Krever internasjonal vurdering av norsk satsing på toppforskning

Hvordan satse best på langsiktige forskningsmiljøer er til hard debatt blant sentrale toppforskere og forskningsledere i Norge. Dagens ordning med sentre for fremragende forskning (SFF) sikrer forskningsmiljøene en støtte på ti år, før de igjen må konkurrere om nye midler.

Dette synes flere av Norges mest kjente toppforskerne er for kort tid, og de mener at hvis man bare organiserer støtten på denne måten, hindrer det framveksten av internasjonale toppmiljøer i Norge, og forklarer hvorfor vi per i dag har så få slike miljøer.

Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen og rektor på Universitet i Oslo, Svein Stølen, har tatt til motmæle. De understreker på sin side at det at miljøene og sentrene utsettes for konkurranse hvert tiende år kanskje ikke er det verste, og at dette også vil sikre at nye forskere og miljøer kan slippe til.

— En ressurskamp?

I et intervju med Khrono i forrige uke sa viseadministrerende direktør i Simula, Kyrre Lekve, blant annet at det etter hans syn er realiteten den at SFF-kontraktene i svært liten grad har bidratt til å etablere varige internasjonale toppforskningsmiljøer.

— Man oppnår takket være støtten fra Forskningsrådet en kritisk masse så lenge man er SFF, men miljøet ramler sammen og smuldrer opp når denne støtten forsvinner, sier Lekve og fortsetter:

— Tiltaket vi foreslår er ment for de ytterste få prosjektene og miljøene som man ser har en internasjonal kvalitet helt utenom det vanlige. Slike miljøer må sikres langsiktighet langt utover et tiårsperspektiv.

Stølen overrasket over Lekve

UiO-rektor Svein Stølen sier han er svært overrasket over disse uttalelsene.

— Jeg er svært overrasket over disse uttalelsene. Vi har mange eksempler på UiO som viser at dette ikke stemmer, sier Stølen og legger til:

— Det ser for meg ut som om dette egentlig er en debatt om ressursflyten mellom universitetene på den ene siden og institutter som ønsker sentrene ut av universitetene på den andre siden, og om hvem av oss som er best egnet til å drive virkelig langsiktig forskning på topp internasjonalt nivå.

— Internasjonal vurdering

Svein Stølen fortsetter med å slå fast at etter hans syn er det bare en måte å finne ut av hvem som har rett i sin argumentasjon og det er at det gjennomføres en evaluering av SFF-ordningen med internasjonal fagfolk.

— Vi må ha fakta på bordet, og det er viktig at det er internasjonale fagfolk som gjør denne evalueringen, understreker Stølen.

— Lekve sier jo at SFF-ene har gjort mye bra, men at problemet er at fagmiljøet smuldrer bort etterpå?

— Jeg så det, og det er jo nettopp det som ikke stemmer. Vi har mange eksempler bare på UiO på at det er det motsatte som har skjedd, svarer Stølen.

Stølen legger også til:

— Med tanke på de store egenandelene institusjonene selv legger inn i senterordningene vil jeg advare mot forhastede beslutninger. Denne ordningen er for viktig til å svekkes.

Sandberg utfordrer statsråden

I forrige uke fremmet Arbeiderpartiets Nina Sandberg en interpellasjon i Stortinget der hun nettopp spør minister for forskning og høyere utdanning, Iselin Nybø (V) om: «Hva vil statsråden gjøre for å bevare og utvikle toppforskningsmiljøene våre?»

Les også: Debatt om hva som skal til for å sikre best toppforskning

Vi spør Sandberg hva hun tenker om motargumentene fra Stølen og Røttingen.

— Jeg ser at det er ulike syn på dette i sektoren fra ulike ståsteder, og det er nettopp derfor vi trenger denne debatten, svarer Sandberg og fortsetter:

— Betingelsene for verdensledende forskning er et tilbakevendende spørsmål vi møter som utdanningspolitikere, og dette bør også drøftes i lys av oppdatert kunnskap og internasjonale erfaringer på området.

Sandberg understreker at hun mener dette taler for at Stortinget bør ta en prinsipiell debatt.

— Statsråd Iselin Nybø, som politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet, bør komme til Stortinget med en erkjennelse av at virkemidlene og måten vi har rigget oss på ikke er godt nok i dag, og med en formening om hvordan vi som nasjon best kan nå målene om verdensledende fagmiljøer i Stortingets langtidsplan.

— Diskuterer en SFF+

— Er Ap for en SFF+ ordning? Vil dere støtte det i en revidert utgave av langtidsplanen?

— Det er en mulig løsning vi vil diskutere. For det er for få norske forskningsmiljøer i front internasjonalt. Kortvarig finansiering er en medvirkende faktor til dette. Når Stortinget står foran neste rullering av langtidsplanen, er jeg interessert i statsrådens vurdering av og planer for dagens virkemiddelapparat, svarer Sandberg og legger til:

— Når Stortinget får planen til behandling, må vi kunne stole på at regjeringen har identifisert de største barrierene for måloppnåelse, og har klare anbefalinger til hvordan de kan overvinnes.

Sandberg legger også til at Arbeiderpartiet har drøftet vilkårene for toppforskning grundig i sin strategi for høyere utdanning og forskning, og de har blant annet lansert muligheten for et nytt post SFF-ordning som nok likner SFF+.

— Der foreslo vi å opprette et nytt virkemiddel for å skape varige toppforskningsmiljøer med grunnleggende forskning, forankret i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Slike satsinger på nasjonale toppforskningsmiljøer har vi også sett i andre land, sier Sandberg.

Reviderer langtidsplanen for forskning

I 2017 reiste Torbjørn Røe Isaksen og statssekretær Bjørn Haugstad rundt for å hente innspill til sitt arbeid med å revidere langtidsplanen for forskning.

Planen skal revideres ferdig denne våren og legges fram for Stortinget til høsten.

Se også: Alle høringsinnspill her

Etter jul har det i forskningsmiljøene særlig vært debatt rundt hvordan man best kan satse på fremragende forskning.

NTNUs Edvard Moser og Nils Christian Stenseth ved Universitetet i Oslo, skrev en kronikk i Aftenposten i 2017 om hvordan de mente man best kunne satse langsiktig.

I januar 2018 tok Forskningsrådets direktør, John-Arne Røttingen, opp tråden i et innlegg i Khrono.

Les også:

• Vil beholde konkurranse på fremragende støtte til forskning
• Kortsiktig fra Forskningsrådet om langsiktighet i toppforskning

Nå har debatten blusset opp igjen i Dagbladets spalter.