SPRÅKRÅDET

To ord fra kunnskaps­sektoren er på listen over årets nyord. Kjønnsråte er et av dem

Tekstlikhet har vært et svært debattert ord og begrep i året som gikk, i politikken og i universitets- og høgskolesektoren. Men kan det samme sies om kjønnsråte? 

Det ringte noen bjeller om plagiat og politikere da Khrono spurte studenter om de har hørt om tekstlikhet. Til venstre Merita Lilleeng Grande, sammen med Inga Olivia Skaland Collett, begge studenter ved OsloMet.
Publisert Sist oppdatert

Hvert år i desember publiserer Språkrådet en liste med ti ord som har preget nyhetsbildet det siste året. 

Årets ord er beredskapsvenn, som er en du kan samarbeide med om beredskap. For eksempel kan det være en nabo som har plass til felles kriselager.

Men også kunnskapssektoren har bidratt til å utvikle det norske språket i år. 

— Det er i stor grad samfunnsutviklinga som avgjør hva slags nye ord som kommer inn i språket på ulike fagområder, og ikke minst hvor mange. Under koronapandemien fikk vi mange nye ord, ettersom situasjonen var ny og spesiell. I år ser vi at det har kommet inn færre nyord i språket, sier Åse Wetås, direktør i Språkrådet, i en pressemelding. 

Tekstlikhet, juks, plagiat? 

Et sentralt ord i årets nyhetsbilde er tekstlikhet. Så hva er det? Og hvor godt kjent er det?

— Jeg er ikke helt sikker på hva det betyr, men jeg har hørt om det. Er det plagiat? spør student Merita Lilleeng Grande. Medstudent Inga Olivia Skaland Collett tenker det har noe å gjøre med politikere som gikk av tidligere i år. 

De er begge inne på noe. 

Ofte kommer begrepene tekstlikhet og plagiat opp i sammenheng med mistanke om fusk, som med Sandra Borch og Ingvild Kjerkol. Begge måtte gå av som statsråder etter påstander om fusk i masteroppgavene deres. Sandra Borch gikk på dagen og innrømmet juks, mens Ingvild Kjerkol selv etter dommen fra Felles klagenemnd fastholder at hun ikke har jukset. Debatt har det uansett blitt.

I Khrono har det vært mye diskusjon om hvorvidt tekstlikhet, fusk og plagiat er det samme. Det har også vært diskusjoner om hvor grensen går for å kalle noe fusk eller plagiat. Språkrådet skriver at tekstlikhet «vil si at en tekst ligner på eller er helt lik en annen tekst, uten at det eksplisitt blir vist til originalteksten». Mange bruker også ordet tekstlikhet når det eksplisitt refereres til originalteksten. 

Ville gi navn til opplevelsen

Strengt tatt er ikke tekstlikhet et helt nytt ord, men bruken har blusset opp med sakene til Borch og Kjerkol, noe som gjør at det dukker opp på Språkrådets liste. Et ord som derimot er nytt, er kjønnsråte. Har studentene hørt om det?

— Noe som råtner … Det hørtes ekkelt ut, sier Grande. 

Det ringer noen bjeller hos studentene når Khrono forteller om ordets opphav. Studentsamskipnadene i Norge holdt i høst en konkurranse der studenter ble oppfordret til å finne et nytt navn for gonoré. Et navn som «høres mer ut som kjønnssykdommen faktisk oppleves», skriver SiO på sin nettside. Hensikten var at studenter skulle ta gonoré på alvor. 

Kjønnsråte var vinnerordet i konkurransen. 

Begge studentene vi snakker med, fikk med seg konkurransen da den pågikk, og de syns det var mange morsomme forslag til hva gonoré kan hete. 

— Jeg har tenkt mer på gonoré etter det, og blitt mer bevisst, sier Collett. 

Tidligere i år satte Oslo-studenter rekord i antall kjønnssykdomstester, og i høst doblet antall tester for gonoré og klamydia seg i Trondheim. Men om økningen er på grunn av ordet kjønnsråte, eller har andre forklaringer, er usikkert.

Powered by Labrador CMS