sykepleie ved uio

Tommel ned for master, men vil utrede alternativer for sykepleie

Universitetet i Oslo vil ikke legge ned sykepleiemiljø, men har ikke råd til master i klinisk sykepleie.

Reidar Finsrud
Reidar Finsrud
Publisert

Sist fredag hadde instituttrådet på Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo sin andre debatt om skjebnen til master i klinisk sykepleie, som universitetsstyret har vedtatt de skal opprette.

Saken skal videre til fakultetsstyret i mai og universitetsstyret i juni.

Fakta

Master i klinisk sykepleie, Universitetet i Oslo

  • Det er omtrent ett år siden universitetsstyret ved UiO vedtok å legge ned masterprogrammet i avansert geriatrisk sykepleie og i stedet etablere en ny master i klinisk sykepleie - AKS.
  • Programmet skulle i tillegg til mastergrad også lede fram til spesialiststatus som sykepleier.
  • Det har vært forsinkelser i oppstarten av programmet. Så langt er det derfor ikke tatt opp studenter.
  • Masteren skulle etableres i samarbeid med Lovisenberg diakonale høgskole, men for snaue to uker siden takket de nei.
  • Da fikk instituttrådet forslag om at masteren ikke skal opprettes, fordi instituttet ikke har råd på egen kjøl.
  • Instituttrådet diskuterte saken 24. og 27. mars.
  • Saken skal videre til fakultetet og skal sluttbehandles i universitetsstyret.
  • Den skal behandles i fakultetsstyret 12. mai og endelig i universitetsstyret i juni.

Se også: Her er uttalelsen fra rådet

Rådet endte opp med en lengre uttalelse der de poengterer at man ønsker å beholde det sykepleiefaglig miljøet ved instituttet, men at man samtidig erkjenner at instituttet ikke har økonomi til drifte denne masteren på egen kjøl.

Instituttet forsøkte å få til et samarbeid med Lovisenberg diakonale høgskole om masteren, men for snaue to uker siden sa Lovisenberg nei til et slikt samarbeid.

— Saken ligger i fakultetets hender

Hilde Wøien er intensivsykepleier og førsteamanuensis ved Avdeling for sykepleievitenskap ved instituttet. Hun deler sin arbeidstid mellom UiO og Oslo universitetssykehus.

— Det er fakultetet som har lagt premissene rundt denne masteren, og det er også de som sitter med nøkkelen for å løse saken, sier Wøien til Khrono.

Hun er ikke overrasket over rådets andre debatt om programmet, og hun skjønner at instituttet alene ikke ser hvordan de kan finansiere masteren.

— Vi blir da en kasteball i systemet, og det er instituttets økonomi som blir avgjørende. Det er jo universitetsstyret som har vedtatt å opprette denne masteren, derfor bør fakultetet ta ansvar, mener Wøien.

Hun trekker også fram flere andre forhold som hun mener er viktige for saken.

— For det første er masteren plassert i en svært lav finansieringskategori. Dette burde fakultetet løfte fram på et nasjonalt nivå, trekker hun fram.

Til dette med rekruttering trekker hun også fram at det var først 2. februar i år man fikk på plass en spesialistgodkjenning i allmen sykepleie.

— Dette vil ha betydning for framtidig potensial med tanke på rekruttering, understreker Wøien.

— Det eneste realistiske

Terje P. Hagen er leder på Institutt for helse og samfunn. Han sier til Khrono at innstillingen fra rådet var det eneste realistiske alternativet slik saken nå står.

— Men man utelukker ikke et samarbeid med andre parter om en slik master en gang i framtiden, og rådet legger vekt på at det sykepleiefaglige miljøet både skal utvikle en mastergradsutdanning og videreutvikle doktorgradsutdanningen, sier Hagen.

Han trekker fram at man vil se på om man kan finne andre modeller for en master enn AKS-masteren. Det kan for eksempel være en spesialisering innenfor en av de eksisterende mastergradene.

— Kunne dere ha bedt om ekstra penger fra fakultetet for å få dette til?

— Det har vi allerede spurt om og fått nei. Vi måtte eventuelt finansiere mastergraden innenfor ordinære rammer. Problemet er at mastergraden er beregnet til å koste 7-8 millioner per år å drive. De ordinære rammene gir oss 2-3 millioner i inntekter. Vi må da skjøte på om lag 5 millioner fra en instituttøkonomi der vi fra før har et akkumulert underskudd på 10 millioner. Derfor var denne innstillingen fra rådet det eneste realistiske, sier Hagen.

Hadde ønsket seg mer støtte

Line Kildal Bragstad er førsteamanuensis på instituttet.

— Det er det medisinske fakultetet som har lagt premissene for opprettelse av masteren, og vi i avdelingen har gjennom hele prosessen opplevd at de økonomiske argumentene har veid tyngre enn de faglige argumentene for opprettelse. Det er vel riktig å si at vi i avdelingen har opplevd manglende støtte fra fakultetet for de faglige argumentene, sier Bragstad.

Hun legger til:

— Faglig argumentasjon eksempelvis omkring UiOs samfunnsansvar i å tilby en slik utdanning har blitt møtt med økonomiske motargumenter. I tillegg skulle vi ønske at fakultetet hadde støttet miljøet og avdelingen ved eksempelvis å presse på for å få bytte finansieringskategori. Dette har ikke skjedd så langt, så vidt jeg vet.

— Vil ha flere alternativer fram

Kåre Moen sitter i instituttrådet og er førsteamanuensis på Avdeling for samfunnsmedisin og global helse på instituttet. Han forteller til Khrono i en epost, at slik han forstår rådets innstilling så tok rådet klart avstand fra formuleringen i sakspapirene om at hvis man ikke opprettet denne masteren så ville det sykepleievitenskapelige miljøet i praksis bli lagt ned.

Moen trekker også fram at instituttrådet poengterte at siden Lovisenberg hadde trukket seg fra samarbeidet, så må man gjøre et nytt planleggingsarbeid.

— I dette planleggingsarbeidet mente rådet at man, i tillegg til å legge alternative planer for et masterstudium i AKS, også burde se på andre muligheter/alternativer, skriver Moen.

Skal styrebehandles

Saken skal videre til fakultetet og skal behandles i fakultetsstyret 12. mai, før den skal sluttbehandles i universitetsstyret i juni.

Det er omtrent ett år siden universitetsstyret ved UiO vedtok å legge ned masterprogrammet i avansert geriatrisk sykepleie og i stedet etablere den nye masteren - AKS. Programmet skulle i tillegg til mastergrad også lede fram til spesialiststatus som sykepleier.

Det har vært forsinkelser i oppstarten av programmet. Så langt er det derfor ikke tatt opp studenter.

Instituttrådet ved Institutt for helse og samfunn ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo diskuterte den framtidige skjebnen til det sykepleiefaglige miljøet ved UiO både forrige tirsdag, men også fredag, 27. mars.

Stridspunktet fra sakspapirene

Ett punkt i notatet fra instituttleder Terje P. Hagen, som lå ved innkallingen til møtet tirsdag, skapte debatt både tirsdag og fredag, og i sin uttalelse tar rådet avstand fra formuleringen.

I notatet står det:«Konsekvensen av ikke å opprette AKS innebærer i praksis at vi legger ned det sykepleiefaglige miljøet ved UiO.»

Hagen på sin side presiserte til Khrono i forrige uke at det ikke blir riktig å si at man legger ned det sykepleiefaglige miljøet ved UiO, og at formuleringen i notatet sånn sett ble feil.

— Vi har jo sykepleiere på andre avdelinger, og forskning rundt omsorgstjenester og oppfølging av ulike pasientgrupper vil fortsette. Men det er riktig at på sikt vil den klinisk orienterte sykepleieforskningen trolig bli svekket, sa Hagen.