Flere forskere - for svak kvalitet
Selv om Norge får stadig flere forskere er kunnskapsministeren bekymret for kvaliteten.
Publisert
Oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen la frem Forskningsbarometeret og Tilstandsrapporten for universiteter og høyskoler onsdag formiddag. Rapporten tar for seg utviklingen i norsk forskning og ved norske universiteter og høyskoler.
Dårligst i Skandinavia
Norge er svært attraktivt for utenlandske forskere, ifølge Forskningsbarometeret. På ti år har antallet utenlandske forskere økt med 50 prosent. I næringslivet er tilsvarende økning 96 prosent.
Da Røe Isaksen la frem tallene la han vekt på at dette er en god tilbakemelding til norske forskningsmiljøer, samtidig som at man må ha et mål om at flest mulig av disse forskerne ønsker å bli i landet.
Røe Isaksen er bekymret for kvaliteten på forskningen. Forskningsbarometeret viser at norske forskningsartikler brukes langt mindre enn artikler fra svenske og danske institusjoner. Samtidig siteres norske universiteter mer enn verdensgjennomsnittet.
— Dette understreker behovet for en langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Om vi skal lykkes med å hevde oss blant de aller fremste, må vi konsentrere satsingen vår om de områdene, sier Røe Isaksen og peker på at de store universitetene ikke klarer å hevde seg mot de beste skandinaviske institusjonene.
LES OGSÅ:
Første år med publiseringsnedgang
Antallet publiseringspoeng i universitets- og høyskolesektoren sank med 1,6 prosent fra 2012 til 2013. Publiseringen har økt kraftig de siste årene, men det har også antall faglige ansatte i sektoren.
2013 er første år med nedgang siden publiseringsindikatoren ble innført i 2004.
Også de mindre norske institusjonene har utfordringer, ifølge kunnskapsministeren. Tilstandsrapporten viser at de sliter med å tiltrekke seg studenter, at forskningen har begrenset betydning og at de får lite finansiering fra Forskningsrådet, EU og næringslivet. Røe Isaksen mener dette viser behov for en grundig gjennomgang av strukturen av universiteter og høyskoler.
Vekst skyldes utlendinger
Realverdien av midlene universitetene og høyskolene henter fra Forskningsrådet, er lavere i 2013 enn fire år tidligere. Midlene til sektoren går hovedsaklig til UiO, NTNU og UiB.
«Kvaliteten på publiseringen ved universitetene har bedret seg lite de senere årene og den ligger lavere enn ved særlig danske, men også svenske universiteter», heter det i tilstandsrapporten.
Selv om 1524 personer utgjorde et rekordhøyt antall disputaser, skyldes veksten i doktorgrader stor grad utenlandske statsborgere. Spesielt gjelder dette innenfor teknologi der utlendinger utgjør 65 prosent av doktorandene.
Les også:
(De uavhengige universitets- og høgskoleavisene Khrono, På Høyden i Bergen, Universitetsavisa i Trondheim, Uniforum ved Universitetet i Oslo og Panorama ved Høgskolen i Molde samarbeider om dekningen av Tilstandsrapporten i høyere utdanning. Det kommer flere saker i løpet av dagen.)
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!