville bli aktuelt å flytte ham tilbake til Institutt for historiske studier selv om instituttleder Tor Einar Fagerland ikke jobber der lenger.

— Hele saken har vært framstilt som en personkonflikt mellom instituttleder Fagerland og meg. Jeg blir skuffet over en slik beskjed som dette, og stiller meg undrende til det som nå skjer, sier Steinnes til Khrono.

Han ønsker ikke å kommentere saken nærmere nå.

Epost om «undergravende virksomhet» på avveie

Fagerland skal ifølge sin egen avskjedshilsen til ansatte ved instituttet ha følt seg presset til å gå av som følge av Steinnes-saken og spesielt etter at en epost som Fagerland sendte til et konsulentbyrå som har bistått ledelsen i arbeidet med arbeidsmiljøproblemene på instituttet.

NTNU har inngått en rammeavtale med byrået som ifølge hjemmesidene sine bidrar med lederstøtte, lederutvikling og virksomhetsutvikling.

«Jeg oppfatter situasjonen slik at det nå vil være til beste for instituttet å overlate ansvaret til noen andre. Jeg vil heller ikke lede et institutt hvor enkelte bruker fortrolig e-post som har kommet dem i hende på urettmessig vis som utpressingsmiddel. Alle har en grense. Her går min», skrev Fagerland i en epost til de ansatte torsdag morgen.

• Les også: Ansatte reagerer på «illegitim maktbruk» mot kollega ved NTNU

Khrono fikk for noen dager siden tilsendt den omtalte e-posten fra tidlig i april i år som Fagerland mener har vært brukt som utpressingsmiddel mot ham. Her omtaler instituttlederen Steinnes og flere av hans kolleger på instituttet i lite smigrende ordelag.

Det kommer fram at instituttlederen mener at Steinnes stort sett har fylt arbeidsdagene med «undergravende virksomhet» siden mars 2017, at man bør inn i en «tøffere dialog» og hvor det «mest nærliggende og virkningsfulle» vil være å flytte Steinnes til en annen del av NTNU.

Dette var nesten tre måneder før den såkalte Steinnes-saken var offentlig kjent.

Flytteplaner siden april?

— Har det vært planer om å omplassere Steinnes helt siden april?

— Nei, det er ikke tilfellet. Fakultetet har hatt flere møter med Steinnes, og det var først i juni at beslutningen om omplassering ble fattet, sier dekan Anne Kristine Børresen.

— Hvor tett har du som dekan vært koblet på konfliktene ved instituttet og fra når?

— Som dekan har jeg løpende kontakt med instituttlederne om utfordringer de står overfor. Dette gjelder også Institutt for historiske studier (IHS). Det er heller ikke uvanlig at fakultetet går inn og følger opp der konflikter oppstår. Det har jeg gjort på IHS og på andre institutt.

— En epost fra instituttlederen var kommet på avveie. Han skrev selv at han følte at denne ble brukt som utpressing og at han derfor trakk seg som leder. Stemmer det?

— Det stemmer at en epost fra instituttlederen til hans coach har kommet på avveie. Eposten var fortrolig og dermed ikke ment for andre. Det bærer den også preg av. Vi synes det er bekymringsverdig at denne eposten har kommet på avveie. Så har Fagerland i sin melding til medarbeiderne om avgangen, formidlet hvorfor han trekker seg. Jeg har ingen kommentarer til det.

— Hva tenker du om innholdet i eposten? Er det slik ledere omtaler sine ansatte på NTNU?

— Som sagt, dette var en fortrolig epost fra instituttlederen til hans coach. Jeg finner det ikke riktig å kommentere dette nærmere.

Utlysning ikke avklart

Dekan Børresen sier også at det heller ikke er klart hva slags jobb den avgåtte instituttlederen skal gå tilbake til. Han var nå inne i sin andre periode som instituttleder.

— Vi jobber med å finne ut av det. På nåværende tidspunkt er det for tidlig å si hvilke arbeidsoppgaver han skal få.

— Vil instituttlederstillingen bli lyst ut?

— Det er ennå ikke avklart, sier Børresen.

— Hva er det viktigste som kommer til å skje ved instituttet framover nå?

— Det er minst to ting. Det må avklares hvordan lederkabalen på instituttet blir. Dessuten – og aller viktigst - blir oppgaven med å skape ro i arbeidsmiljøet. Det fordrer at ledelsen og medarbeiderne sammen bidrar til dette. Jeg har sagt det før og gjentar det gjerne: Ledelsen alene kan ikke bygge et godt arbeidsmiljø, her har alle en plikt til å medvirke, sier hun.

Tidligere nære venner

Dekan Anne Kristine Børresen har vært instituttlederens nærmeste leder siden han ble ansatt i 2013. Børresen har tidligere bekreftet overfor Khrono at hun har vært nær venn med avgåtte instituttleder Fagerland og hans kone som også jobber på instituttet. En del ansatte har derfor bedt om at det skulle opprettes en sette-dekan i konfliktsaken ved instituttet, men NTNUs øvrige ledelse, blant annet direktør Ida Munkeby, har vurdert habiliteten til dekanen og funnet ut at en sette-dekan ikke var nødvendig.

Børresen svarte slik på spørsmålet om hvor gode venner Fagerland og hun var, tidligere i år.

— Vi var tidligere kolleger og venner. Etter at jeg ble dekan, har vi hatt svært lite kontakt privat. Jeg er likevel kjent med at relasjonen mellom instituttleder, hans kone og meg har vært et tema. Derfor har jeg bedt organisasjonsdirektøren vurdere min habilitet i saken.

Organisasjonsdirektør Ida Munkeby svarte dette om vennskapet mellom dekan og instituttlederen i september:

— Men utifra det vi kjenner til så er ikke vennskapet av en sånn art at det skal ha virket inn på håndteringen av saken.

Les også: Tidligere leder i Forskerforbundet ved NTNU omplasseres mot sin vilje