Torvund: Opptak av forelesninger krever helt feil bruk av ressurser

Debatten om gratis pensum, fri tilgang på læremidler og opptak av forelesninger har gått i akademia etter at Høyres landsmøte tidligere i vår vedtok at alle forelesninger og læremidler skal legges åpent og gratis ut på nett innen 2025.

Det var partiets medlem i Justiskomiteen, Peter Frølich, som fikk flertall i det største regjeringspartiet for denne digitaliseringsvisjonen.

• Les også: Høyres vedtatte resolusjon om digitalisering

— Visjonen er at all kunnskap skal gjøres digitalt tilgjengelig for alle innen 2025. Det innebærer å legge ut forelesninger, forskningsmateriell og læremidler for alle som ønsker å følge det. Det skal ikke bare være tilgjengelig for studenter som er innrullert, sa Frølich til Khrono tidligere i vår.

Og dagens leder i Norsk studentorganisasjon, Mats Beldo, ivrer for gratis pensum.

Torvund tidlig ute

Jussprofessor Olav Torvund ved Universitetet i Oslo var en av de som var tidligst ute med å legge ut forelesninger på nett eller youtube.

— Jeg har selv lagt ut opptak av alle mine forelesninger de siste 10-15 årene. Men disse er ment som en hjelp til de studentene som følger faget, ikke for en bredere allmennhet. Jeg har ikke gjort noe forsøk på å hindre tilgang for andre, men de er definitivt ikke i målgruppen. For meg er det viktig å ha kontroll over dette selv. Jeg sletter gamle opptak før jeg begynner å forelese på nytt om samme emne, sier Torvund til Khrono.

— En forelesning er noe som skjer der og da, og den er - i motsetning til for eksempel en artikkel - ikke bearbeidet med tanke på publisering, understreker han.

— Ressurskrevende

Torvund er også leder av Forskerforbundets opphavsrettsutvalg, et rådgivende organ for Forskerforbundets hovedstyre.

— De fleste gode videopptak av forelesninger jeg har sett er godt forberedte TV-produksjoner fra en forelesningssituasjon, tatt opp med flere kameraer med egne fotografer, lydteknikere og profesjonell etterproduksjon, sier Torvund, og konstaterer:

— Man kan godt lage slike, og noen slike fungerer godt. Men dette er ressurskrevende, og det ville være helt feil å bruke så mye ressurser på opptak av vanlige forelesninger.

Han mener at det kanskje kan forsvares å lage slike for eksempel som grunnleggende introduksjonsforeleseninger, hvor det ikke er viktig å være oppdatert.

— De fleste av de forelesningsseriene som jeg har sett, er ti år gamle. Kanskje skyldes det et blaff for cirka 10 år siden hvor mange trodde på dette, akkurat som mange for noen år siden trodde på MOOC (Massive Open Online Courses. red.mrk), hvor mange kastet seg på - men svært få gjennomførte, sier professoren.

Han mener at noe av det viktige med forelesninger, i alle fall i et fag som juss hvor lover endres og det kommer nye dommer fra Høyesterett, EU-domstolen eller Menneskerettsdomstolen, er at man kan være ajour, noe lærebøker og TV-produksjoner ikke vil være.

Medfører stort administrativt arbeid

I all form for sekundærpublisering, viser Torvund til, er det en administrativ oppgave for institusjonene å klarere rettighetene til det som publiseres, ikke minst når det gjelder tredjepartsmateriale. Og at dette er noe forlag bruker mye ressurser på før man gir ut bøker.

— Og det må universiteter og høgskoler også gjøre. De som ivrer for, og til dels har ansvaret for publisering av forelesninger, har ikke forstått dette og har grovt undervurdert hvor arbeidskrevende dette er. Og noen forsøker å gjøre det til en oppgave for den enkelte foreleser, hvilket er helt uakseptabelt, sier han.

God høyrepolitikk?

— Disse høyrepolitikerne tenker vel ikke at juridisk litteratur også skal gjøres gratis for advokater, dommere og byråkrater? Andre bøker skrives også med tanke på den interesserte allmennhet. Er det meningen at også disse skal få faglitteraturen gratis, spør professor Torvund, og han fortsetter:

— Hvem skal bestemme at det skal skrives en ny lærebok? I alle fall i mitt fag er det stort sett slik at hvis noen mener å kunne skrive en bedre lærebok enn de som foreligger, så gjør de det og får et forlag til å gi den ut. Så vil vanligvis den beste læreboken bli valgt, sier han og mener at det bør være god høyrepolitikk å ha konkurranse også på dette området, og ikke overlate dette til et byråkratisk organ som skal vurdere behovene.

Opphavsrett ikke problematisk

Blant andre Høyres Marianne Synnes har tidligere vist til at det å legge ut forelesninger og andre læremidler åpent tilgjengelig, som både Høyres Peter Frølich og Norsk studentorganisasjon ønsker, er en komplisert øvelse.

Synnes har trukket fram problemstillinger rundt rettigheter, personvern, og at hun tror en god del lærere vil reservere seg mot å bli lagt ut allment tilgjengelig.

• Les også: Høyre-skepsis til Høyre-forslag om gratis læremidler

Torvund er tydelig på hvor opphavsretten til en forelesning ligger:

— Den som holder en forelesning har opphavsrett til sine forelesninger, derom er det ingen tvil. Hvis lærestedene skal ha noen rettigheter til dette, kreves det avtale, mener han.

Han påpeker også at det særlig var ett forslag til en bestemmelse om overgang av opphavsrett i ansettelsesforhold som vakte så sterk motstand i forslaget til ny åndsverklov, at bestemmelsen ble droppet da Stortinget nylig vedtok den nye loven:

«Opphavsrett til datamaskinprogram som er skapt av en arbeidstaker under utførelsen av oppgaver som omfattes av arbeidsforholdet, eller etter arbeidsgivers anvisninger, går over til arbeidsgiveren. Det samme gjelder adgang til endring av verket og videreoverdragelse av retten.[...]»

Ikke kompensasjon, men kontroll

— Universitets- og høgskolesektoren er ikke akkurat en overbetalt sektor, så etter min mening skal man ha en ordentlig kompensasjon for å gi fra seg rettigheter som man tradisjonelt har hatt selv, legger han til.

— Burde forelesere få betalt royalty på samme måte som ved bokforfatterskap, dersom forelesningene deres publiseres åpent?

— Når det ikke er noe vederlag for å se på forelesningen, passer ikke dette. Det viktige er at foreleseren har kontroll på dette og herunder kan trekke det når han eller hun vil. Det skal i utgangspunktet være frivillig, mener professoren.

— Hvis noen lager læremidler i form av en videoproduksjon i lærestedets regi, bør det kompenseres ved at medgått tid anses som undervisningstid. Det er også problematisk, så lenge vi ikke får noen slik kompensasjon for å eksempelvis skrive lærebøker, sier Olav Torvund.