Høyre-skepsis til Høyre-forslag om gratis læremidler

Publisert - Sist oppdatert
Tidligere viserektor ved NTNU, Marianne Synnes (H), er skeptisk til forslaget fra eget parti om å gjøre alle læremidler gratis tilgjengelige. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Tidligere viserektor ved NTNU, Marianne Synnes (H), er skeptisk til forslaget fra eget parti om å gjøre alle læremidler gratis tilgjengelige. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Gratis læremidler. Venstre, SV og Frp er positivt avventende til Høyres mål om å gjøre forelesninger, forskning og pensum fritt tilgjengelig på nett. Høyres egen Marianne Synnes er skeptisk.

På Høyre-landsmøtet for vel en uke siden vedtok de et mål om å gjøre all undervisning på offentlige institusjoner digitalt tilgjengelig innen 2025. På et av punktene heter det også at man skal:

  • «...stimulere universiteter og høyskoler til å legge læringsmateriell fritt tilgjengelig på nett».

— Dette er vår tids bibliotekstankegang, sier Høyres Peter Frølich. Han sitter i Justiskomiteen på Stortinget og sto bak forslaget til resolusjonen.

Alt tilgjengelig innen 2025

— Visjonen er at all kunnskap skal gjøres digitalt tilgjengelig for alle innen 2025. Det innebærer å legge ut forelesninger, forskningsmateriell og læremidler for alle som ønsker å følge det. Det skal ikke bare være tilgjengelig for studenter som er innrullert, sier Frølich til Khrono.

Han mener likevel ikke at forelesere eller forskere skal henvende seg til et annet publikum, men at det handler om hvem som finansierer gildet:

Visjonen er at all kunnskap skal gjøres digitalt tilgjengelig for alle innen 2025.
Peter Frølich
Stortingsrep. (H)

— Vi andre betaler milliarder for forskning og utdanning og har rett til å ta del i denne kunnskapsproduksjonen, mener Frølich.

Trenger ikke koste

— Teknologien vi nå har tilgjengelig gjør dette mulig, det er en trend som har spredt seg fra USA, og vi må henge med for å bringe kunnskapen ut til folk, fortsetter Frølich.

Han er klar over at de høyere utdanningsinstitusjonene er selvstendige og autonome, og at det nok må penger til også, for å få dette til.

— Men jeg vil ikke akseptere at det skal koste så mye. Der det er vilje får man det til, og Høgskolen i Molde er her et godt eksempel. De har gjennomført og ligger langt framme, sier han.

En ringerunde som Khrono har foretatt til flere av partiene i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, viser at Venstre, SV og Fremskrittspartiet er positivt avventende til Høyres forslag.

Senterpartiet sier heller ikke nei, men mener at dette vil komme av seg selv etterhvert.

Synnes: Ikke uproblematisk

Den som er mest skeptisk til Høyres forslag er Høyres egen Marianne Synnes i Utdannings- og forskningskomiteen. Hun mener at forslaget ikke er helt ukomplisert.

— Jeg har ikke diskutert med Frølich hva han legger i dette, men det er jo en besnærende tanke, sier hun.

Synnes er egentlig førsteamanuensis ved NTNU, utdannet bioingeniør og molekylærbiolog, og var viserektor ved NTNU Ålesund før hun i høst ble valgt inn på Stortinget. Hun vet hvor komplisert det kan være å skulle legge opptak av hele forelesninger åpent ut for alle.

— Intensjonen om å kunne følge forelesninger uansett tid og sted, og se dem på nytt, er god. Men det er en lang rekke vurderinger som må gjøres, sier hun.

Foreløpig ressursmessig vanskelig

Synnes trekker fram flere problemstillinger rundt rettigheter, personvern, og at hun tror en god del lærere vil reservere seg mot å bli lagt ut allment tilgjengelig.

Debatten rundt opptak av forelesninger var stor for fem år siden.

Men de senere årene tar stadig flere tar opptak av forelesningene, også studentene selv. Dette skapte debatt blant annet ved Universitetet i Stavanger - også i 2013, viser en debattråd på UiS' egne nettsider, der siste innlegget er fra 2015.

— Vi vet at noen studenter vil vegre seg for å stille spørsmål og delta i undervisningen dersom de blir filmet, sier Marianne Synnes, og legger til at det gjøres mye både på forelesninger og open access-publisering av forskning.

Pensum mer komplisert

Frølich ønsker at alt læringsmateriell, forelseninger og også pensum bør gratis ut på nett:

— Ja, i ytterste konsekvens, sier Frølich, og fortsetter:

— Det er mer komplisert med lærebøker der det ligger tunge økonomiske interesser bak. Forelesninger og forskning er mer lavthengende frukter. Men vi har sett i utlandet at man har fått det til, også på andre felter, sier han, og viser til utlån av både pensum og skjønnlitteratur på biblioteker, og musikk på radio, sier Frølich og legger til:

— Det er et litt mer langsiktig mål. Jeg vil heller starte der det er enklest - det viktigste er å få folk til å omfavne tankegangen.P

— Kommer det forslag for Stortinget i nærmeste fremtid?

— Nå skal vi først samle trådene etter landsmøtet og se hvilke konkrete vedtak vi trenger, sier Frølich.

Leder i Norsk studentorganisasjon, Mats Beldo, foreslo for en tid tilbake at pensum burde være gratis for studentene.

Peter Christian Frølich fremmet forslaget på Høyres landsmøte. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen

Peter Christian Frølich fremmet forslaget på Høyres landsmøte. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen

— Men dette må vel inn i merknadene til neste års budsjett?

— Dette hører naturlig hjemme i en handlingsplan som en sentral del av Høyres utdanningspolitikk, svarer Frølich.

Marianne Synnes ser også at noen deler av ambisjonen bør gjennomføres mer på sikt.

— Men hva med pensum. Med lisensieringsteknologien som begynner å for alvor utbre seg, og som studentene etterlyser i forbindelse med Kopinoravtalen. Er ikke det den naturlige fortsettelsen på hva bibliotekene har vært tidligere?

— Det er ønskelig å komme dit, men foreløpig er det ressursmessig vanskelig, noe man ser gjennom hva som kreves på open access også. Forlagene må ha sine inntekter, sier Synnes, men legger til:

— Det er selvfølgelig både nødvendig og ønskelig med mer digitalisering i sektoren, sier hun, og viser til at det i resolusjonen står at man skal «stimulere» til nettopp det.

Komitéledelsen positiv

Mona Fagerås i Sosialistisk Venstreparti har ikke sett nøye på Høyres forslag, men er i utgangspunktet helt enig:

— Og flere universiteter er på god vei dit allerede. I Narvik digitaliserer de for å få til desentralisert utdanning, sier hun.

Fremskrittspartiets Roy Steffensen, som også leder Utdannings- og forskningskomitéen, er umiddelbart positiv.

Roy Steffensen (Frp), leder i Utdannings- og forskningskomitéen, er positiv til Høyres forslag. Foto: David Engmo

Roy Steffensen (Frp), leder i Utdannings- og forskningskomitéen, er positiv til Høyres forslag. Foto: David Engmo

— Min første tanke er positiv. Vi er for å la flest mulig få nytte av høyere utdanning og ta i bruk teknologi for å bedre kompetansen i samfunnet, sier han, og legger til:

— Vi har ikke drøftet dette ennå, men jeg er positiv.

Vararepresentant for Venstre i komitéen, Tina Shagufta Munir Kornmo, viser til at hennes parti tidligere har tatt til orde for å gjøre forskning mer tilgjengelig.

— Men vi har ikke snakket om forelesninger og hele pensum. Dette er et spennende forslag som vi i Venstre må vurdere nærmere, sier hun.

Vi har ikke drøftet dette ennå, men jeg er positiv.
Roy Steffensen,
Frp

Trend som går av seg selv

Marit Knutsdatter Strand, medlem i Utdannings- og forskningskomitéen for Senterpartiet, viser til at Senterpartiet ikke ha vedtatt konkret politikk på dette, og vil heller prioritere flere studieplasser og økt basisfinansiering.

— Vi er positive til åpen og tilgjengelig forskning, og ønsker å sørge for at fellesskapet får mulighet til å lære av og påvirke forskningens retning.

Strand ønsker ikke å gå inn på Høyres formulering om at man skal «stimulere institusjonene» til dette. Hun viser til at flere institusjoner allerede legger ut forelesninger digitalt.

— Dette er en trend som går naturlig av seg selv, og det er i institusjonenes interesse å dele og være åpen, mener Knutsdatter Strand.

Fakta

Et bedre Norge med digitalisering

En av storresolusjonene Høyres landsmøte vedtok i 2018.

Ett av punktene under kapittel 2. «Kunnskap skal være digitalt tilgjengelig for alle»:

  • Stimulere universiteter og høyskoler til å legge læringsmateriell fritt tilgjengelig på nett. Målet er å gjøre all undervisning på offentlige institusjoner digitalt tilgjengelig innen 2025.

Kilde: Resolusjonen

Organisasjon. Regjeringen deler ut støtte etter søknad til studentorganisasjonene hvert år. Denne sommeren er det fagskolestudentene som kan smile bredest når departementet har fordelt nær 8 millioner.