Kortsiktig fra Forskningsrådet om langsiktighet i toppforskningen

Publisert
Nils Chr. Stenseth og Edvard I. Moser vil ha tøffere evalueringer og muligheter for mer langsiktighet enn det Forskningsrådets direktør, John-Arne Røttingen signaliserer ønske om. Foto: OsloMet

Nils Chr. Stenseth og Edvard I. Moser vil ha tøffere evalueringer og muligheter for mer langsiktighet enn det Forskningsrådets direktør, John-Arne Røttingen signaliserer ønske om. Foto: OsloMet

Forskning. Nils Chr. Stenseth og Edvard I. Moser, mener Forskningsrådets direktør tenker for kortsiktig i sine synspunkter på fremragende satsing. Professorene anbefaler tøffere evalueringer.

Administrerende direktør i Norges forskningsråd (NFR), John-Arne Røttingen, har kommentert Regjeringens forslag til langtidsplan for norsk forskning (Khrono, 9. januar).

Det er oppsiktsvekkende at han mener at NFRs rolle er å tenke kortsiktig.

Gjennom ordningen med Sentre for fremragende forskning (SFF) støtter NFR de beste forskningsmiljøene. Problemet er at støtten varer kun i ti år.

Prorektor for forskning på NTNU, Bjarne Foss (Khrono, 15. januar) og daværende kunnskapsminister Henrik Asheim (Khrono, 3. november) er noen av dem som påpeker forskningens langsiktige natur og at ti år ikke er lang tid. Asheim sier at departementet derfor vurderer å gi mer langsiktig støtte til de aller fremste forskningsmiljøene, under forutsetning av at de kvalitetssikres jevnlig.

Røttingen er uenig i Regjeringens forslag om at de mest vellykkede SFF-ene skal kunne fortsette med støtte fra NFR ut over de første ti årene.

Han er bekymret for at det ikke skal være reell konkurranse om midlene, men NFR kan selv sette strenge krav.

Det er oppsikts-
vekkende at han mener at NFRs rolle er å tenke kortsiktig.
Nils Chr. Stenseth og Edvard I. Moser
Professorer, UiO og NTNU

Slik ordningen nå er, blir sentrene vurdert etter de første fem årene. Ingen SFF-er er blitt avsluttet etter denne midtveisevalueringen. Kanskje NFR har lagt listen for lavt.

Vår anbefaling er tøffere evalueringer.

De mest vellykkede SFF-ene bør kunne gå videre også etter ti år, for deretter å bli vurdert omtrent hvert femte år. Det gir en optimal langsiktig forutsigbarhet for de aller beste miljøene.

Dette vil naturlig nok utgjøre et meget lite antall sentre. Etappe-evalueringene må foretas av personer med solid erfaring, og de må være klar over at det tar tid å komme frem til forskningsmessige nyvinninger.

Røttingen vil at institusjonene tar ansvaret for den langsiktige forskningen i de mest vellykkede miljøene. Dessverre er realiteten at de ikke synes å evne dette. Med den selvstendighet universitetene skal ha, er det vanskelig å gjøre noe med det for både regjeringen og NFR.

NFR gjør en verdifull jobb med å starte nye SFF-er, men de er også i en unik posisjon for å videreføre de mest vellykkede forskningsmiljøene.

Vi håper direktøren i NFR deler dette standpunktet.

(Innlegget er først publisert i Aftenposten, gjengitt med tillatelse fra forfatterne.)

debatt

Har du noe på hjertet?

Send oss et debattinnlegg, en kronikk eller en meningsytring. Alle innlegg signeres med fullt navn og tittel.

Foretaksmodell. Professor Hans Petter Graver mener at forslaget om foretaksmodell må skrinlegges en gang for alle, men han har merket seg at de som ønsker en markedstilpasset universitetsmodell ikke ser ut til å gi seg.

Film. «Utøya 22. juli» klarer noe jeg nesten ikke trodde var mulig. Den skaper et monument over de ungdommene som var der, både de som ble drept og de overlevende. Den plasserer terroristen på sidelinjen. Og det er blitt en meget god film.