Debatt ● Helge Høivik
To endringer river og sliter i høyere utdanning
Vi må forandre for å bevare. Ellers vil markedet gjøre det for oss, skriver Helge Høivik.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
To betydelige samfunnsendringer river og sliter i høyere utdanning, — globalt og i Europa. Det første gjelder de nye språkmaskinene. Det andre er at dette nå får en europeisk vri.
Vi kommer selvsagt ikke utenom den lynraske utbredelsen av generativ kunstig intelligens, KI. Disse språkmaskinene er bygget på toppen av et nytt og omforent globalt medium. Det ble etablert med klient-tjener-teknologi fra 1980-tallet av. Men det ble først fart på sakene da Amazon åpnet opp sin online bokhandel for all slags handling og samhandling via World Wide Web fra 2006.
Generativ KI utnytter store språkmodeller (LLM — Large Language Models) som er trenet på utallige tekststykker og bilder som er samlet inn, — ja, nettopp fra WWW.
Opplæringen av maskinene resulterer i elektroniske koblinger som et (lite) stykke på vei etterligner hjernens nevrale mønstre. Har man først fanget inn slike og en stor ordbok, kan det hele kopieres over på PC-en eller en mobiltelefon. «Skravlebøtta» GPT4ALL er fritt tilgjengelig og kan lastes ned og installeres uten særlig erfaring.
Ved økende kjennskap til GPT-mekanismene kan språkmaskinene beordres til å produsere tekster som snur opp ned på tilvante undervisningsformer.
Som eksempel kan vi ta denne bestillingen (prompt) for å utvikle studentoppgaver i dataanalyse i sosialfag:
Du er en eksempelgenerator for datasett som gjenspeiler sosioøkonomiske og psykologiske forhold i et land. Sett opp mange ulike eksempler på slike datasett som er nyttige for å undervise studenter i sosialt arbeid om dataanalyse.
Her tar vi med to av de 20-talls (eller 100-talls) svarene:
Sosioøkonomisk datasett: Inntektsnivå, utdanningsnivå, yrke og boligforhold for ulike befolkningsgrupper i et land. Det gir et grundig bilde av sosiale forskjeller og ulikheter som kan påvirke menneskers livssituasjon.
Psykologisk datasett: Angstnivå, depresjonssymptomer, selvfølelse og mestringsstrategier blant ulike demografiske grupper. Det kan bidra til å identifisere risikofaktorer og behov for psykososial støtte.
Framfor at underviseren foreleser enveis om dette, — gjerne med de litt seige forsøk på å få spørsmål fra salen -, kan hun la studentene velge seg et tematisk område blant slike. Alene eller i grupper arbeider de med den digitale assistentlæreren for å utforske temaet, bygge opp datamatriser for uttesting i statistikkprogrammer som (det gratis) Rstudio. Derfra går de videre med finne reelle data fra tjenester som Mikrodata fra Statistisk sentralbyrå eller Survey-banken som håndteres av OsloMet i samarbeid med Sikt.
Vekten forskyves da fra reproduksjon av det leste og foreleste til logisk analyse, utprøving og — med faglærers opplæring og oppmuntring — samtalekunst rundt forståelse og framgangsmåter.
Språkmaskinene inngår nå livsvarige partnerskap med søkemaskinene der Microsoft etter utallige forsøk gjør Google rangen verdig. Søk blir mer som dialog for å finne ut av ting. Her et eksempel på engelsk:
How many university students are there in the world today?
Bing svarer med referanse til kilder som er brukt:
According to a paper published by UNESCO, together with the International Institute for Educational Planning and the Global Education Monitoring Report, the number of students in higher education globally more than doubled between 2000 and 2014 to 207 million (1). Today, there are around 220 million tertiary education students in the world, up from 100 million in 20002. By 2040, there will be nearly 600 million students enrolled in universities around the world (2)
I likhet med helsetjenester og det å bo har kostnadene til utdanning gått i taket. Prisen på stadig kraftigere utdannings-teknologi står stille eller går ned.
En slik manglende balanse handler ikke om lesebrett i skolen, men om antall lærere og hele universitets-institusjonen. Akademikere i det offentlige UH-systemet må kjenne sin besøkelsestid. Vi må forandre for å bevare. Ellers vil markedet gjøre det for oss.
Den andre store endringen er utviklingen av en digitalt multipolar verden. Det er særlig Europa som interesserer oss her siden man nok er på talefot med Den Store Allierte, men økende spenninger er til å ta og følge på. Det vakte en viss oppmerksom da det viste seg at amerikanerne avlyttet telefonen til den tidligere tyske forbundskansler Angela Merkel. Men storpolitikk ble det først med GDPR-reglene om personvern.
Kongressen i USA laget her et regelverk for at sikkerhetstjenesten kan personovervåke alle som bruker en amerikansk digital tjeneste. Det er dempet med administrative forordninger (presedential orders). Som en konsekvens har META/Facebook nå fått bot på 14 milliarder kroner for brudd på personvernet i Europa. Loven, som må fornyes høsten 2023, har så langt ligget fast.
I juni 2023 skal Europaparlamentet stemme over ytterligere lovgivning som på samme måte som GDPR vil vingeklippe alle, og særlig amerikanske, KI-selskaper. Dette åpner for utvikling av en modernisert europeisk dataindustri generelt, og ulike KI-løsninger spesielt. Det er nok noe av hensikten.
For europeisk og norsk akademia vil dette trolig ha som konsekvens at vi må bygge om fra svakt sikrede systemer (som Canvas fra Instructure). Men det vil også bli stort behov for å bygge ut forsvarlige digitale kunnskapssystemer. Det vil merkes i utviklingsprogrammer og oppmerksomhet rundt det å etablere en europeisk — og norsk — digital faglitteratur som er grunnlaget for digitale lærerassistenter.
