LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
politikk
Tror ikke Støres nye statsråd vil reversere Sp-politikken
Det kan ligge an til noen symbolske grep, men ingen stor kursendring for forskning og høyere utdanning med en ren Arbeiderparti-regjering, tror Khronos kilder.
Publisert
Sist oppdatert
Forsvinner studieavgiften for internasjonale studenter og det omstridte norskkravet for utenlandske forskere? Blir det mindre penger til flercampusinstitusjoner, studiesentre og studieplasser i distriktene? Endres gjeldssletteordningen som bare gjelder studenter i distriktene nå når Senterpartiet har gått ut av regjering?
Statsbudsjettet er for lengst vedtatt, og det er begrenset hva som normalt kan endres i revidert budsjett til våren. Men mange saker kan potensielt være i spill når en Ap-politiker skal overta statsrådsstolen etter Oddmund Hoel (Sp). Hele regjeringen har stått bak politikken som er blitt ført. Og statsministeren roste Sps innsats på feltet allerede i 2023.
Kilder i kunnskapssektoren og tett på Arbeiderpartiet som Khrono har snakket med, tror ikke det vil merkes mye på politikken den nærmeste tiden at Arbeiderpartiet styrer alene. Men noen endringer kan komme.
Vil velge noen symbolsaker
Arvid Ellingsen, spesialrådgiver i LOs samfunnspolitiske avdeling, tror partiet vil finne seg noen lavthengende frukter som kan være symbolsaker og gi en tydelig Ap-retning nå når Senterpartiet er ute.
Han påpeker at Arbeiderpartiet ikke har hatt statsråden innen høyere utdanning og forskning siden Trond Giske var kirke-, utdannings- og forskningsminister 2000—2001.
— Det er 25 år siden Arbeiderpartiet styrte denne sektoren, og jeg tror partiet har behov for å sette sitt preg på den, særlig når det gjelder å styrke gratisprinsippet og internasjonal solidaritet. Det kan hende partiet kommer med noen symbolsaker nå, som ikke koster for mye, og som kan sette en tydeligere Ap-retning. Det kan for eksempel være å fjerne eksamensavgiften ved gjentak av eksamen eller å få på plass en bedre stipendordning for studenter fra det globale sør, sier han.
— Ikke tradisjon for reversering
Heller ikke Jostein Vik, professor i statsvitenskap ved NTNU, tror på de helt store endringene med en ren Arbeiderparti-regjering.
— Det er jo regjeringens politikk som har vært ført så langt, og ikke de siste statsrådenes. Det sterke distriktsfokuset var kanskje noe som kom med Senterpartiet, men jeg tror ikke tilnærmingen til sektoren er så veldig forskjellig mellom de to partiene, sier han.
— Kan Arbeiderpartiet finne på å reverse noe?
— Jeg tror ikke noe blir reversert. Det er ikke tradisjon for å gå tilbake på ting.
— Og høyere utdanning er kanskje heller ikke den store saken å vinne oppslutning på for et Arbeiderparti i knestående?
— Det er mange store utfordringer foran oss som krever forskning og høyere utdanning, og det bør de være opptatt av. Men det er ikke det de trenger å fokusere på for å bli gjenvalgt, nei. Det er mye mer umiddelbare ting å ta tak i.
Vik ser fram til å få et klarer svar på hva Arbeiderpartiet vil med forskning og høyere utdanning når en eventuell ny statsråd kommer på plass.
— Det blir spennende å se hva de gjør med departementet. En sterk statsråd for høyere utdanning kan ha mulighet til å ha en viss betydning på sikt.
— Samtidig anses dette som en lett statsrådspost hvor det er lett å sette inn uerfarne politikere som trenger trening?
— Ja, og gjør de det, lover ikke det bra for sektoren fremover.
To meldinger rundt hjørnet
I vår skal regjeringen legge fram to stortingsmeldinger som gjelder forskning og høyere utdanning, den ene om forskningssystemet og den andre om høyere yrkesfaglig utdanning, også kalt fagskolemeldingen.
Begge meldingene er kommet så langt i prosessen at det er lite trolig at det blir noen vesentlige endringer som følge av at Senterpartiet har gått ut av regjering.
Etter det Khrono erfarer skulle Ap/Sp-regjeringen legge fram fagskolemeldingen 14. februar, mens meldingen om forskningssystemet vil komme før påske, dette for at man skal rekke å få den gjennom i Stortinget før sommeren.
Det store spørsmålet er om regjeringsbruddet og bytte av statsråd vil føre til utsettelser. Selv om innholdet i meldingene har vært gjennom kverna både i departementet og regjeringen i flere omganger, kan det tenkes at en ny statsråd vil forlange noe mer tid til å sette seg inn i sakene før han eller hun vil legge dem fram for Stortinget.
Men noen store endringer i fagskolemeldingen, der Hoel har lovet mer penger og mer frihet til fagskolene, er ikke ventet. På dette feltet har Sp og Arbeiderpartiet vært samstemte.
Retningen vil endres
Marianne Andenæs er rådgiver i Kruse Larsen med fortid som leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), kommunikasjonsrådgiver for ledelsen ved Universitetet i Oslo og sekretariatsleder i Samskipnadsrådet.
— Stortingsflertallet er det samme, men med en Ap-statsråd vil retningen endres. Der Sp har vært opptatt av studietilbud i hele landet og norsk som arbeidsspråk, vil Ap trolig legge mer vekt på arbeidslivets kompetansebehov, sikkerhetspolitikk og tillit til sektoren, sier Andenæs.
— For de som ønsker mer penger til etter- og videreutdanning samt fagskolene, kan dette være gode nyheter. Ap har vært opptatt av at flere skal kunne ta utdanning gjennom hele livet, og de har en fersk NOU om kompetansereform å lene seg på. Her gjelder det å kjenne sin besøkelsestid, sier hun.
Andenæs viser til at Ap lovet en tillitsreform i valgkampen for snart fire år siden.
— Det blir interessant å se om sektoren faktisk får mer tillit — eller om det bare blir prat, sier hun.
Hun påpeker at det kanskje vil komme flere studieplasser i nord, men sier at argumentet da i tilfelle vil være sikkerhetspolitisk og ikke distriktspolitisk.
Når det gjelder å samle departementet under én statsråd, sier Andenæs:
— Dette kan gi feltet fornyet tyngde internt i regjeringen. Nå trenger Ap så mange sterke talspersoner i monitor som mulig, men det er større sannsynlighet for at en slik endring gjøres etter et valg.
Hun konkluderer slik:
— Det er ikke sikkert høyere utdanning og forskning blir en viktig prioritet i det drøye halve året de skal styre fram mot valget. Hvem som blir statsråd og om det blir én eller to statsråder for dette området, vil være en viktig pekepinn.
Mer internasjonal betoning
Direktør ved Institutt for samfunnsforskning, Kyrre Lekve, sier at han først og fremst er opptatt av at forskning- og høyere utdanning skal ha sin egen statsråd.
— Det mener jeg bestemt. Å samle departementet på én statsråd vil jeg fraråde. Det er en stor utfordring for enhver regjering å framstå som troverdig i linken mellom kunnskap og de store utfordringene vi står overfor i samfunnet, sier Lekve.
— Er det konkrete endringer du ser for deg med en ren Ap-regjering?
— Det er en utfordring å klare å kombinere utdanning i hele landet med en internasjonal forskningsorientering, men jeg oppfatter at Arbeiderpartiet er ganske enig med Senterpartiet når det gjelder betydningen av utdanning i hele landet. Kanskje vil betoningen av det internasjonale aspektet bli tydeligere nå når Senterpartiet nå er ute, sier han.
Byene skal få oppmerksomhet
En av Senterpartiets seire har vært å få på plass en gjeldssletteordning for studielån for kandidater som bosetter seg og jobber i distriktskommuner. Ordningen gjelder fra 2025, men man må ha bodd i kommunene i minst et år for å få slettet studielån, så pengene må i praksis komme på 2026-budsjettet. Kostnadene er anslått til 1,3 milliarder kroner som skal tas fra universitetenes og høgskolenes budsjett.
Spørsmålet er om forslaget kommer til å overleve stortingsvalget.
I Politisk kvarter fredag morgen sa statsminister Jonas Gahr Støre at Ap-regjeringen vil satse på byene.
Støre forsvarte tiltak som gratis barnehage i Finnmark og noen kommuner i Troms, som Ap/Sp-regjeringen har innført, men han la til:
— Folk flest bor i byer, de skal vi ha oppmerksomhet om. Det har vi hatt og du kommer til å høre det veldig tydelig fra oss framover.
Fornøyd med solid kursendring
Avtroppende forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel har sagt seg godt fornøyd med det han har fått til i regjering når det gjelder desentralisering. En solid kursendring, kalte han det i Khrono torsdag.
Han trakk også fram satsingen på flercampusinstitusjoner, studiesentre og studieplasser rundt i landet, og videre kampen for norsk fagspråk, at regjeringen har løftet profesjonsutdanningene, fagskolene og kunstig intelligens.
Norskkravet for utenlandske forskere er en sak det er stor motstand mot i sektoren, men som Hoel har forsvart med nebb og klør. Blant annet har Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) med støtte fra blant andre nobelprisvinnerne Moser, klaget inn norske myndigheter til ESA. De ber Eftas overvåkingsorgan om å omgjøre vedtaket.
Studieavgift for utenlandske studenter, som har gitt kraftig nedgang i studenter fra land utenfor EU/EØS, har også vært som en rød klut for en nær sagt samlet kunnskapssektor.
Nå må Senterpartiet overlate rattet til en Ap-statsråd som kanskje ser annerledes på Norge og verden.
