universitetet i oslo
Sterk kritikk av sykepleiekutt ved Universitetet i Oslo
Norsk Sykepleierforbund kaller det skandaløst at UiO vurderer å legge ned det sykepleievitenskapelige miljøet sitt. Skepsisen går langt i instituttets egne rekker.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), Lill Sverresdatter Larsen reagerer sterkt på at Universitetet i Oslo planlegger å legge ned masterprogram i sykepleie ved Det medisinske fakultet, slik Khrono skrev om nylig.
Ifølge UiOs egne papirer betyr et slikt vedtak at man «legger ned det sykepleiefaglige miljøet ved UiO».
NSF: Skandaløst
— Jeg er veldig overrasket, og jeg synes det er skandaløst å legge ned en slik utdanning. Dette er jo stikk i strid med politiske føringer og tydelige signaler fra blant annet helseminister Bent Høie, sier Larsen.
Hun trekker også fram at timingen er veldig spesiell.
— I forbindelse med den pågående koronakrisen er behovet for sykepleiere og spesialsykepleiere blitt veldig tydelig. Behovet for denne avanserte kompetansen er stort i dag, og det kommer til å være økende framover, sier forbundslederen.
Hun legger til at nettopp den type utdanning det her er snakk om også er løftet fram av både NSF og politikerne som en særlig viktig ressurs innen framtidens kommunale helse- og omsorgstjenester.
— Jeg er overrasket over den manglende forståelse for sitt eget samfunnsansvar som universitetet her viser, legger Larsen til.
Hun håper instituttrådet kjenner sin besøkelsestid og snur i saken på sitt møte fredag.
UiO kan snu
Instituttrådet ved Institutt for helse og samfunn ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo diskuterte den framtidige skjebnen til det sykepleiefaglige miljøet ved UiO tirsdag.
Instituttledelsen spurte i et notat til rådet:
«Vi ber om instituttrådets vurdering av om vi skal holde fast i fjorårets vedtak i Universitetsstyret om opprettelse av AKS eller om vi på grunn av manglende finansiering skal be fakultetet og universitetet om en varig omdisponering av studieplassene til andre programmer ved Helsam. »
Av notatet går det også fram at man har slitt med rekruttering til denne type mastere.
I siste punkt i notatet fra instituttleder Terje P. Hagen som lå ved innkallingen, heter det:
«Konsekvensen av ikke å opprette AKS innebærer i praksis at vi legger ned det sykepleiefaglige miljøet ved UiO.»
Ny debatt fredag
Instituttrådet hadde møte tirsdag. Og berammet et nytt møte førstkommende fredag.
I referatet fra møtet tirsdag heter det at rådet var omforent om at uavhengig av hva som skjer med opprettelsen av AKS så er det ikke noe ønske om legge ned det sykepleiefaglige-miljøet.
Ifølge referatet var et hovedpoeng at hvis AKS ikke etableres, så må det åpnes for en større diskusjon om hvordan fagmiljøet skal bestå innenfor instituttet.
I tillegg heter det i referatet:
- Rådet ga også innspill på at de opplever det problematisk at fakultetet ikke har lagt bedre til rette for å følge opp universitetsstyrets vedtak om å etablere AKS.
Det heter videre i referatet at rådet ikke klarte å konkludere i spørsmålet om det anbefaler en etablering av AKS eller ikke. Det trekkes fram at instituttet er i en krevende økonomisk situasjon, og man spør om det er økonomisk forsvarlig å etablere et nytt studieprogram, men det ble også påpekt at studieprogrammet vil kunne komplementere Helsams faglige bredde, og at det passer godt inn i satsningen på primærhelsetjenesten.
Fikk nei fra Lovisenberg i forrige uke
Instituttleder Terje P. Hagen, forteller til Khrono at møtet tirsdag i stor grad gikk med til oppklarende spørsmål og svar.
— Vi gikk gjennom prosessen siste halvåret, med særlig vekt på kommunikasjon innad i fakultetet, forteller han og fortsetter:
— Vår primære løsning har vært å etablere en dobbeltgrad, eller en samarbeidsgrad, med Lovisenberg. Dette ville redusert kostnadene ved å tilby AKS ved UiO. I slutten av forrige uke kom beskjeden fra Lovisenberg om at de takket nei til et slikt samarbeid.
Hagen mener i tillegg det ikke blir riktig å si at man legger ned det sykepleiefaglige miljøet ved UiO, og at formuleringen i notatet sånn sett ble feil.
— Vi har jo sykepleiere på andre avdelinger, og forskning rundt omsorgstjenester og oppfølging av ulike pasientgrupper vil fortsette. Men det er riktig at på sikt vil den klinisk orienterte sykepleieforskningen trolig bli svekket, sier Hagen.
— Vi er inne i en tid der behovet for sykepleiere og spesialistsykepleiere er høyt oppe på dagsorden. hva tenker du om at dere i slike tider legger ned en slik master?
— Det er ikke UiO som er den store leverandøren av sykepleieutdanning i Norge. Her er det snakk om 10 masterstudenter per år, sier Hagen.
— Det er også ledige plasser på andre AKS-programmer så dette har ingen effekt på den samlede rekrutteringen, legger han til.
Hagen forteller at de rekrutterte veldig godt til sine masterprogram på 80- og 90-tallet, men at situasjonen ikke er slik lenger.
— Før var det bare på UiO man hadde master i sykepleiefag. Vi utdannet mange her som gikk videre til høgskolene, hvor de igjen fikk etablert masterprogrammer. Vår utfordring ved masterprogrammet i dag er at vi ikke har grunnutdanning i sykepleie og derfor ikke klarer å rekruttere tilstrekkelig. Vi ser at sykepleiere som ønsker å bygge på med en mastergrad i svært stor grad søker seg tilbake til studiestedet der de tok sin bachelor, sier Hagen.
Skal styrebehandles
Saken skal videre til fakultetet og skal sluttbehandles i universitetsstyret.
Hagen forteller at instituttet skal gi en tilrådning til fakultetet før 30. mars. Saken skal deretter behandles i fakultetsstyret 12. mai og endelig i universitetsstyret i juni.
— Men det er veldig sjelden at innstillingen fra fakultetsstyret blir overprøvd i universitetsstyret, sier Hagen.
Han trakk også fram at fagforeningene vil bli involvert før behandlingen på fakultetsnivå.
Det er omtrent ett år siden universitetsstyret ved UiO vedtok å legge ned masterprogrammet i avansert geriatrisk sjukepleie og i stedet etablere den nye masteren - AKS. Programmet skulle i tillegg til mastergrad også lede fram til spesialiststatus som sykepleier.
Det har vært forsinkelser i oppstarten av programmet. Så langt er det derfor ikke tatt opp studenter.
— Benytter anledning
Per Nortvedt er sykepleier og professor emeritus i medisinsk etikk, ved UiO.
Han skriver i en kommentar til saken at Det medisinske fakultet ved UiO, sammen med avdeling for helsefag- interdisiplinær helseforskning, alltid har vært kritisk til et profesjonsrettet sykepleiestudium ved UiO.
— Og nå benytter de anledningen, med vikarierende argumenter om studentopptaket, for å legge det ned. Studentgrunnlaget varierer, det vet man, og det gjelder flere avdelinger ved Institutt for helse og samfunn, inkludert masterstudium i helsefag, internasjonal helse og så videre. Dette går på status, dessverre, skriver Nortvedt.
Han mener også at man ved eventuell nedleggelse legger ned det eneste studiet i sykepleievitenskap som også har en profil med grunnlagsforskning, i sykepleieteori, filosofi et cetera.
Han trekker fram at masterne eksempelvis ved OsloMet har en mer rendyrket klinisk profil, ikke en profil som også kan ivareta generell sykepleietenkning.
Tidligere instututtleder reagerer også
Marit Kirkevold er i dag instituttleder ved Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid ved OsloMet, men hun har tidligere vært instituttleder og avdelingsleder ved Institutt for sykepleievitenskap/Avdeling for sykepleievitenskap ved Universitetet i Oslo.
Hun har skrevet innlegg om den historiske utviklingen for sykepleie ved UiO, men presiserer at hun gjør det på egne vegne.
— Et fagmiljø som har vært et nøkkelmiljø innen sykepleie nasjonalt siden 1923 (og hadde 12 stillinger i medgift), og som UiO har vært vertskap for i 35 år, er nå i ferd med å bli utradert fordi Institutt for helse og samfunn ser muligheten for å spare 4,3 faste stillinger. Det er ingen faglige argumenter for nedleggelsen – kun rent økonomiske. Men det er altså kun småpenger å spare, skriver Kirkevold.
Kirkevold mener det er relevant å spørre seg om den egentlige grunnen til at miljøet nå søkes nedlagt er at skeptikerne, som ikke ønsket sykepleie velkommen til Det medisinske fakultet i 1993, endelig har klart å få sin vilje gjennom.
- Les også: Stor mangel på intensivsykepleiere
Kirkevold fortsetter:
— Det medisinske fakultets utradering av sykepleie er historieløst, reaksjonært og viser en ansvarsfraskrivelse som er hårreisende. Og det for å spare 4,3 faste stillinger. Imens er koronakrisen voksende og både den kortsiktige og den langsiktige samfunnsutviklingen viser at Norge kommer til å mangle svært mange sykepleiere i fremtiden.
Og til slutt:
— Universitetet i Oslo er i ferd med å beslutte at dette er en for dyr virksomhet for dem - 4,3 faste stillinger for dyrt.
Endringslogg:
27. mars 07.36: Vi skrev at instiuttledelsen innstilte på en nedlegging. Det er ikke korrekt og vi beklager dette. Men instituttrådet fikk et spørsmål om nedlegging. Debatten skal opp igjen i dag fredag 27. mars.
Nyeste artikler
Joakim er én av ti svensker som får stipend til EU-prestisjeskole. Norge har kuttet sine stipender
Har varslet behov for å kutte opp imot 100 årsverk. Kun åtte får tilbud om sluttpakke
Tilbake til penn og papir?
Hva vil vi med barnevernspedagogutdanningen?
Risikofylt forskning, pandemier og biovåpen
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Juss-nestor mener Kjerkols fuskesak må behandles på nytt
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024