Tidsskrifter kastes ut av Plan S — bommer på mål om åpen publisering

Brussel (Khrono): En rekke vitenskapelige tidsskrifter sliter med å oppfylle mål om en årlig økning i andelen artikler som publiseres med åpen tilgang, også kjent som Open Access (OA). 

Det viser ferske tall fra Coalition S, som står bak Plan S. 

Etter at planen trådte i kraft ved inngangen til 2021, må all forskning finansiert av koalisjonsmedlemmene, deriblant Norges forskningsråd og EU, publiseres åpent. 

Som et ledd i overgangen til åpen publisering har Coalition S en ordning med overgangstidsskrifter. Hele 2326 tidsskrifter deltar i ordningen. Nå kastes flertallet av dem ut, fordi de ikke oppfyller kravene de har forpliktet seg til.

Forplikter seg til økning

Tidsskriftene forplikter seg til en årlig økning i andelen åpen publisering på minst fem prosentpoeng i absolutte og 15 prosent i relative tall, fra år til år. I tillegg forplikter de seg til å gå over til full åpen tilgang når andelen har nådd 75 prosent.

Det kommer dessuten med en tidsfrist. Etter 2024 er det slutt, innen da må tidsskriftene ha gått over til åpen publisering, om de vil sikre seg midler fra Coalition S-medlemmene. 

Den samme tidsfristen er satt for overgangsavtaler med forlag, såkalte «publiser og les»-avtaler. Norge har inngått en rekke slike avtaler, blant annet med storforlagene Springer Nature, Elsevier, Wiley og Taylor & Francis. 

Når det gjelder overgangstidsskriftene viser en gjennomgang av strategisjef Robert Kiley i Coaliton S at de fleste ikke når målene.

• 26 av 2326 tidsskrifter gikk over til full åpen publisering fra nyttår.
• 695 tidsskrifter oppfylte målene og fortsetter i ordningen.
• 1589 tidsskrifter oppfyller ikke kravene og fjernes fra ordningen.
• De siste 16 tidsskriftene fjernes av andre grunner, blant annet fordi de ikke lenger utgis.

Les også

Redaktører og flertall i redaksjonsråd trekker seg

Færre enn året før

Med andre ord er det bare 30 prosent av tidsskriftene som oppfyller målene om en årlig økning, mens bare én prosent har gått over til full åpen tilgang. 

Tallene viser dessuten at de fleste tidsskriftene ikke er i nærheten av 75 prosent åpen publisering. Hele 25 prosent har en andel på ti prosent eller mindre.

Da Kiley for ett år siden gjorde opp status for det første året etter at Plan S trådte i kraft, kunne han også konstatere at de fleste tidsskriftene ikke nådde målene.

les også

Her er USAs «plan s»

— Det er kanskje forståelig, med tanke på at modellen med overgangstidsskrifter er ny og det kan ta sin tid før den er fullt ut etablert, skrev Kiley den gang. Han  varslet at de aksepterte avvikene for det første året, men advarte om at de året etter ville sette hardt mot hardt og kaste ut de som ikke oppfylte kravene.

Til tross for at modellen er ett år eldre, viser tallene at det i år er enda flere som ikke oppfyller kravene. Det første året var det 44 prosent som nådde målene, en større andel enn året etter. 

Noen lykkes bedre

Kiley mener likevel tallene for 2022, sammenlignet med 2021, med tydelighet viser at «overgangen til åpen publisering har startet».

Det er store forskjeller mellom de 16 forlagene som er med i ordningen. Sju av dem nådde alle målene. Disse utgir riktignok bare 26 overgangstidsskrifter, men Kiley slår fast at forlag utgitt av forskningsmiljøer ser ut til å lykkes bedre i å nå målene enn større kommersielle forlag. 

Av de store forlagene har Springer Nature flest tidsskrifter i ordningen, hele 1721, men 77 prosent av disse når ikke målene og kastes ut.

For forlagsgiganten Elsevier, som har langt færre tidsskrifter i ordningen, er det 63 prosent som ikke når målene. På den andre siden når 94 prosent av overgangstidsskriftene som utgis av BMJ og 62 prosent av de som utgis av Cambridge University Press målene,

les også

Stryker et av verdens største fra listen over godkjente tidsskrifter

— At så mange titler ikke var i stand til å nå målene om en vekst i åpen publisering, tyder på at det for noen utgivere er usannsynlig at overgangen til full og umiddelbar åpen publisering vil skje innen rimelig tid. Siden Coalition S forsøkte å oppmuntre til en tidsbegrenset overgang, ser beslutningen om å avslutte dette programmet ved utgangen av 2024 som velbegrunnet, skriver Robert Kiley.