Klimaforsker blir «skygget» på nettet: — Demotiverende

«Jeg er en av mange som jevnlig får ufine tilbakemeldinger etter offentlige uttalelser om klimaendringer. Det er aldri behagelig. Verre er at jeg kjenner flere dyktige kommunikatorer - både i mitt eget og andre felt - som har trukket seg tilbake fra offentligheten uten å gjøre et nummer av det».

Slik innleder klimaforsker Bjørn Samset en Facebook-kommentar under saken om Alexander Sandtorv som nå skjuler telefonnummeret sitt og stenger sine sosiale medie-kontoer.

Han jobber til daglig som seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning, og er ofte å se i spaltene til Morgenbladet, samt i andre medier, tidsskrifter og bøker.

Som Sandtorv fortalte i Khrono kan prisen man betaler for å drive forskningsformidling være høy. Som en profilert klimaforsker har Samset også opplevd utfordringene som følger ved å være en synlig person i offentligheten.

— Jeg har, heldigvis, unngått trusler, men formidlingen min har blitt sammenlignet med propagandaen til nazi-Tyskland. Jeg har også blitt anklaget for uredelighet, som for oss forskere er mest alvorlig, sier Samset.

Støtteerklæringene til Sandtorv har vært mange på sosiale medier. Flere takker ham for å stå fram og snakke om problemstillingen.

Blir «skygget» på nettet

CICERO-forskeren opplever at å være synlig i offentligheten skremmer mange unge forskere. Det synes han er synd.

— Jeg vet om unge forskere som sier at dette ønsker jeg ikke å utsette meg for, og trekker seg tilbake på samme måte som Alexander. Selv om det er opp til hver enkelt og jeg har forståelse for det, synes jeg det er veldig synd at ikke flere driver med formidling.

En konsekvens av å være synlig, er personer som «skygger» ham på internett, forklarer Samset.

«En ekstra utfordring er at slike tilbakemeldinger ikke bare kommer i kjølvannet av et intervju eller en kronikk, men har en lang hale i tid. Forskere får fort «skygger» på sosiale medier som kommer med negative kommentarer på så å si alt som postes. Det er demotiverende på en annen måte enn et høyt, men mer kortvarig trykk etter en spesiell sak», skrev han i Facebook-kommentaren.

— Det er egentlig det mest slitsomme. Når det er motargumenter av den vanlige typen, vet jeg hva jeg skal svare. Men den typen stråmannargumentasjon, som at jeg er kjøpt og betalt, at jeg ikke er en ekte forsker - det sliter mer på meg enn et kommentarfelt under en sak.

Les også: Myten om forskere som bare kommuniserer til sine egne

Håper å inspirere andre

Samset forklarer at han er heldig som ikke tar tilbakemeldingene altfor tungt. For ham er det viktig å være synlig og delta i klimadebatten av to grunner:

— Den første grunnen er rent egoistisk. Å tvinge meg selv til å forklare og fortelle er utrolig lærerikt for meg. Den andre og viktigste grunnen er at vi må gjøre noe raskt om vi skal få ut godt utfall, og det krever at vi alle har kunnskap om klimakrisen. Klimaendringene kommer til å løpe i hvert fall til 2070, som betyr at det vil trengs klimakommunikasjon minst i resten av min karrière. Ved å være synlig håper jeg å inspirere andre til å være det og.

Han mener et grunnleggende spørsmål er hvilken verdi forskere setter på kommunikasjon.

— Satt på spissen er forskning verdiløs før den har blitt kommunisert i en eller annen form, enten det være seg i en fagartikkel, i foredrag eller direkte til beslutningstakere. Samtidig er det viktig å huske på kommunikasjonen til folk flest. Skal vi få skattebetalernes penger, må vi skape en forståelse for hvorfor vi gjør det vi gjør, sier Samset.

Les også: Hvordan skal forskerne snakke til folk som ikke tror på det vi sier

— Må bli flinkere til å støtte hverandre

— Klimaforskere har vært i stormen lenge. Er dere flinkere til å støtte hverandre enn andre fagmiljøer, tror du?

— Ja, jeg tror det. Samtidig er det også noen klimaforskere som mener at man skaper problemer for seg selv ved å uttale seg. Jeg er ekstremt uenig, men jeg forstår hva de sier. For forskere som ønsker å drive faget videre, er det bare slitsomt å forholde seg til, sier Samset.

Samset tror ingen av problemene kan unngås slik sosiale medier er i vår tid, men god støtte fra kommunikasjonsmedarbeidere og forståelse fra kolleger er viktig.

— Et helt sentral poeng er å ha forståelse, og backing, fra miljøet rundt seg. Hvis man blir stående alene blir det tungt, og man forsvinner fort fra offentligheten. Vi kan bli mye flinkere til å støtte hverandre som kolleger, trene på kommunikasjon og vise forståelse for hvor vanskelig det kan være.

Les også: Hjelseth og Tjora vil at flere akademikere skal bli som dem