Styremøte
Styret i Innlandet sender utviklingsavtale tilbake
Styret ved Høgskolen i Innlandet etterlyser hvassere mål og er ikke fornøyd med utviklingsavtalen som kom på bordet mandag ettermiddag.
Alle universiteter og høgskoler har frist til 20. september med å sende inn forslag til ny utviklingsavtale for 2023-26 til Kunnskapsdepartementet.
Hensikten med utviklingsavtalene er å få fram tydelige profiler for hver enkelt universitet og høgskole og skape en god arbeidsdeling mellom dem.
Tre uker før fristen skulle styret ved Høgskolen i Innlandet (HiNN) vedta sine mål, men styret var ikke fornøyd med det de fikk på bordet og ba administrasjonen komme opp med nye mål som skiller høgskolen bedre fra de andre i sektoren og som er noe å strekke seg mot.
Må vedtas på e-post
Styret vedtok derfor at de må ha avtalen tilbake, men på grunn av tidsnød før fristen 20. september vil endelig vedtak bli gjort på e-post.
— Gjennomgående savner styret hva Høgskolen i Innlandet er i høyere utdanning sammenlignet med andre i sektoren, oppsummerte styreleder Maren Kyllingstad.
De fire målene som var definert var:
- HiNN skal utvikle kompetanse som former morgendagens samfunn
- HiNN skal utvikle kompetanse som fremmer bærekraftig samfunnsutvikling og grønn omstilling
- HiNN skal utvikle kompetanse og formidling som bygger tillit og fellesskap
- HiNN skal styrke regional, nasjonal og internasjonal samhandling
— Vi må ha mål som er hakket hvassere enn dette, mente styremedlem Ulla Higdem, som er professor ved Handelshøgskolen Innlandet og valgt inn av faglig ansatte.
— Jeg synes ikke vi er tydelige nok. Vi må være opptatt av om vi styrer i den retningen vi skal og som er formulert i strategien vår, sa hun.
«For snille mål»
Eksternt styremedlem Christl Kvam påpekte at hensikten med hele prosessen er å finne ut hva som er spesielt med Høgskolen i Innlandet.
— Hvem kunne ikke ha skrevet dette, spurte hun.
— Vi er litt snille med oss selv. Mål 3 skjønner jeg ikke noe av, det sier meg ingenting. Jeg synes vi skal være tøffere og sette indikatorer som vi må jobbe hardt for å nå. Vi vet at vi har dårlig gjennomstrømming og for dårlig forskningsproduksjon blant våre faglig ansatte, og vi må ikke bare hvile oss på det vi er gode på, som er undervisning, påpekte hun.
Kvam sa at hun følte seg litt bondefanget, siden prosessen har kommet så langt og tiden renner ut før fristen.
Styremedlem Thomas Breen, også han ekstern, mente på sin side at de brede målene ville gi høgskolen manøvreringsrom.
— Faren med spisse mål er at de fanger oss, så jeg kan fint leve med disse målene, sa han.
Styrelederen sa at det hun hørte fra styret var at målene bedre må gjenspeile institusjonens profil, at de sier noe om ambisjonsnivået, og at høgskolen må bli bedre på forskning, som igjen skal gi bedre utdanninger.
Rektor Peer Jacob Svenkerud synes han fikk gode innspill.
— Vi er lydhøre og jobbe videre med dette. Dere hjelper oss å bli bedre, sa han til styret.