Tre ansattrepresentanter stemte mot rektors forslag om å samle historikerne 

Et klart flertall i NTNUs styre vedtok tirsdag en trinnvis organisering av de to historie-instituttene med formål å få de helt samlet i 2029. Instituttet ble i 2019 delt i to institutter på grunn av uoverstigelige konflikter mellom de ansatte.

NTNU

Vil ha felles institutt og nytt navn, men fortsatt fysisk atskilte historiemiljøer

— Snodig sammenblanding

I mars vedtok styret at samling av Institutt for moderne samfunnshistorie og Institutt for historiske og klassiske studier skal sluttføres innen juni 2029. Det nye vedtaket fra dette styremøtet innebærer imidlertid først samling av fagenheter med en felles instituttleder fram til sommeren 2027 og deretter full forening i perioden august 2027 til juli 2029. 

Bjørn Skallerud, representant fra de vitenskapelig ansatte, tok ordet først. 

— Dette er en veldig komplisert tilråding, som egentlig kan gjøres med basis i det eksisterende styrevedtaket vi gjorde i mars. Nå er det en snodig sammenblanding av generell instituttsammenslåing, som alle driver med, og kobling av de to historieinstituttene i denne prosessen. Slik det er lagt opp nå, risikerer vi at dette går for fort og at det blir en høy risiko for at konflikten blusser opp. 

NTNU

Vil slå sammen historie-institutter. De tillitsvalgte protesterer kraftig

Tre etapper

Rektors innstilling inneholder følgende framdrift:

• Fase 1: Fra 1. november 2024 til 31. august 2025 skal det rekrutteres, blant annet instituttleder
• Fase 2: Fra 1. august 2025 til minimum 31. juli 2027 blir det to fagenheter med felles instituttleder
• Fase 3: Tidligst 1. august 2027 til 31. juli 2029 blir det integrering av faglig virksomhet, altså en gradvis utvikling mot ett institutt fullt og helt.

ntnu

Fremmer motforslag. Vil ikke slå sammen de to historie-instituttene

— Må få arbeidsro

Også vitenskapelig ansattrepresentant Aksel Tjora ønsket å holde fast ved styrets vedtak i mars, der man sikter mot 2029. 

— Da får instituttene arbeidsro og stabilitet. Arbeidet på tvers fungerer bra i dag. Vi er også i ferd med å ansette ny dekan. Jeg tror det kunne vært ryddig at påtroppende dekan på Det humanistiske fakultet, får lov til å eie denne prosessen uavhengig av nåværende dekan. Det bør tillegges vekt fordi det er åpenbart at forholdet mellom dekan og instituttnivået har vært problematisk, sa Tjora. 

Studentrepresentant Malin Høgsand Leirvåg understreket at konflikten har fått konsekvenser for studentene. De har opplevd at veiledere ikke har møtt opp på avslutningsseremoni fordi de ikke vil treffe på andre de ikke makter å møte, det har vært sykmeldinger og uklarhet om hvem det er som har vært emneansvarlig. 

— Men dette kan ikke fortsette som i dag. Jeg synes rektors vurdering er god. Den legger opp til en forsiktig prosess. Besparelsene framover hvis man ikke slår sammen instituttene vil påvirke studentene enda mer. Da blir det endringer i emneportefølje og nedbemanning, sa Leirvåg. 

Studentrepresentant Odd Arne Fosse var enig. Det er en betent situasjon, men det blir ikke bedre av å fortsette slik det er i dag, mente han. 

— Vi må også være forsiktige med å overprøve det fakultetsstyret har gjort med et tettere blikk enn det vi i universitetsstyret har. Fasene og tiltak for å passe på at dette ikke utvikler seg til noe verre, virker fornuftig. 

NTNU

Må slå sammen historie­instituttene innen 2029

— Skeptisk

Ingrid Bouwer Utne var den tredje vitenskapelig ansatte som tok til motmæle mot rektors innstilling. 

— Det er bekymringsfullt at det ikke er gjort grundig risikovurdering. Det kan potensielt være besparelser hos administrasjonen, men nedsida kan være ganske stor. Jeg er skeptisk. 

Rektor Tor Grande ba styret legge merke til protokollen fra Sentralt samarbeidsutvalg (Sesam), der det er enighet mellom de hovedtillitsvalgte og NTNUs ledelse om rektors innstilling er veien å gå. 

— En risikovurdering var ikke forsvarlig nå på grunn av manglende tid. Men dette må vi få på plass etter møtet i dag. Vi har skapt en tillit, særlig ved at prodekan for forskning leder arbeidet, og ved at vi gjør dette skritt for skritt. 

Prodekan for forskning er Terje Lohndal, som har ledet ei arbeidsgruppa som foreslo at historieinstituttene slår seg sammen. 

Debatt ● Ingar Kaldal

Prosessen rundt Institutt for historiske studier var det motsatte av tillitsbasert ledelse

— Vil ikke tvinge folk

Direktør Bjørn Haugstad la ikke skjul på at det fortsatt ikke er alle som greier å jobbe sammen ved de to instituttene. 

— Vi legger til grunn at det fortsatt vil være enkelte personer og miljø som det neppe vil være mulig å gjenopprette. Det er ikke noe vi kan vedta. Men dette kan ikke være til hinder for å få til en organisering som tar et skritt tilbake til normalen. Men vi er veldig forsiktige med å tvinge folk som ikke har tillit til hverandre til å samarbeide. Det vil være en risiko for å vekke til live det vi nettopp ikke vil vekke til live. 

Rektor Tor Grande pekte også på at det vil være relasjoner som ikke kommer til å bli løst, men at det skal være frivillig å samarbeide. 

— Hovedfokuset har vært å se framover og ikke ha en diskusjon om for eksempel skyld. 

Avslutningsvis ble det avstemning, der innstillinga ble vedtatt mot stemmene til Ingrid Bouwer Utne, Aksel Tjora og Bjørn Skallerud. 

Innstilling i 6 punkter

Her er innstillinga i sin helhet:

1. Institutt for historiske og klassiske studier (IHK) og Institutt for moderne samfunnshistorie (IMS) slås sammen til ett institutt med virkning fra og med 1.8.2025. 

2. Styret gir rektor fullmakt til å fastsette navn på det nye instituttet og de to nye faggruppene innen 1.1.2025. 

3. Ny organisering innebærer en organisasjonsenhet med én leder, der den faglige virksomheten er integrert og at virksomheten er samlokalisert på ny campus på Gløshaugen. Arbeidet frem mot ny organisering skal bestå av følgende faser: 

a. Fase 1 fra 1.11.2024 til 31.07.2025 (lederrekruttering mv.) 

b. Fase 2 fra 01.08.2025 til minimum 31.07.2027 (to fagenheter, felles ledelse) 

c. Fase 3: Tidligst 01.08.2027 til 31.07.2029 (integrering av faglig virksomhet) 

Aktivitetene i de ulike fasene er nærmere utdypet i vedlegg 5. Innenfor rammene av det nye instituttet skal de to tidligere instituttene fra 1.8.2025 videreføres som separate fagenheter. Fagenhetene organiseres i tråd med NTNUs «Retningslinje om organisering av faglig virksomhet ved institutter» av 5.9.2022. Denne organiseringen av fagenhetene videreføres minimum fram til 1.8.2027; da vurderes det om det er behov for og hensiktsmessig å gjøre justeringer. 

4. Styret forventer at de to nåværende instituttene, sammen med Det humanistiske fakultet, umiddelbart begynner arbeidet med å forberede etableringen av det nye instituttet, og at alle ansatte deltar aktivt i arbeidet med å sikre og videreutvikle arbeidsmiljøet i tråd med rektors mandat av 17.10.2024. 

5. Fram til ny dekan har tilrådd, legges det linjemessige ansvaret for arbeidsmiljøutvikling og forberedelsene av ny organisering til prodekan forskning som rapporterer til rektor. 6. Rektor og AMU skal holdes jevnlig orientert om arbeidet med organisasjon